– Det er veldig vanskelig å bekjempe sult, klimaendringer, og fattigdom når bomber faller og sivile er skyteskiver i krig, sier Tiril Høye Rahn.
For tiden studerer 24-åringen fra Kolbotn – et pendlersted rett sørøst for Oslo – ved det litt mer glamorøse universitetet i Oxford. Hun tar for tiden en Master of Philosophy-grad, forskende på FNs fredsbevaring og beskyttelsen av sivile i borgerkrig – stipendstøttet av Aker Scholarship og Røde Kors Norge.
– Vi arver konflikter fra tidligere generasjoner, noe vi ser blant annet i Israel og Palestina-konflikten. Nye generasjoner skal ta over stafettpinnen som politikere og diplomater i disse konfliktene, sier hun.
– Og da må vi klare å møte det.
Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.
Fakta: Tiril Høye Rahn
Født i 1997, og vokste opp på Kolbotn utenfor Oslo.
Gikk på videregående på United World College i Freiburg, Tyskland.
Har en bachelor i statsvitenskap og fredsstudier fra NYU Abu Dhabi, og holder for øyeblikket på med en Master of philosophy i internasjonale relasjoner ved Universitetet i Oxford.
Ble i 2020 tildelt det prestisjefylte utdannelsesstipendet til Aker Scholarship for å ta masteren. Stipendet dekker skolepenger og andre utgifter, og gjør at mottagerne i praksis får gratis utdannelse ved internasjonale toppskoler.
Har jobbet på Nobels Fredssenter i åtte år, og var første nordmann som satt i sikkerhetsrådet som praktikant for Storbritannias delegasjon.
En reise
En dokumentar på NRK ble en pangstart på engasjementet for fred og rettferdighet. Rahn var fylt 13 år. Over skjermen blafret scener om kvinnerettigheter i Iran etter revolusjonen i 1979. Programmet sto i sterk kontrast til den vanlige tv-tittingen.
– Vanligvis så jeg kanskje på «Bake Off» eller «Top Model Norge», og zappet meg gjennom TVNorge og TV3.
– Jeg husker jeg løp til middagsbordet etter dokumentaren, og utbrøt: «Vet dere hva? Kvinner i Iran får ikke lov til å ha på seg maskara engang» til moren og stefaren min.
Rahn sier hun allerede da tenkte at hun måtte gjøre noe. Foreldrene møtte henne litt ironisk, foreslo at hun kunne ringe rundt til litt folk og høre om hun kunne gjøre noe.
– Jeg tenkte at, ja, det gjør jeg! Jeg var 13 år og ringte Statsministerens kontor, og sa: «Hallo, jeg heter Tiril, jeg har lyst til å jobbe med menneskerettigheter.» De var veldig hyggelige, og roste meg for engasjementet mitt, men sa at det vanligvis tar ett år å få sikkerhetsklarering og at de vanligvis ansetter folk med mastere.
11 år senere jobber Rahn med siste år av masteren. UD og aspirantprogrammet er ikke lenger en fjern drøm.
Fakta: Juryens begrunnelse
Tiril Høye Rahn viser stort engasjement for å løse konflikter – og imponerer med sin innsats i nasjonalt og internasjonalt fredsarbeid. For å løse de globale bærekraftsutfordringene trenger vi flere som Rahn – som evner å se løsninger selv når temperaturen er høy.
Rahn er masterstudent i internasjonale relasjoner ved Oxford University, hvor hun har startet og leder Oxford Diplomatic Society. Der jobber hun med å samle mennesker som er interessert i fagfeltet, og utvikler et nettverk av dagens og morgendagens ledere som gir nye perspektiver på diplomati for en verden i rask endring.
Fredsmegler. Fredsjobbing skjer ikke bare i lukkede rom i sikkerhetsrådet, mener Rahn. –Endring skjer blant vanlige folk, og flere aktører er nå deltagere i fredsarbeidet.
Formende tid
Det var ikke bare Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet som fikk telefon fra den unge Rahn. Nobels Fredssenter sto også på listen.
Til tross for hennes unge alder, ville de gjerne ha henne inn på intervju. Det ble starten på en åtte år lang deltidsjobb – som den yngste ansatte senteret noen gang har hatt.
– Det ble veldig formende for meg. Jeg fikk møte Dalai Lama, Shirin Ebadi som vant fredsprisen og jobber med menneskerettigheter i Iran, forteller Rahn.
