Dette er nøtten Mari Hasle Einang skal være med å knekke: Hvordan skal Norge bli et samfunn som slipper ut minimalt med klimagasser innen 2050? 26-åringen er den yngste av de 14 medlemmene i regjeringens klimautvalg, og skal pønske ut hvordan 49 millioner tonn klimagasser skal bli til nesten null og niks. 95 prosent mindre utslipp enn i dag er målet.
En formidabel oppgave, med nær mystiske dimensjoner: Alle husene og kuene våre, alle bilene og båtene og flyene og tingene vi kjøper, skal om få år ikke lenger føre til utslipp av klimagasser. Blir det tilbake til steinalderen? Går dette egentlig an?
Studenten fra Straumshavn utenfor Volda er også plukket ut som en av D2s ledestjerner i år, og hun er ikke i tvil:
– Man kan få et mye bedre liv i et lavutslippssamfunn.
Ansvaret
Mari Hasle Einang sitter på maktens side av bordet nå. Det føles uvant, forklarer hun.
– Det er en gave, men også en belastning, sier hun en tidlig morgen på en kafé i Oslo.
Som klimaaktivist er hun vant til å være på den andre siden, blant de som protesterer, bråker og krever. Nå sitter hun i et offentlig utvalg, sammen med professorer og ledere, et utvalg som skal presentere sine samlede råd til den sittende regjeringen neste høst.
Hun liker denne muligheten til å påvirke, forteller hun, men det oppleves også skummelt. Som den yngste i utvalget føler Einang at hun på et vis representerer en gjeng med unge og utålmodige klimaaktivister.
Jo, hun kan kjenne på et press. Likevel ser hun rolig og balansert ut der i ullgenseren.
– Jeg føler et ansvar for å få til store ting.
Fakta: Mari Hasle Einang
Alder: 26.
Født: Volda.
Bakgrunn: Meldte seg inn i Changemaker da hun var 15 år, og har vært nestleder og leder for klimaarbeidet i organisasjonen. Hun var en del av Norges offisielle delegasjon til FNs klimatoppmøte i 2018, som ungdomsdelegat. Holder for tiden på med en master om unge menneskers klimaengasjement på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
Aktuell: Sitter i det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050, som yngste representant. Utvalget ledes av siviløkonom Martin Skancke, og består ellers av blant andre professor Klaus Mohn og Cicero-direktør Kristin Halvorsen. Disse skal «utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050», og arbeidet avsluttes innen november neste år. For tiden kan alle komme med innspill på klimautvalget2050.no.
Juryens begrunnelse: Mari Hasle Einang viser hvordan man kan kombinere drivende engasjement i klimasaken med organisasjonsarbeid og politikk på høyeste nivå. Hun går helhjertet inn i klimakampen og prøver å bruke sitt pågangsmot og sin stayerevne til å påvirke inne på møterommene.
Sjokket
Hun opplevde det som et sjokk da hun som 15-åring skjønte at politikere og andre maktpersoner hadde visst om klimakrisen i årevis uten å gjøre noe drastisk, noe som monner. Hun tror at hun, som folk flest i Norge, hadde stor tillit til staten, en forventning om at makthaverne ville ta affære hvis en fare truer.
Men sånn var det ikke, innså hun.
Derfor ville Einang gjøre noe selv. Hun ble med i Changemaker, ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp. Søsteren hadde alt startet et lokallag i Volda.
Siden har Einang brukt det meste av tiden sin til å jobbe for klima, natur og solidaritet. Ikke minst har hun vært ungdomsdelegat på internasjonale klimaforhandlinger flere ganger, en erfaring som nå kommer godt med i utvalget.
Hvordan skal livet være i 2050? Folk skal ha gode og fullverdige liv i lavutslippssamfunnet, og det er en diskusjon alle kan delta i
Mari Hasle Einang
Grunnleggende. Problemet er at folk ikke har tatt klimakrisen innover seg på et grunnleggende nivå, mener ledestjerne Mari Hasle Einang.
Fakta: Ledestjerner 2022
D2 og Dagens Næringsliv presenterer 30 personer under 30 år som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
2022-kåringen er basert på at leserne har nominert sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury plukket ut 30 ledestjerner, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.
I høst vil juryen, sammen med leserne, kåre Årets ledestjerne blant disse 30. Les mer om kåringen på DN.no/ledestjerner2022.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).
Skuffende
Fremdeles er Mari Hasle Einang sterkt kritisk til Norges klimapolitikk. Nylig ble det klart at klimautslippet her til lands går helt minimalt ned: 0,3 prosent fra i fjor til i år.
– Hva synes du om regjeringens klimapolitikk?
– Den er lik klimapolitikken vi har hatt lenge. Det er skuffende.
