Ledestjerne 2021: Mari Larsen Sæther jobber for å skape teknologiske løsninger som kan endre adferd og bidra til å redusere avfallsmengden.

– Avfallsproblemet er enormt, sier Mari Larsen Sæther.

24-åringen fra Ålesund ble «søppelgründer» allerede som tenåring, og brenner for å skape løsninger som kan bidra til å kutte ned på søppelmengden. Hun mener det haster.

– Nå er det på tide å pushe de store aktørene til å ta et større ansvar og gode valg.

Gründeren

Det startet med en liten krok. Ideen dukket opp en sur, forblåst dag hjemme i Ålesund da venninnene Mari Larsen Sæther, Ruth Søyset Jensen og Anna Meek Fiskerstrand var 16 år gamle. Uværet raste, og folk slet med søppelposer som fløy av gårde med vinden.

«Det må da gå an å feste disse sekkene på en enkel og effektiv måte som får dem til å holde seg på dunken», tenkte de. Spiren til en forretningsidé var sådd. Resultatet ble en liten krok som festes på søppeldunkens håndtak og som brukes til å henge opp søppelsekker for plastemballasje, før de hentes.

I flere deler av landet henges plastsøppel i en pose utenpå søppeldunken, og gjennom selskapet Lett på kroken har gründerne de seneste årene solgt flere hundre tusen kroker til renovasjonsselskaper og utstyrsleverandører i Norge. Selskapet er fortsatt en bigeskjeft for jentene, som gjennom gründerideen også har fått fylt opp BSU-kontoene sine. Men Mari Larsen Sæther vil videre.

– Plastkroken gjorde det enklere for husholdningene, nå må vi også få de store aktørene til å ta ansvar, sier hun.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Analyser fra søppeldunken

I fjor høst, mens hun fortsatt var student ved NHH i Bergen, ble Sæther headhuntet til avfallsteknologiselskapet WasteIQ. Selskapet samler via en app inn data om hvor og når ulike typer avfall blir kastet, og gir dermed også en oversikt over mulige ressurser til gjenvinning.

– Målet er å redusere mengden restavfall og incentivere til bedre kildesortering, forklarer Sæther.

Ved å samle og strukturere data om avfallet kan man få oversikt over hvor mye som kastes av ulike typer avfall til enhver tid. Tanken er at ressurser som kastes og brennes, kan brukes på ny og inngå i en sirkulær økonomi.

Bergensregionen var først ute med digital sporing av søppel ved hjelp av WasteIQs teknologi, og i Bergen ble restavfallet redusert med ni prosent etter at løsningen ble innført, ifølge renovasjonsselskapet BIR. Hver enkelt husholdning får et visst antall søppelposer inkludert i prisen. Kaster man mer enn dette, må man betale ekstra.

Å kaste papir og plast er gratis, og dermed får man et incentiv til å resirkulere.

Måler avfallsmengder

Søppelmengden i Norge økte fra 11,8 millioner tonn i 2018 til 12,2 millioner tonn i 2019, og vi kaster mer enn nesten alle andre i Europa, ifølge Avfallsregnskapet. Til tross for stadig økende avfallsmengder, blir bare 41 prosent av alt ordinært avfall materialgjenvunnet.

– Tallene er urovekkende, synes Sæther.

Men klarer man å håndtere søppel på en bærekraftig og lønnsom måte, kan avfall bli en ressurs, mener hun. I vår fullførte hun en mastergrad i strategi og ledelse, med støtteprofil i Energi, miljø og naturressurser. Masteroppgaven handlet om hvordan store konsern kan tilrettelegge styringen for å sikre bærekraftig drift.

Sæthers liv er i det hele tatt gjennomsyret av engasjement for bærekraft. Som studentrepresentant i NHH-styret kjempet hun for mindre reising, mer kildesortering, nye fag og generelt mer bærekraftige løsninger ved skolen. Samtidig har hun holdt foredrag for elever som driver med Ungt entreprenørskap-programmet om hvor viktig det er å satse på grønn innovasjon.

Under studietiden var hun også ansatt i forskningsprosjektet SustainX, et samarbeid mellom NHH, Høgskolen i Innlandet og bedriftene Orkla og WasteIQ. Prosjektet skal hjelpe bedrifter og kunder med å kutte plast, få flere til å spise sunnere og mer miljøvennlig mat og sørge for at avfall kan gjenbrukes ved å innse hva og hvor mye som kastes.

Selv gikk Mari Larsen Sæther rundt på Vestkanten Storsenter utenfor Bergen og snakket med dem som jobbet i butikker og på restauranter om holdninger til kildesortering.

– De aller fleste ønsker jo å bidra til å redusere avfallsmengden, sier Sæther, som mener det handler om å legge til rette for at folk kan ta de gode valgene.

Inspirert av familien

Det var gjennom deltagelse i prosjektet SustainX hun kom i kontakt med oppstartsselskapet WasteIQ, der hun nå har fått fast jobb. Lars Jacob Tynes Pedersen, førsteamanuensis ved NHH, er ikke overrasket over at selskapet ville sikre seg Larsen Sæther.

– Jeg traff Mari på et masterkurs jeg hadde ved Centre for Sustainable Business, som jeg leder. Hun viste stor interesse for faget, og jeg merket raskt at hun var et stort talent og en drivende kompetent person på bærekraft, sier Tynes Pedersen.

Sæther tror selv at interessen for å finne grønne løsninger ble lagt allerede i barndommen.

– Jeg kommer fra en familie som var alltid har hatt omsorg for og inkludert mange utenfra. Samtidig praktiserer mamma og pappa et sunt forhold til bruk og kast. De er minimalistiske, og den nøysomheten har nok smittet over på meg.

Hun prøver også å inspirere venner til å spise mer bærekraftig mat ved å invitere til vegetarmåltider hjemme, og er bevisst på å redusere eget forbruk ved å kjøpe brukt og arve klær.

– Som denne strikkejakken jeg har på meg nå. Og så kildesorterer jeg – selvfølgelig! Opp gjennom årene har jeg skjønt at man kan fint leve mer bærekraftig uten å gi slipp på alt du er glad i.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.