– Jeg foretrekker å bli kalt hjemaktivist fremfor boligaktivist, sier Hanna Asefaw, og nipper til en chai latte med havremelk i sofaen på kaffebaren på Grünerløkka i Oslo.
Hun forklarer:
– Når vi sier at alle har rett til trygge og gode hjem, så innebærer det mer enn boligene våre. Trygge hjem handler også om varig fred, god luftkvalitet og tilgang til rent vann.
I 2020 etablerte hun aktivistkollektivet Reduser Husleia, som startet en offentlig samtale om at bolig skal behandles som en menneskerett og ikke en vare i et marked.
Fakta: Hanna Asefaw
Født i 1995.
Bor på Vålerenga i Oslo.
Aktivist, scene- og skrivekunstner og samfunnsgeograf.
Startet aktivistkollektivet Reduser Husleia, som også driver instagramkontoen @min_drittleilighet.
Reduser Husleia mottok prisen «Årets stemme» av Natt&Dag i 2020.
Det må settes et husleietak med makspris per kvadratmeter, og hus som ikke er i bruk, skal kunne benyttes som bolig av hvem som helst, er blant sakene kollektivet kjemper for. De ønsker også bedre regulering av boligmarkedet for å få ned utleieprisene og jobber tett opp mot politikere.
På instagramkontoen @min_drittleilighet dokumenterer og synliggjør kollektivet sjokkerende boforhold for unge leietagere:
«Luftfuktighet mot 88 % og svertesopp. Fikk redusert helsetilstand og flyttet ut. Utleier nekter å tilbakebetale depositum», skriver en student under et bilde av en hybel full av mugg og råte.
«Kjøleskap lekker, vaskemaskin lekker vann så hele badet blir fylt når man bruker den. Vaktmester er nesten umulig å få tak i», skriver en annen.
– Det er sykt mange drittleiligheter som leies ut til useriøse priser, og vi har også hørt skrekkhistorier om folk som er blitt kronisk syke grunnet bomiljøet og unge jenter som tilbys lavere husleie hvis de deler seng med utleier, sier Hanna Asefaw.
Til aksjon. – Det er sykt mange drittleiligheter som leies ut til useriøse priser, sier ledestjerne Hanna Asefaw.
Rekordhøye leiepriser
Da hun tok initiativet til Reduser Husleia under den første korona-nedstengningen, bodde hun fremdeles hjemme hos moren og faren på Bjerke i Oslo, for å spare penger mens hun studerte samfunnsgeografi og arbeidet med kunst.
Samtidig så hun hvor tungt jevnaldrende venner, kolleger og bekjente slet på utleiemarkedet. De fikk korttidskontrakter, plutselige leieøkninger og prisen sto sjelden i forhold til standarden.
Da pandemien kom, befant mange av disse seg plutselig i en utfordrende økonomisk situasjon, og selv om etterspørselen etter leiligheter sank, forble prisene høye.
«Her må noe gjøres», tenkte Asefaw, og initierte et opprop.
– Under pandemien var det mye snakk om dugnadsånd og at «alle måtte bidra i den store dugnaden». Men hva med utleierne? Har ikke de også et ansvar for å delta? Derfor laget vi et utkast til et brev som leietagerne kunne sende til sine utleiere, der de enten kunne be om frys av husleien eller en reduksjon. Vi måtte synliggjøre at høye husleier er et stort problem.
I januar i år skrev DN at det aldri er målt høyere leiepriser i Norge.
Snittprisen for å leie i Norge steg med 7,5 prosent i fjerde kvartal i fjor. I Oslo kostet det ved årsskiftet i snitt 16.011 kroner i måneden å leie en bolig, viste tall fra Husleie.no.
– De høye leieprisene er en kjempeutfordring, sier Hanna Asefaw.
Hun mener prisstigningen er et symptom på at leiemarkedet ikke fungerer.
– Det gjør det vanskelig for folk å få et trygt sted å bo, og er et bevis på at det er behov for et ikke-kommersielt boligmarked, altså at det ikke er noen som tjener på andres behov for et hjem, for eksempel utleieleiligheter eid av en stiftelse.
Men er det en menneskerett å ha råd til å bo midt i Oslo sentrum?
– Ifølge FN-konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er det faktisk en menneskerett å bo i forsvarlig avstand til jobb. Må man pendle flere timer hver dag fordi man ikke har råd til å bo nær jobben, vil det på sikt utvikle seg til et samfunnsproblem.
