Ledestjerne Vanessa Brall har startet opp og leder organisasjonen Grønn Framtid i Tromsø.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

Vanessa Brall (30) tar imot i stuen der hun bor, litt utenfor Tromsø sentrum, og begynner like godt med å stille noen spørsmål selv:

– Hvorfor holder vi oss med et så stort kjøttkonsum? Hvorfor snakker vi så lite om for eksempel merverdiavgift på frukt og grønt, når alle vet at det er bra å spise frukt og grønt, og at vi gjør det for lite? Hvorfor er kjøtt lettere tilgjengelig i for eksempel skolekantiner?

Hun smiler, kanskje litt av seg selv og sitt eget engasjement – et engasjement som nå også har gjort henne til en av 2023s ledestjerner i D2.

– Det skyhøye kjøttforbruket er ikke bra for klimaet, det er ikke bra for folkehelsen, og det gir dårlig dyrevelferd, fortsetter hun.

– Jeg skal ikke påstå at mer plantebasert mat er løsningen på alle disse problemene alene, men det er en veldig, veldig viktig bit av det. Og når vi har forskningen og kunnskapen, da har vi også et ansvar for å gjøre noe.

Vi spiser i dag dobbelt så mye kjøtt som vi gjorde i 1950-årene. Kjøttforbruket er ikke bra for klimaet, det er ikke bra for folkehelsen, og det gir dårlig dyrevelferd

Tilbake til 1950-årene

Vanessa Brall stiftet i 2016 den ideelle organisasjonen Grønn Framtid, som jobber for et mer plantebasert kosthold, men uten at det nødvendigvis knyttes til vegetarianisme eller veganisme. Hjemme i Tromsø har Brall også vært med på å etablere Nord-Norges første vegetarmatfestival, Tromsø VegFest, som i fjor ble arrangert for andre gang. D2s ledestjernejury trekker blant annet frem hennes arbeid «for å fremme bærekraftige matvaner på systemnivå».

– Vi spiser i dag dobbelt så mye kjøtt som på 1950-tallet, sier Brall og viser til FNs matvareorganisasjon og at 14,5 prosent av verdens klimautslipp kommer fra husdyrhold.

– I tillegg til klimautfordringer kan en hel rekke helseutfordringer også knyttes til industrielt dyrehold, sier Brall, som mener at både politikere og næringsliv må gjøre en større innsats.

– Og så kan så klart du og jeg også bidra til dette.

Et av prosjektene Brall jobber med i Grønn Framtid, som har fått støtte av Helsedirektoratet, dreier seg om å få mer plantebasert mat inn i norske skolekantiner. Gjennom organisasjonen holder Brall også tverrfaglige kurs for mat- og restaurantfaglærere landet rundt.

– I norske kantiner spises det totalt over 1,1 million måltider hver eneste dag, påpeker hun.

– Det er store tall det er snakk om – og dermed også et stort potensial. Hvis vi, som en forholdsvis liten organisasjon, i samarbeid med politikere og næringsliv kan klare å endre titusenvis av måltider, vil det kunne utgjøre en betydelig forskjell.

Løsninger

Hun er utdannet bibliotekar, og det var slik hun havnet i Norge for åtte år siden: Etter å ha vokst opp i den vesle byen Sontra sentralt i Tyskland, søkte hun seg til Norden da hun skulle ha praksisperiode i bibliotekfag.

– Jeg søkte i både Sverige, Island, Danmark og Norge. Så det var egentlig litt tilfeldig at jeg havnet her i Tromsø.

Hun kikker ut av vinduet.

– Faktisk likte jeg meg ikke så godt her i begynnelsen.

– Hvorfor ikke?

– Jeg følte at det var så langt unna alt. Helt på tampen av verden, liksom. Men så snudde det heldigvis.

Etter opphold på Østlandet og i Bergen er hun i dag ansatt i Grønn Framtid og som bibliotekar ved Tromsø bibliotek.

– Og da jeg kom tilbake hit for å bo her, hadde jeg jo veldig, veldig lyst.

– Hva er det du helst viser frem?

– Den fine naturen, så klart. Det er utrolig vakkert. Bare en sånn ting som å kunne plukke blåbær, det er en ganske naturlig ting i Norge, men ikke nødvendigvis i Tyskland.

Jo mer jeg gravde i tematikken, desto klarere ble det for meg hvor viktig det er å gjøre noe med nettopp industrielt dyrehold – og hvor lett det faktisk er å gjøre noe med. Det finnes løsninger!

By i land

I Tyskland vokste hun opp i det hun beskriver som nokså landlige omgivelser, men likevel omgitt av byer.

– Jeg kan ikke si at det er midt i ingenting lenger, selv om jeg opplevde det sånn som barn.

Faren var dataprogrammerer, moren var hjemmeværende.

– Når begynte du engasjere deg?

– Jeg begynte å engasjere meg i Tyskland, men strevde litt med å finne en måte å gjøre det på.

Hun tenker litt.

– Noe av det handler nok også om at jeg egentlig er en litt tilbaketrukket person og ikke liker så mye oppmerksomhet. Men så fant jeg min vei.

– Hva var det du først ble opptatt av?

