Intervju med ledestjerne Arina Aamir (17), Høyre-politiker fra Groruddalen i Oslo

– Når jeg føler at jeg ikke lenger klarer å påvirke nok, slutter jeg. Jeg gjør dette fordi jeg ser at ingen andre gidder å snakke om de sakene jeg brenner for, sier Arina Aamir (17).

Hun har invitert D2 til Oslo kommunes ytterkant i øst, til Høybråten skole, i villastrøket midt mellom Stovner og Furuset i Groruddalen. Det var på denne barneskolen hun første gang fikk ry som en politisk aktiv viktigper, da hun som 12-åring formet historiene fra sin flerkulturelle oppvekst til en bok som gjorde henne til Groruddalens yngste utgitte forfatter.

Samtidig tok hun imot kallenavnet «skolens politiker» med et smil – i motsetning til læreren, som en dag gråtkvalt tok henne til side for å spørre om hun følte seg mobbet.

– Jeg blir oftere mobbet for å være lav, egentlig.

Aamir fortsatte å markere seg på ungdomsskolen, og landets avisspalter har allerede ligget åpne for VGS-annenklassingen i flere år. Hun har markert seg i debatten om muslimhat, ytringsfrihet og sosial kontroll, samtidig som hun har vokst seg stor i – og etter hvert ut av – Unge Høyre.

Nå er hun kampanjeleder i Stovner Høyre, styremedlem i Oslo Høyres kvinneforum og styremedlem i Sentralt ungdomsråd – og altså utpekt som en av årets 30 ledestjerner i D2.

Jeg bruker nok hudfargen min for alt det er verdt i kontroversielle saker, som for eksempel negativ sosial kontroll og innvandring

Arina Aamir – politiker

Lei av hetsprat

Ved lekeapparatene som tidligere var forbeholdt de kuleste jentene i klassen, blir Arina Aamir gjenkjent av en lærer som med rette lurer på om hun har en lillesøster på skolen.

Å bli gjenkjent på dette viset er det flaueste Aamir vet om, sier hun, samtidig som hun innser at det å opptre i mediene, er det beste verktøyet for å snakke om de politiske temaene hun bryr seg om.

– I fjor hadde jeg en periode der jeg tenkte at politikken ikke var noe for meg, at det var mye spill, lite som skjer, alt det der … Så minnet jeg meg selv på hvorfor jeg engasjerer meg, at det handler om at jeg vil forbedre livene til enkeltmennesker, sier hun.

Ytringene har ikke gått upåaktet hen. Etter den kaotiske Sian-demonstrasjonen på Festplassen i Bergen for to år siden, der leder Lars Thorsen ble slått ned og motdemonstranter sprayet med tåregass, reagerte Aamir med en kommentar i Aftenposten.

Teksten argumenterte for at antiislamske holdninger må møtes med samtaler og motargumenter, og hun utfordret samtidig Sian til debatt på TV 2. Det ikke var lenge siden hun hadde skulket debattøvelsene partiet arrangerte i forkant av skoledebattene, men nå fikk det bære eller briste.

– Jeg tror det er positivt at Sian ytrer seg, slik at jeg som norsk muslim kan motbevise deres tomme påstander. Ellers vil de utvikle seg bak lukkede dører og spre seg som en gift i samfunnet.

Debatten endte som den måtte, med dødstrusler blant hyllestene i innboksen. Moren ba henne revurdere om dette var noe hun ville fortsette med.

– Men jeg gidder ikke snakke mer om hets. Det er det alle intervjuene om meg handler om.

Jeg tror det er positivt at Sian ytrer seg, slik at jeg som norsk muslim kan motbevise deres tomme påstander. Ellers vil de utvikle seg bak lukkede dører og spre seg som en gift i samfunnet

Arina Aamir

Forbud

Hun ble ikke like populær på venstresiden av politikken da hun på Unge Høyres landsmøte i juni fikk gjennomslag for et forslag om å forby nikab og burka. Hun mener også at Norge bør ta imot færre innvandrere for ikke å overbelaste integreringsapparatene.

På ungdomsskolen tok hun til orde i avisspaltene for å beholde eksamen for landets koronarammede 10.-klassinger. To år på rad.

– Akkurat det er kanskje det dummeste jeg har gjort. Men jeg kan vedde på at jeg likevel kommer til å gjøre det igjen.

Dessuten mener hun at det finnes viktigere ting å tenke på enn klimakrisen.

– Det er stort sett privilegerte mennesker som snakker om klima. Det er et utrolig viktig problem, men vi er nødt til å huske barna i Afghanistan, som ikke får gå på skole, og jenter som blir tvunget til å dekke seg til.

Karriere før barn

Vi har slått oss ned på skolebiblioteket og må mer enn én gang hjelpe inn en sløv bibliotekarer som har glemt adgangskortet. Arina Aamir snakker i høy hastighet, med et innslag av ord og uttrykk hentet fra partiprogrammer og byråkratiske skriv. Penger fra det offentlige må «kvalitetssikres», og innvandreres «formelle og uformelle kompetanse» må utnyttes. Egne Sian-debattinnlegg viser hun til som «et sterkt oppgjør».

Praten går kjapt om integreringsprogrammer, kulturforståelse, nettverksbygging og skatt («ikke at det gjør det greit, men de putter jo pengene sine i skatteparadiser nettopp fordi skattene i Norge blir for høye»). Hun viser både skuffelse og forståelse når det gjelder Kjell Inge Røkkes nylige skatteflukt.

– Jeg mener det er skuffende at Røkke flytter ut av Norge når det norske samfunnet har bidratt til at han er der han er i dag. Men igjen så handler dette om individets frihet og rett til å bestemme over eget liv, og med de høye skattene og avgiftene Arbeiderpartiet har innført, skjønner jeg at det er en utfordring.