Kjemper mot boligspekulanter. Det er ingen menneskerett å tjene på våre behov for å leve, mener Hanna Asefaw.
«Kunstpoteten»
Allerede fra barndommen av var Hanna Asefaw opptatt av hva hjem betydde.
Moren og faren hennes måtte begge flykte fra krigen i Eritrea på slutten av 1980-tallet. De traff hverandre i Norge og fikk tre døtre. Hanna Asefaw ble født på Grünerløkka, ikke så langt unna kafeen hvor hun nå sitter og drikker te, og tilbrakte sine første år i en kommunal leiegård der.
Senere flyttet familien til bydel Bjerke, stedet hun primært vokste opp og bodde frem til nylig. Her la hun raskt merke til de store sosiale forskjellene innad i bydelen. På skolen hennes var det vanlig at klasser ble delt etter adresse.
– Dette er ganske vanlig praksis for å sørge for at skolebarna har noen å slå følge med til og fra skolen. Men når man gjør det på et sted som har så hyperlokaliserte og store forskjeller som Bjerke, da får det noen interessante følger, sier hun og illustrerer med et eksempel:
En fellesfrokost i A-klassen og B-klassen ble som to ulike verdener, «med fullt av fruktfat i A-klassen, hvor de fleste bodde i hus, og First Price potetsalat i B-klassen, hvor de fleste bodde i blokk».
Selv gikk hun i B-klassen og bodde i blokk.
Fakta: Ledestjerner 2024
D2 og Dagens Næringsliv løfter frem ledestjerner som gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper bidrar til å gjøre verden litt bedre.
I 2024 vil D2 presentere en ny ledestjerne i måneden, med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og tett knyttet til arbeidsliv, innovasjon og karriere. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan være ledestjerne.
Har du tips til noen som bør være ledestjerne? Send innspill til ledestjerner@dn.no.
LEDESTJERNER presenteres i samarbeid med Ragn-Sells. PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.
– Oppveksten min og det å tilhøre flere kulturer har påvirket måten jeg uttrykker meg kunstnerisk på, både det å ha tilgang til flere muntlige og skriftlige språk, men også kunstneriske språk som akrobatikk, sang og dans. Det var alltid mye eritreisk sang og musikk hjemme hos oss, og jeg har sett hvor samlende kunst kan være i folkelige bevegelser, sier Asefaw.
Nylig fikk hun et toårig kunstnerstipend fra Kulturrådet for å jobbe som frilanskunstner på heltid. Også utdannelsen som samfunnsgeograf trer tydelig frem i virket hennes:
– Et kritisk perspektiv på ting er viktig, synes jeg, og noe av det viktigste jeg sitter igjen med fra studietiden, er evnen til å se sammenhenger – for eksempel hvordan det private og personlige henger sammen med det strukturelle.
– Hvem er dine største forbilder?
– Jeg er en kollektivist og ser mer opp til sosiale bevegelser og fellesskap enn enkeltpersoner. Blant annet ser jeg svært mye opp til den kurdiske og eritreiske frigjøringsbevegelsen, samt arbeiderbevegelsen.
Rettferdige hjem
Hun har ingen planer om å gi seg med Reduser Husleia, og er selv blitt leietager.
– Jeg er så heldig at jeg bor i et byøkologisk boligprosjekt på Vålerenga. Bokostnadene er forholdsvis lave, og vi har mange dugnader og fellesprosjekter. Denne bomodellen kan overføres til flere kommunale bygg som i dag står tomme.
– Hva gjør du om ti år?
– Det mest sannsynlige scenarioet er at jeg fortsatt deltar i fellesskap som kjemper for mer rettferdige hjem i Norge og andre deler av verden. Jeg er nok sliten og har fått masse grå hår da. Men drømmescenarioet er at alt er blitt litt bedre, og jeg kan sitte og drikke digg te i min ikke-kommersielle bolig som er blitt en av veldig mange.
– Leier du fortsatt bolig om ti år, da?
– Et godt spørsmål. Håpet mitt er at det skal være like trygt å være leietager som å være boligeier ti år frem i tid. Det er ingen menneskerett å tjene på våre behov for å leve. Det må alle boligspekulanter snart få banket inn i hodet.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.