Villbrygg lager alkoholfri drikke av økologiske urter, bær og ville vekster.

– Det er ikke mulig å være helt perfekt. Det å tenke bærekraftig handler om å ta mange små steg i riktig retning, sier Vanessa Krogh (30).

Hun har nettopp ført oss gjennom et virvar av trange ganger i et nedslitt bygg ved Akerselva i Oslo, der gründerbedriften Villbrygg har både testkjøkken og kontor.
– Villbrygg er på mange måter et svar på å finne tilbake til naturen, forklarer Krogh.

Hun og partneren Cornelia Øiestad (29) står sammen bak selskapet, som lager alkoholfrie drikker basert på nordiske ville vekster. Duoen har tidligere vært omtalt i D2.

– Vi ønsker å ta tilbake kunnskapen om hva slags mangfold av smaker som finnes rett utenfor døren, og bruke ressursene våre på en mye smartere måte, sier Krogh.

På kjøkkenet, som de har malt i en mosegrønn farge, foregår all prøving og feiling i søken etter nye smaksvinnere til drikkene. Beholdere, kolber og maskiner står strødd ut over benken.

Brikke for brikke

Krogh og Øiestad vil endre matsystemet innenfra, og ser på Villbrygg som en brikke i en større forandring. Villbrygg er deres måte å kombinere lidenskapen for mat og drikke, med lidenskapen for natur og bærekraft.

– Vi har gjort det veldig vanskelig for oss selv. Vi prøvde først å gjøre alt perfekt, og bare ha ultralokale ingredienser i drikkene våre, men vi innså fort at matsystemene våre ikke er innrettet for å fungere sånn vi vil, sier Cornelia Øiestad og sukker.

Tilgangen på de råvarene de vil bruke har vært veldig variert.

– Vi har måttet finne opp nye drikker kontinuerlig, noe som praktisk talt betyr at man må begynne på nytt hele tiden, fortsetter hun.

De ønsker at forbrukerne skal kunne ta opplyste valg om produkter, men at det per nå ikke er tydelig hva som faktisk er bærekraftig.

– Vi trenger å vite hva som står på ingredienslisten på maten vår. Det er for mye tull. Vi er lei av å bli lurt av det. Det er mye rart bak de ulike betegnelsene. Naturlig aroma betyr for eksempel ikke at det faktisk er aroma av den ingrediensen den utgir seg for å være, men det er en fremstilt aroma av noe annet som ligner i smak eller lukt, fortsetter Øiestad.

Tilbake til røttene

Før Villbrygg ble en realitet drev begge med helt andre ting. Mens Krogh studerte business, og har bodd i en rekke europeiske storbyer, har Øiestad bakgrunn fra klesdesign.

Etter å ha levd i det de selv beskriver som «sus og dus», sprakk boblen for et par år siden. De begynte for alvor å stille spørsmål ved hva slags rolle de hadde i samfunnet, og hva de kunne bidra med.

– Jeg har alltid hatt et behov for å skape ting, men så føltes det veldig feil å jobbe med klesdesign når man ser at man lever i et samfunn som bare konsumerer og bruker opp alle ressursene våre, sier Øiestad.

Hun begynte å lære mer om ville vekster, og om fermentering, en naturlig urteknikk for å foredle mat som har vært i bruk i århundrer i hele verden. Øiestad har samisk familie, og det ble naturlig for henne å gå tilbake til røttene for å grave i hvordan man kunne leve mer i takt med naturen.

– Parallelt med denne utforskningen fant jeg ut at jeg ønsket å jobbe mer med mat og drikke, så jeg begynte å jobbe litt som kokk på siden, og hjalp til på litt forskjellige kjøkken her og der. Tok internship på Maaemo, og var veldig aktiv i nyttevekstforeningen, forteller Øiestad.

Et sted på veien ble ideen om Villbrygg til, og på et tidspunkt tenkte Øiestad: «Kanskje man kan leve av dette – at det ikke bare trenger å være en hobby?»

Fra spire til suksess

Så langt har de lykkes både som bestevenner og gründere. Produktene er nå fast inventar hos en rekke restauranter, blant annet Maaemo, og ved flere utsalgssteder.

Omtrent samtidig med Øiestads naturutforskning, begynte de samme tankene å kverne hos Krogh. Hun hadde nettopp flyttet til København for å begynne på en master ved Copenhagen Business School (CBS) da Øiestad begynte å snakke om sin spirende idé.

