Ledestjerne 2021: Endre Olsvik Elvestad (30) har ledet utviklingen av en digital læringsplattform som skal gjøre det enklere å lære seg tegnspråk.

– Det blir litt som et spill, ikke sant? Å leke seg frem til ny kunnskap når man har litt tid til overs.

Endre Olsvik Elvestad (30) sitter hjemme i Oxford og snakker via Zoom. Nå viser han frem læringsplattformen som gründerselskapet hans, SignLab, jobber med å rulle ut til store deler av verdens befolkning de neste årene. Målet er å dekke over 60 prosent av verdens familier med tegnspråklige barn, altså døve og hørselshemmede, innen utgangen av 2021. I likhet med talespråk har hvert land ofte sitt eget tegnspråk, noe som gjør arbeidet med internasjonalisering krevende.

– Tegnspråk er et spennende, men utfordrende språk å lære, hvor man må kommunisere uten lyd. Derfor har vi vært opptatt av å gjøre det engasjerende, sier Elvestad.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Masterprosjekt

Ideen til nettstedet og applikasjonen utviklet han i forbindelse med en master ved NTNU i 2016, der han utdannet seg til sivilingeniør. Elvestad ble opptatt av hvordan Virtual Reality (VR) og kunstig intelligens kunne brukes i læring, spesielt for å lære tegnspråk. Da han testet programmet på norske hørende mødre og fedre til tegnspråklige barn, fikk han høre mange hjerteskjærende historier.

– Det var spesielt et gripende møte med en ung alenemor på min egen alder som virkelig festet seg. Hun hadde en døv datter på fire år og bodde i et utkantstrøk av Norge. Å lære seg tegnspråk er både vanskelig og tidkrevende, og hun tok fly til en norsk by og fulgte intensivkurs to uker på våren og to uker på høsten. Likevel var hun så fortvilet, for hun følte at hun måtte lære mer – problemet var bare at tiden ikke strakk til, forteller Elvestad.

– Samtidig så hun datteren falle lenger og lenger tilbake i utviklingen i barnehagen, og moren fortalte at hun kjente på en enorm skyldfølelse. Hun følte at hun sviktet den lille datteren sin. Det var så hjerteskjærende! Den historien ga meg et ektefølt engasjement til å gå videre med gründerprosjektet etter studiene, for plutselig innså jeg hvor viktig dette faktisk er.

20 000 norske brukere

I videointervjuet fra hjemmet sitt i Oxford peker og forklarer han hvordan plattformen fungerer: En lærer viser tegn og setninger på tegnspråk. Når du har lært flere tegn får du en rekke øvelser du må fullføre, enten på pc-en eller i en app. Den kunstige intelligensen som er innebygd i programmet forstår når du er klar for neste skritt. I tillegg til tegn og setninger lærer man også ved å leke med enkle dialoger, og i motsetning til mange andre språk-apper tilegner man seg også kunnskap om språkets kultur, normer og historie.

I Norge er det i dag 20.000 brukere av SignLabs plattform, blant annet foreldre, søsken, venner og familie rundt tegnspråklige barn, tegnspråklærere og språkentusiaster. I løpet av 2021 skal den etter planen utvides til andre land i Europa, Kina, India og Indonesia.

– Det finnes om lag 60 millioner foreldre til hørselshemmede barn globalt. Av disse er det færre enn ti prosent som har tilgang til å lære seg tegnspråk. Det er et stort problem man er nødt til å finne en løsning på, sier 30-åringen, som selv ikke hadde noen tilknytning til døvemiljøet før han startet selskapet.

På Forbes-liste

Tidligere i år kom Elvestad med på Forbes' liste over de 30 mest talentfulle gründerne under 30 år i Europa. Det skjedde etter at SignLab presenterte sin løsning og visjon under Special Olympics i Abu Dhabi i 2019 – og endte opp med å vinne innovasjonsprisen.

– Da kom investorene om bord, og vi kom samtidig opp av den dype gropen vi hadde havnet i, sier Elvestad, som ikke legger skjul på at selskapet sto på kanten av stupet en periode. I 2017 fikk SignLab en million kroner i støtte av Forskningsrådet, året etter var kassen nær bunnskrapt og selskapet klarte ikke å betale ut lønn i flere måneder.

Elvestad forsto hvorfor selskapet slet: Han hadde bommet på brukeradferden. Selv om produktet var solid nok, var det bygd på feil premisser. Brukerne uteble.

