Gjennom Young Sustainable Impact (YSI) samler Danat Tekie unge talenter innen innovasjon og bærekraft.

«Jøss, her var det mye prat og lite handling», tenkte Danat Tekie og studiekompisene under FNs klimakonferanse i Paris i 2015. Og av det fulgte snart en annen tanke: «Hva om vi samler de smarteste unge menneskene i verden og gir dem en arena hvor de kan finne konkrete, praktiske løsninger sammen?»

Det ble starten på Young Sustainable Impact (YSI) hvor Tekie er leder for eksterne relasjoner. Oppstartsbedriften hadde, i god tid før korona, satt i gang digitale lederkurs som hvert år forente 25 unge fra alle verdens kanter.

– Alle rundt oss sa vi ikke kom til å få det til. Det funker ikke å samle folk digitalt på den måten, mente de, man må møtes fysisk. Jeg vil påstå at vi var blant av de første i verden som klarte nettopp dette, på en måte som fungerte.

YSI er en kurs- og nettverksplattform for unge entreprenører som vil løse bærekraftsutfordringer. Tanken er at unge mennesker i stor grad utgjør en ubrukt og oversett ressurs, og YSI vil snu dette ved å hjelpe disse å få i gang oppstartsselskaper der de er.

– Det handler egentlig om å frigjøre en kraft som bare ligger der. Vi gir dem verktøyene de trenger, og tar dem gjennom innovasjonsprosessen. Vi vil gjøre bærekraft til business as usual.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Trangt nåløye

YSI har åtte heltidsansatte og tre kontorer i ulike deler av verden. De har hatt kursdeltagere fra alt fra Syria til USA, fra 16 til 28 år, fra videregående til doktorgradsnivå, fra gründere til forskere. Interessen har vært over all forventning.

– Vi hadde 100 søkere i 2016. Året etter fikk vi 10.000 søknader. Vi ble helt tatt på sengen. Vi hadde ikke drevet med noe markedsføring, alt skjedde bare organisk, gjennom sosiale medier og nettverk.

I starten var det «veldig Asia-tungt» i søknadsbunken, forteller hun, men med årene har det fordelt seg jevnt utover kontinentene. Med 25 plasser blant 10.000 er nåløyet trangt.

– Vi har bare hatt én deltager fra Norge.

I disse dager jobber organisasjonen med å automatisere programmet, for at flere skal kunne delta. Ambisjonen er at dette skal være for de mange, ikke for de få.

Ikke til pynt

«Wow, så skummelt», pleier Tekie å høre fra folk, hvis de får vite om konferanser hun skal på, eller at hun skal sitte ved siden av profilerte folk fra politikk og næringsliv. Men hun skjønner ikke helt hva de mener.

– Selv Erna Solberg er bare et menneske, hun også. Det er ingenting i veien for å bare gå bort og si hei.

Og da Tekie i 2017 hørte Yara-sjef Svein Tore Holsether snakke på en konferanse, tenkte hun umiddelbart at de ville hun samarbeide med.

«Hvordan samarbeider dere med unge i dag?» spurte hun etter å ha løpt etter Holsether og tatt ham igjen. «Ikke godt nok», svarte han. «Fint, da tar vi et møte», konstaterte Tekie. Samarbeidet varte i over to år.

For i tillegg til å være en kurs- og nettverksplattform, samarbeider YSI med aktører i næringslivet, for å løse konkrete utfordringer de står overfor. Kursdeltagerne har løst emballasjeproblemer i Coca-Cola, jobbet med digitalt landbruk for Yara, bærekraftige investeringer for Storebrand, og utforsket ny energikilder til havsfartøy for Grieg-gruppen.

– Dette er ikke til pynt. Når vi jobber med bedrifter, jobber vi med helt konkrete problemstillinger. Ideene søkerne kommer med må være store nok til at det kan ha en impact. Og vi bringer inn fagfolk i kursene som sier sånn: «Nå er dere off track, dette har vi prøvd i mange år allerede.» Løsningene som kommer ut i andre enden hos oss, skal være reelle og store nok.

Hun tror verdensledere og næringsliv ødelegger for seg selv når dialog med unge bare blir symbolsk.