– Jeg husker at jeg tenkte sånn «dette er kult, dette er bra, dette føles riktig». Så sa jo Cornelia på et tidspunkt «jeg skulle ønske at du kunne være med på Villbrygg-eventyret», begynner Krogh.

– Ja, ha-ha, da tok det én dag, og så kom Vanessa og sa: «Vet du hva, jeg kan få det til, jeg kan komme tilbake til Norge», sier Øiestad lattermildt.

Det er nå tre år siden de bestemte seg for å gjøre alvor av gründerplanene.

Smakslaboratorium

Å brygge drikke er langt fra noen A4-jobb. Det er sene kvelder, tidlige morgener. Før et produkt kommer på flaske og sendes ut, er det mye eksperimentering, prøving og feiling.

Øiestad åpner et hvitt og slitt lite kjøleskap under kjøkkenbenken. Gamle Farris-flasker med ubestemmelige væsker står på rekke og rad. Alle merket med hvite lapper med koder på.

– Dette er prøvene vi har laget for den nye drikken som kommer i butikken snart, sier hun og setter et par av flaskene på kjøkkenbenken.

– Jeg lover vi driver mer seriøst enn dette, vi sender ikke ut farrisflasker til bedrifter, altså, utbryter Krogh.

Under korona har de utviklet en ny kategori innen Villbrygg, og som snart skal inn i dagligvarehyllene.

– Vi prøver å være litt mer tilgjengelig for folk flest. Det er jo der endringen skjer, sier Krogh.

De er opptatt av at bærekraft og ressursbruk skal gjennomsyre alle ledd i prosessen, ikke bare i ingredienser. Drømmen er å selge produktene internasjonalt, og å inspirere en hel verden til å ta mer bærekraftige valg.

– Vi er en bedrift, og må tjene penger. Men penger er også makt. Blir vi større, så vokser også innflytelsen vi har til å endre systemet, sier Øiestad, mens Krogh nikker.

Lokale bønder

Villbrygg leier seg inn på forskjellige mikrobryggerier og produserer der. Samtidig hyrer de inn lokale bønder for å produsere avlinger. Slike samarbeidsnettverk er fremtiden, mener de, i stedet for store selskaper som må underlegge seg industrielle krav om effektivitet og profitt for å få det til å gå rundt.

– Det handler om å bruke ressursene på en smartere måte, og hele tiden se etter vinn-vinn-løsningene. Det finnes allerede mange bryggerier som går på tomgang, og bønder som trenger en boost. Det gir mening for oss å benytte oss av de ressursene som allerede finnes.

Finn Dale Iversen er en av bøndene de har samarbeidet med. Sammen med kona og sønnen driver Iversen Bergsmyrene gård i Hurum, som har vært drevet økologisk og biodynamisk siden 1981. De leverer også grønnsaker til en rekke restauranter og utsalgssteder.

– Det er helt fantastisk hva Villbrygg får til. Det er utrolig fint å se at det går an å drive bærekraftig sånn de gjør, sier Iversen.

– Det koster penger å prøve og dyrke nye vekster. Det typen samarbeid vi nå har gir både oss og Villbrygg mulighet til å eksperimentere med hva det går an å produsere lokalt.

De jobber nå med å etablere et tørkeanlegg for urter og vekster på gården som skal effektivisere Villbryggs produksjon.

Urbane hager

I år startet de også et urbant dyrkeprosjekt sammen med organisasjonen Herbanists. Prosjektet heter Samlepunkt. Sammen skal de lage ett nettverk av urbane hager i hele Norge for å gjøre småskalaproduksjon av urter og grønnsaker lettere.

Dyrkeprosjektet er også et sosialt prosjekt for Villbrygg, hvor de ønsker å inkludere mennesker som har behov for å bli bedre integrert i samfunnet.

– Det er veldig motiverende å ha en visjon for hvordan man vil at fremtiden skal se ut. Skal man bruke så mye av tiden sin på noe, så må det være på noe som føles meningsfylt. Så da får det bare være litt ups and downs og uforutsigbarhet, og så går det sikkert bra til slutt. Det er bedre å fylle hverdagen med eventyr, sier Øiestad.

Begge er opptatt av å ha det gøy mens de utvikler seg og ideene sine.

– Vi gjør jo bare masse ting vi synes er morsomme, og det er ikke alltid det føles som jobb. Noen ganger føles det som en dyr hobby, sier Krogh, og understreker at det er veldig fint å være to.

Hun lener seg mot Øiestad.

– Vi har alltid en skulder å gråte på, og kan backe hverandre hvis det blir litt mye. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.