– Jeg tenkte jo at folk ville sitte og lære foran pc-en i litt lengre tid, ha kontinuitet i læringen, men slik tenker man ikke i dag. Folk vil i stedet sitte på bussen og kanskje lære litt i fem minutter på mobilappen, de vil lære tegnspråk «mens de er på farten» og har litt ledig tid innimellom. Det måtte vi ta hensyn til. Samtidig skiftet vi ut animasjonene med et ekte menneske og forsto dessuten at markedet i Norge er for lite. Vi måtte satse bredere, ta prosjektet vårt ut i verden, sier han.

Snuoperasjonen

Det var en blytung, men også en fin tid, bemerker Elvestad. For hele teamet sto samlet gjennom stormen.

– Jeg puttet alle sparepengene mine i selskapet, og ingen valgte å slutte. Som gründergjeng vet man jo at det man driver med er høyrisiko, at det er lett å feile. Men vi innså raskt at vi ville satse videre, vi måtte bare foreta en snuoperasjon for å overleve, forteller Elvestad.

Grunnen til at de ville satse videre var enkel: Den enorme støtten de fikk fra døvemiljøene i Norge, både foreldre til døve barn og Norges Døveforbund, ga dem drivkraften de trengte for å fortsette, forteller han.

– Døve har kjempet en lang kamp for sitt språk, de er jo en minoritet, som i motsetning til mange andre minoriteter er så spredt og derfor ikke like synlige. Å jobbe sammen med ledere og ildsjeler i døvemiljøet har vært til stor inspirasjon for meg, legger han til.

Døve har kjempet en lang kamp for sitt språk, de er jo en minoritet, som i motsetning til mange andre minoriteter er så spredt og derfor ikke like synlige

Endre Olsvik Elvestad – gründer av SignLab

Det «ekte mennesket» som viser tegnene i den norske appen er Ingrid Strand, selv tunghørt – og tegnspråklærer. Hun har jobbet for økt tilgang til tegnspråk i en årrekke. Ifølge Elvestad har hun, i likhet med resten av døvemiljøet i Norge, vært en stor ressurs og støttespiller for selskapet hans, som i dag har rundt ti ansatte internt og rundt 30 involverte totalt.

Endringen førte til at SignLab-gründerne klarte å snu akkurat i tide. Da hadde de to måneder igjen med penger, men det skulle fortsatt ta seks måneder før friske midler kom til.

– Etter oppturen i Special Olympics, da vi fikk nye og langsiktige investorer med på laget, investorer som kjenner døvemiljøet godt og både har kompetanse og hjerte for saken, fikk vi tilbakebetalt lønnen vi skyldte de ansatte, samtidig hadde vi friske penger i kassen til å satse videre.

Ny språklov

Styreleder Hilde Holtsmark i Hørselshemmede barns organisasjon (HHBO) mener at læringsappen fyller et behov organisasjonen har vært opptatt av; et lett tilgjengelig læringsverktøy i tegnspråk som alle kan bruke, både hjem, skole, familie og nettverk.

– Norsk tegnspråk er anerkjent som et av de norske språkene i ny norsk språklov av 2021. Dette betyr fint lite med mindre politikerne vedtar et løft for norsk tegnspråk. De bør kjenne sin besøkelsestid og se denne norske nyvinningen som et viktig bidrag for å oppfylle lovens intensjon, sier hun.

Martin Berhovde, daglig leder ved Bergen Døvesenter, forteller at man for to tiår siden kunne oppleve at tegnspråk ble sett rart på, som noe uforståelig.

– I dag er det mer allment kjent hva tegnspråk er, men vi har likevel en lang vei å gå mot å bli inkludert i samfunnet på lik linje med andre, sier han.

– SignLab er et flott lavterskeltilbud som skaper interesse for tegnspråk og grobunn for videre læring hos oss eller andre lokallag som tilbyr tegnspråkkurs. Økt kjennskap til tegnspråk i samfunnet forebygger diskriminering av døve og hørselshemmede ved å skape en større felles forståelse av hvordan vi kommuniserer, tilføyer Berhovde.

Alle skal med

Elvestads ambisjon er å få læringsplattformen inn i alle skoler. Han peker på at tegnspråk er en fantastisk kulturarv alle bør ha et visst kjennskap til, også de som ikke bruker det til daglig.

– Vårt mål er at alle skal ha råd til å bruke denne plattformen, helst bør det være gratis. Vi ønsker å lage en ledende løsning som er lik i alle land. Grunnen til at så få kan tegnspråk globalt i dag er ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke har tilgang, mener Elvestad.

Hans håp er at muligheten til å lære seg tegnspråk skal bli et allmenngode og få statlig støtte. Så langt har SignLab fått midler både fra Innovasjon Norge og Norad til utviklingen.

– «Alle skal med», er tankegangen vår. For det er faktisk slik at det å kunne tegnspråk både gir mer likestilling, likeverd og inkludering.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.