– Jeg fikk veldig fort et mye mer nyansert syn på menneskerettigheter, og hvor komplekse fredsprosesser er.
Kolbotn-jenta har bodd utenlands siden hun var 16 år. Først på den internasjonale videregående skolen United World College (UWC) i Freiburg i Tyskland, før hun begynte på en bachelor i statsvitenskap på New York University – med campus i Abu Dhabi: «Å lære mer om Midtøsten, og ikke minst lære meg arabisk, var noe jeg lærte utrolig mye av».
Derfra har ballen bare rullet.
Jeg fikk veldig fort et mye mer nyansert syn på menneskerettigheter, og hvor komplekse fredsprosesser er
Tiril Høye Rahn – student
Fakta: Ledestjerner 2022
D2 og Dagens Næringsliv presenterer 30 personer under 30 år som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
2022-kåringen er basert på at leserne har nominert sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury plukket ut 30 ledestjerner, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.
I høst vil juryen, sammen med leserne, kåre Årets ledestjerne blant disse 30. Les mer om kåringen på DN.no/ledestjerner2022.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).
Verdensborgeren
I 2019 fikk hun praksisplass som politisk rådgiver for Storbritannias delegasjon i FN i New York, den første nordmann noensinne til å sitte i rådet som praktikant for landet.
For Rahn var det først og fremst givende å komme tett på dem som hver dag jobber med fred som byggeblokk for de resterende bærekraftsmålene. Rahn er lei av at FNs bærekraftsmål nummer 16, som handler om fred, ofte blir glemt i bærekraftsarbeidet.
– Jeg tror målet blir snakket så lite om fordi land har interesser i konflikter. Det synes jeg også viser hvor lite stater bryr seg om de andre bærekraftsmålene. De er ikke villige til å ta de grepene som monner, hverken for fred eller bærekraft.
I 2014, under Rahns opphold i Freiburg, var flyktningkrisen i full gang. Tyskland hadde akkurat tatt imot én million flyktninger.
– Der jeg bodde ble biblioteket gjort om til et flyktningsenter, og vi hadde integreringsprogrammer og språkopplæring.
Flyktningstrømmen ble en hendelse som peilet henne inn på videre studier.
– Jeg så at flyktningene virkelig var et biprodukt av vold og krig og angrep på sivile. Det føltes mer riktig å bruke ressurser på å håndtere konflikten i seg selv.
Hun mener at vi ikke må være redde for å påpeke lands faktiske interesser i konflikter, og spørre oss selv hvorfor land involverer seg i konflikter.
– Ofte er det veldig konkret, og koker ned til ressursfordeling, enten det er snakk om vann, olje, arealer eller lignende.
Jeg så at flyktningene virkelig var et biprodukt av vold og krig og angrep på sivile. Det føltes mer riktig å bruke ressurser på å håndtere konflikten i seg selv
Tiril Høye Rahn – student
Dialogens kraft
– Det kommer til å bli færre og færre ressurser i verden. Det er derfor jeg er så streng på bærekraftsmål 16. Den dagen land setter interessene sine til side og kan jobbe sammen på tvers av landegrenser, ordner mye seg, sier Rahn.
Fakta: Bærekraftsmål 16
Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
Like etter at Rahn begynte på masterprogrammet, startet hun, med god hjelp av sin mentor og rektor ved instituttet der hun studerer, Tom Fletcher, foreningen Oxford Diplomatic Society. Her er tanken å se nærmere på hvordan man kan bruke diplomatiet for å skape fred i det 21. århundre.
For tiden er det rettet mye oppmerksomhet mot inkludering og mangfold i fredsprosesser.
– Fredsjobbing skjer ikke bare i lukkede rom i sikkerhetsrådet, eller andre formelle organer nå. Endring skjer blant vanlige folk, og flere aktører er nå deltagere i fredsarbeidet. Det mener jeg at har vært en viktig endring, sier hun.
Til tross for et helt ungdomsliv med fredsarbeid, håper hun også at dette blir arbeidet hennes i fremtiden.
– Nå er det ikke lenge til masteren er ferdig og et kapittel lukkes. Det er litt skummelt at jeg snart er ferdig, men jeg gleder meg også, sier hun.
– Det er diplomat som er drømmen.
Den dagen land setter interessene sine til side og kan jobbe sammen på tvers av landegrenser, ordner mye seg
Tiril Høye Rahn – student
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.