– Det første jeg ble opptatt av, var dyrevern og industrielt dyrehold – og hvilken betydning det har for samfunnsproblemer vi har i dag. Det ble på en måte inngangsporten. Gjennom engasjementet for dyrevern oppdaget jeg også sammenhengen det har med klimakrisen. Jo mer jeg gravde i tematikken, desto klarere ble det for meg hvor viktig det er å gjøre noe med nettopp industrielt dyrehold – og hvor lett det faktisk er å gjøre noe med. Det finnes løsninger!

– Løsningen er mindre kjøttproduksjon?

– I hvert fall ikke så intensiv kjøttproduksjon som vi har i dag. Grønn Framtids mål er 50 prosents reduksjon i animalske produkter. Hvis bare noe av det vi allerede har gjennomført i norske kantiner og restauranter, kan bli gjennomført på litt større basis, vil vi være et godt stykke på vei.

Gøy med plantebasert

Helst vil Vanessa Brall gjøre noe med vårt totalkonsum av kjøtt, men for henne er det ikke et spørsmål om enten eller.

– Jeg spiser plantebasert nå, men jeg synes ikke at det er det som er det viktigste. Det viktige er å forandre systemer, sier hun.

– Jeg spiste jo kjøtt før. Og for min del var det heller ikke sånn at jeg ikke likte smaken av kjøtt, snarere tvert imot.

Grønn Framtid er relativt liten. En håndfull mennesker er engasjert på fast basis, og organisasjonen har knyttet til seg frivillige over hele landet.

– I fjor, under Tromsø VegFest, hadde vi 40–45 frivillige i sving, det hadde aldri gått uten dem.

Hun forteller om foredrag og kokkekurs og kid’s corner, og «masse god mat, selvsagt».

– Vi forsøkte å engasjere alle, vise alle hvor gøy det kan være å spise mer plantebasert mat. Fem minutter før alt skulle begynne, kikket jeg inn og oppdaget at det var kommet overveldende mye folk – jeg kunne nesten ikke tro at alle disse menneskene var her på grunn av festivalen. Men folk er interessert i dette, det var deilig å se – men det betyr jo at det nå må tilrettelegges for det også ellers i samfunnet.

Mer enn salat

Neste år skal VegFest utvides også til Bergen. Vanessa Brall er ellers travelt opptatt med å inngå samarbeidsavtaler med kantiner landet rundt, hun holder både kurs og foredrag, og har sammen med kollegene i Grønn Framtid etablert Grønn stjerne – Norges eneste sertifiseringsordning for kantiner og restauranter med vekt på plantebasert mat.

Men tempoet kan være litt lavt, synes hun.

– Det går jo for sakte med forandringer. Når jeg reiser hjem til Tyskland, kan det av og til føles som å reise til fremtiden. Når jeg går rundt i butikkene der, er plantebasert mye mer tilgjengelig.

Hun peker mot en kokebok som ligger på bordet foran henne.

– Det finnes jo så mye digg plantebasert mat! Det er så mye mer enn … salat.

Hun kikker opp igjen.

– Men det krever jo at man lærer seg noe nytt. Både for kantinepersonell og privatpersoner kreves det at man også tenker litt annerledes. Og hvis du ikke får den kunnskapen, blir alt mye vanskeligere, og du havner lett på kokte grønnsaker – og da blir det en dårlig opplevelse for alle, og alt går feil vei.

Motstand møter hun nok av, sier hun. Det typiske, ifølge Brall, er at folk spør: «Ja, men hva med bacon?»

– Mange er opptatt av bacon?

– Ja, tydeligvis. Det er et spørsmål jeg har fått mange ganger. «Hvis dere jobber for plantebasert mat, kan jeg ikke spise bacon, da?» Jo, det kan du faktisk. For vi jobber for 50 prosents reduksjon av animalske produkter, ikke 100.

Tidligere i år gikk daværende landbruks- og matminister Sandra Borch ut i Dagbladet med senterpartikollega Geir Pollestad, nåværende landbruks- og matminister. Hun sa: «Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag. Det må alltid være kjøtt eller fisk». På direkte spørsmål i Stortinget fra MDGs Une Bastholm, innrømmet Borch imidlertid at også kjøttfri ostepai kan være middag.

Slikt rister uansett Brall bare på hodet av.

– Det er jo ganske trist at politikere av så høy rang uttaler noe sånt. Som landbruksminister jobber du jo ikke bare for kjøttbønder, du jobber også for grønnsakbønder. Jeg tror Borch vet veldig, veldig godt at vegetarmat også er mat, men dette er vel noe som skaper oppmerksomhet, å snakke på den måten der.

I kantiner møter Brall ofte motstand i starten, forteller hun, før det løsner.

– «Er det ikke veldig vanskelig? Er det ikke veldig dyrt? Tar det ikke veldig lang tid?» Men etter en kursdag, som gjerne avsluttes med at vi lager mat og spiser sammen til slutt, så hører vi gjerne: «Oi, jeg hadde ikke trodd at dette skulle bli bra, men dette har jeg faktisk lyst til å lage neste uke igjen.» Jeg ser hvordan det snur i løpet av dagen, fra skepsis til begeistring. Og det gir håp.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.