Når vi spør om hennes egen oppvekst, starter hun med en analyse av Høyres skuffende valg i fødeåret (2005), som forklarer hvordan morens posisjon lenger ned på valglistene førte til at de fikk tilbringe mer tid sammen hjemme. Bare noen måneder gammel hilste hun på daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, innenfor Stortingets vegger.

– Jeg kunne aldri prioritert å få barn foran karrieren, men jeg setter stor pris på at mamma gjorde det. Det har gjort at jeg blant annet har lært meg urdu.

Banningen i krangler med foreldrene må hun imidlertid ta på panjabi, fordi hun mener urdu mangler de kraftigste glosene. Moren er Afshan Rafiq, som i 2001 ble den første Høyre-stortingspolitikeren med ikke-vestlig bakgrunn. Faren, Aamir Javed Sheikh, har også vært aktiv i Høyre i flere tiår, samt hatt flere lederstillinger i dagligvarebransjen.

En av de viktigste lærdommene Aamir har fra sin far, er å smile hele tiden. Hun mener de med de bredeste smilene vinner valg, og at det er derfor den «negative» venstresiden ikke får bredere støtte.

– Når jeg møter folk, er jeg opptatt av å gi et godt inntrykk, for å få dem til å skjønne at jeg bryr meg. Venstresiden har alltid hatt en greie med bare å se på det negative. De klager, men kommer ikke med noen løsning på problemene.

Det er viktigere for meg at Høyre tar over byrådsmakten i 2023 enn å samle inn penger til å feste året etter

Arina Aamir – politiker

Bollywood og magedans

Når karrieren vokser, krymper fritiden. Før Arina Aamir møter D2, har hun vært i møter med to forskjellige flerkulturelle organisasjoner og må senere forberede en appell til Unge Høyres landsmøte.

Politikken er imidlertid ikke endestasjonen, sier hun – når det kommer andre på banen som taler hennes sak, vil hun gå over til å studere jus. Samtidig insisterer hun på at hun ikke er så kjedelig som hun fremstår i avisene.

– Jeg går på Oslo private gymnasium, og nesten alle er på russebuss. Det er viktigere for meg at Høyre tar over byrådsmakten i 2023 enn å samle inn penger til å feste året etter.

Selv om Aamir kanskje ikke fester hardest, har hun også andre interesser enn valgkamp og kvinner i nød. Hun er en ivrig leser av krim, især oslobøkene til norsk-pakistanske Mahmona Kahn, har nettopp begynt med magedans og er lidenskapelig opptatt av Bollywood-filmer. Vi vikler oss inn i en meningsutveksling om «3 Idiots», en indisk musikalkomedie fra 2009, som for noen år siden skapte oppsikt da den raste opp på filmdatabasen Imdbs topp 250-liste.

– I Bollywood er det alt på en gang. Det er jo det som er bra, at man kan få både gråt, latter og dans i én film. Når jeg er deprimert, hører jeg på triste Bollywood-sanger og gråter.

Venn med Malala

Arina Aamir sporer sin politiske vekkelse til dagen da den 15 år gamle pakistanske aktivisten Malala Yousafzai ble skutt av Taliban på skolebussen. Tv-innslagene og samtalene med foreldrene gjorde at syvåringen forsto at ikke alle liv ligner hennes eget.

Den tyske kringkasteren Deutsche Welle omtalte på et tidspunkt Yousafzai som verdens mest berømte tenåring, og i 2017 ble hun tidenes yngste vinner av Nobels fredspris. Aamirs far jobbet med Yousafzai under norgesbesøket, og nå er de to familiene venner. De møtes omtrent én gang i året, sist nå i sommer.

Ved frokostbordet hadde Aamirs far skrytt av hva hun har fått til, men rundet av med en bemerkning om at hun bruker for mye penger på klær.

– Jeg er opptatt av å se classy ut og bruke mye farger, samtidig som jeg ikke vil vise for mye hud. Med de kravene er det ikke mange å se opp til, så da må jeg finne min egen stil.

Vil la rike være rike

Selv om Arina Aamir sier hun hadde behov for et ungdomsopprør da hun var yngre, endte hun raskt opp i samme parti som foreldrene. Selv mener hun at valget var helt og holdent hennes eget, etter en systematisk gjennomgåelse av alle partienes programmer. Rødt snuste hun ikke på mer enn «i to minutter». Aamir er individualist på sin hals.

Hun begrunner valget med å sitere fra forskjellige partiprogram. Det virker som hun kan dem på rams. Selv om hun er opptatt av «alt som har med ulikhet og urettferdighet å gjøre», virker hun ikke spesielt bekymret av at de økonomiske forskjellene i Norge stadig øker.

– Det at noen er rike og at andre har litt mindre penger … det er ikke der problemet ligger, tror jeg. De rike får ikke penger helt ut av det blå. Man kan diskutere arv, men mange av dem som er rike i dag, har fortjent den lønnen. Når vi som samfunn allerede har så mye penger, gjelder det å bruke dem mer målrettet, for eksempel ved å gi dem til ideelle organisasjoner som kan være med på å hjelpe for eksempel vanskeligstilte ut i jobb, sier hun.

– Venstresiden vil gjøre det bedre å være fattig, mens vi vil hjelpe folk ut av fattigdommen. Det skal ikke være attraktivt å være utenfor arbeidslivet.

Kanskje minoritetsbakgrunnen og de konservative holdningene kan brukes til å knytte bånd mellom den moderate og den radikale høyresiden? «Uaktuelt», sier Aamir lattermildt.

– De hater meg. Men jeg har hørt at Hege Storhaug liker meg. Det er jo overraskende.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.