Hun mener vi må være klar over at det blir vanskeligere og vanskeligere jo lenger vi venter med å sette inn klimatiltak som monner. Utvalget hun sitter i, skal hjelpe regjeringen med å finne disse tiltakene, saumfare alt vi driver med, og finne ut hvilke veivalg Norge må ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
– Ingenting er fredet, sier Einang.
Det er opplagt for henne at alle deler av samfunnet må kutte hvis resultatet skal nærme seg null. Utvalget kom med en foreløpig rapport før sommeren, der det blant annet står: «Det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler.»
For Einang er det viktig at utvalget involverer flest mulig, får inn tips fra hele befolkningen. Akkurat nå foregår en innspillsrunde der alle kan komme med kommentarer til utvalgets foreløpige rapport – frem til slutten av september.
– Jeg håper rapporten kan bidra til å trigge debatter, sier hun.
– Hvordan skal livet være i 2050? Folk skal ha gode og fullverdige liv i lavutslippssamfunnet, og det er en diskusjon alle kan delta i.
Altoppslukende
I Mari Hasle Einangs liv er klimakrisen altoppslukende.
– Jeg dedikerer livet mitt til å finne løsninger, sier hun.
At hun bruker så mye tid, gjør på en underlig måte at klimaproblemet kan føles både mindre og større samtidig. I fellesskapet hun ofte opplever med andre aktivister, kan hun rett som det er få følelsen av at krisen kan løses. Men samtidig:
– Jeg kjenner til alle hindre og hvor ille det står til, hvor man er på vei, sier Einang, som vet at ikke alle har det sånn.
– Problemet er at folk ikke har tatt klimakrisen innover seg på et grunnleggende nivå. Vi er avhengige av disse systemene, klima og natur, for alt.
Hun tror mange har tatt til seg informasjon, til og med lest rapportene, men likevel ikke helt fått med seg alvoret. Det er i hvert fall slik hun tror det må være, fordi såpass mange ser ut til å ta hele greia med ro, som et problem blant andre problemer – noe vi på en eller annen måte kan heve oss over, tror Einang.
– Det jeg opplever selv, er man har ikke et annet valg enn å prøve å stanse disse krisene.
Det er ikke sånn at Einang tror at hun selv «blir drept» av klimaendringene, det er mer at livet vil bli verre for veldig mange, og disse mange bor ikke hovedsakelig i Norge.
– Det kanskje viktigste temaet for meg personlig er klimarettferdighet, sier hun.
– Det er ekstremt urettferdig at de som har sluppet ut minst, blir verst rammet av krisen, samtidig som de med høyest historiske utslipp kan kjøpe seg fri.
Det jeg opplever selv, er man har ikke et annet valg enn å prøve å stanse disse krisene
Mari Hasle Einang – klimaaktivist
Fakta: Ledestjerne-juryen 2022
Morten Thorsby (26), profesjonell fotballspiller og fjorårets vinner av Ledestjerner. Driver stiftelsen We Play Green.
Ada Martini Strøm (32), forfatter, modell og «greenfluencer».
Nassir Achour (35), gründer og daglig leder i venture- og innovasjonsstudioet Reodor Studios.
Mai Lawson Oldgard (47), bærekraftsdirektør i Statnett.
Line Elvsåshagen (32), tekstforfatter og programleder i NRK.
Lene Liebe Delsett (36), paleontolog og forfatter, ansatt som forsker i det tverrfaglige prosjektet Collecting Norden ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
Arild Eriksen (49), partner i arkitektkontoret Fragment.
Balansegangen
– Jeg var og lenket meg i mai, forteller Mari Hasle Einang, og forklarer at hun var med på en sivil ulydighetsaksjon for å stoppe gruveprosjektet ved Førdefjorden, der avfallet skal dumpes i fjorden.
– Det er et absurd prosjekt, sier Einang.
– Er det greit for utvalget at du er med på ulovlige aksjoner?
– Jeg har ikke snakket med dem om det. Men det må forventes, sier hun.
De har jo tross alt spurt en klimaaktivist om å bli med i utvalget.
For tiden tar hun også en tverrfaglig master på Universitetet i Oslo og skriver om unge menneskers miljøengasjement, med utgangspunkt i antropologien. Når hun ikke jobber eller studerer, liker hun å dyrke grønnsaker og lage mat sammen med kjæresten Solveig, møte folk – og diskutere.
– Jeg er veldig sta, diskuterer for hardt i unødvendige situasjoner. Jeg kan være veldig bastant på ting. Det må jeg jobbe med.
– Derfor er du med i et offentlig utvalg?
– Ja, hehe.
– Tror du regjeringen vil følge opp rapporten deres når den kommer neste år?
– Vi får håpe det, men det er jo bare et forslag. Den kan også havne i en skuff.
Hun er redd for det, sier hun. Det har skjedd før, i klimarapportenes lange historie. Men hva tror hun?
– Det er vanskelig da. Men jeg tror den blir fulgt opp, fordi den må det. Vi har ikke tid til flere rapporter nå.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.