– Mange med makt snakker med unge som om det er et hyggelig elevråd, og så går de videre til et annet rom hvor de diskuterer de viktige tingene. Det blir for dumt.

Uredd

Hele livet har Tekie kastet seg inn i ting hun ikke kan. Fra utallige idretter som barn, til styreverv og foredrag som voksen.

– Jeg hadde aldri tenkt å bli gründer eller begynne med bærekraft. Men jeg vil gjøre hele verden bra og tenker på en måte også at hele verden er min lekeplass!

Sitt første styreverv fikk hun i organisasjonen Farmforce, som skulle se på såkalt transparency i landbruket.

– De spurte meg fordi de ønsket et friskt perspektiv. Jeg hadde jo ikke peiling på de greiene der. Men jeg sa ja.

Og hun har erfart igjen og igjen at det å tørre si ja, gjør at man raskt skaffer seg kunnskap.

– Hvis jeg hadde begrenset meg selv til å bare drive med det jeg allerede kan, ville jeg aldri blitt en del av YSI. Og ved å bygge og prøve og feile der, har jeg jo lært ting der som ville tatt meg 20 år å lære ellers!

Fellesnevneren bak det meste hun har drevet med, er et ønske om å gjøre andre gode, tror hun. Og å bidra. Noe hun selv tror kommer fra foreldrenes eritreiske røtter, en kultur med sterk «community-tankegang». Foreldrene har gjort alt for å støtte henne forteller hun, men har ikke hatt et norsk nettverk å hjelpe henne i arbeidslivet med. Derfor har hun måttet søke seg ut selv.

– Jeg liker å si at noen er født litt nærmere målstreken enn andre. Men min holdning er at ingenting er umulig. Du må tillate deg å tenke deg at «dette går», du må bare finne ut hvordan. Og jeg gjør fortsatt masse ting som jeg ikke er kvalifisert for hver bidige dag.

Kapitalkrevende

Selv om interessen for kurset har vært stor og løsningene de lager tas i bruk, står YSI fremdeles overfor én stor utfordring. De sliter med å tjene penger.

– Kapitalinnhenting er krevende, og enda vanskeligere for unge entreprenører. Vi prøvde å sette opp investeringsfond selv, men sluttet da vi så hvor mye arbeid det er. Vi tjener penger på å samarbeide med bedrifter, men kurset vi tilbyr har vært gratis.

Og konsekvensene er ytterst reelle.

– Vi har ikke nok ressurser til å følge opp dem som har vært med på prosjektet vårt. I 2019 hadde vi et prosjekt hvor en lege utviklet en maskin som brukte UV-stråling til å desinfisere materiell på sykehus. Det var et utrolig kapabelt team, men manglet penger til å utvikle neste prototyp.

Det er gjerne ikke store summer som trengs, forteller hun.

– Tenk om vi hadde hatt penger til å støtte det! Tenk hvilken impact vi kunne ha hatt i tiden som har vært med korona og alt! Det er fælt at gode prosjekter legges på is fordi vi ikke har midler til å følge dem.

Heldigvis ble akkurat det prosjektet plukket opp av det amerikanske prestisjeuniversitetet MIT.

Fersk forretningsmodell

At forretningsmodellen ikke er helt i mål, krever sitt. Tekie er blitt eldre sier hun, og drømmer om trygghet der fremme. I løpet av de seneste seks årene har hun flere ganger fått jobbtilbud som ville betydd større trygghet og høyere inntekt. Hver gang har hun takket nei.

– Hvis YSI ikke finnes, hvem har disse unge da? Når jeg ser for meg et scenario hvor de ikke har noen, da blir jeg redd. Vi vil hjelpe dem å skape bedrifter de kan leve av.

Men det er langt fra håpløst. Nylig har de fått sin første investering. Og i disse dager ser teamet på å opprette en kursavgift, en tanke de ikke har tillatt seg tidligere. Det gjelder å finne balansen hvor de kan leve av YSI uten å bli ekskluderende.

– Det vi tilbyr er jo ønsket der ute. Hvis vi ikke får til dette, var det ikke fordi det ikke trengs, men fordi vi ikke klarte å knekke koden.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.