– Jo da, plastsugerør, sier Sigrid Solbakk Raabe (24).
Selvfølgelig er det bra om vi kutter ut det, mener hun.
– Men det er jo oljeproduksjonen som er det store i Norge.
En av Norges største artister er på vei opp på yndlingsfjellet sitt på Godøy utenfor Ålesund, og har tatt en pause i lyngen. Det er en sånn lysende blå dag, bare svarte småprikker i den klare luften, knott, forstyrrer. Snart er hun klar med ny plate – og er også kåret til en av D2s ledestjerner.
Som eneste norske – og i ganske celebert selskap – deltok hun i klimakampanjen TED Countdown i fjor, sammen med blant andre Al Gore, pave Frans og prins William. Sigrid oppfordrer til oljekutt – og velgere til å stemme grønt.
– Jeg innser at jeg har vokst opp i en velferdsstat som er bygget på olje, det er en av grunnene til at jeg har turt å satse. Jeg har visst at jeg kan reise hjem til Norge og ta gratis utdannelse, sier hun.
Men takknemligheten hun føler på, kan fint leve sammen med en erkjennelse om at oljens tid snart er over.
– Det er åpenbart at vi må slutte med oljen, sier hun.
– Jeg mener vi må ha en klar plan for det, men den planen burde kommet for mange år siden. Jeg tror på planer, men det må være handling og ikke bare fine ord.
Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.
Fakta: Sigrid Solbakk Raabe
Født i 1996, i Ålesund.
Norsk sanger og låtskriver, kjent under artistnavnet Sigrid.
Fikk sitt gjennombrudd i 2013, da låten «Sun» ble kåret til Ukas Urørt i NRK. Fikk internasjonal suksess med «Don’t Kill My Vibe» i 2017. Debutalbumet «Sucker Punch» kom i 2019. Har gjennom årene vunnet flere priser, blant annet Spellemannprisen i 2019.
Etter vårens «Mirror», er hun nå aktuell med singelen «Burning Bridges». Nytt album kommer over nyttår. Bruker også artistrollen til å fronte temaer som bærekraft og grønne valg.
Det naturlige
Denne helgen skal Sigrid spille på en av Englands største festivaler, Reading. «In a world of fake everything, Sigrid is the real deal», skriver arrangørene om henne på nettstedet.
Det ekte og naturlige forfølger henne, hun har fått ullgensere og allværsjakker oppkalt etter seg, og vi skal lage et fjellturintervju. Det er derfor vi en morgen i august befinner oss på trappen foran familiens villa i Ålesund, der Sigrid og moren spiser frokostblanding i solen.
– Vil du ha med Sigrid-kapsen? spør moren.
– Vil du ha med te? Har dere niste?
En mamma er en mamma selv om barnet er blitt 24 år og berømt – med egen merch, som fyller barndomshjemmet. Hun fnyser lett av kapsspørsmålet, men ellers er tonen varm, de er en tett familie har hun fortalt.
Sigrid tar imot råd når det gjelder rutevalg, og snart er vi ved foten av fjellet Storhornet, som i årevis har vært familiens foretrukne ettermiddagstur.
Det var oppmøteplikt på søndagsturene i barndommen, forteller Sigrid, for henne og de to eldre søsknene, men også i tenårene. Det hjalp ikke om hun hadde vært på fest kvelden før. Skal hun fortelle dette? lurer hun, og gjør det: Det hendte at hun kastet opp bak en stein.
Likevel liker hun fremdeles å gå fjelltur. Hun klyver opp en bratt sti fra fyrtårnet på Godøya et kvarters kjøretur fra Ålesund.
– Altså, hello, det er så fint, ahhhh, sier Sigrid.
Hjemmekjær
Denne uken utkommer singelen «Burning Bridges», og på nyåret kommer et nytt album. Plateselskapet satser stort. Debutalbumet «Sucker Punch» klatret høyt på listene i Storbritannia, bare A-ha og Kygo har nådd høyere, BBC kåret henne til Music Sound of 2018, i 2019 ble hun Årets spellemann i Norge, og nylig var hun på coveret til det kjente, britiske musikkmagasinet NME.
Og ikke minst er Sigrid kjent for sine konserter, hun har spilt for fulle saler i London, spilt på legendariske festivaler som Glastonbury og Coachella.
Signert som hun er på et av de største internasjonale plateselskapene, Island Records, har flere prøvd å få henne til å flytte utenlands, til en av musikkbransjens storbyer. Manges drøm. Ikke Sigrids.
– Ja, det hadde vært lettere for alle sammen om jeg bodde i New York, London eller L.A., sier hun.
– Det å bo i Norge er veldig viktig for meg, og det er en del av identiteten og musikken jeg skriver.
Hun føler såpass tilhørighet til hjembyen Ålesund at da en av sommerens mange norgesturister gjenkjenner henne, og slår av en prat, sier hun: «Takk for at dere besøker Ålesund.»
Men for tiden bor hun selv i Oslo. For jo da, hun er blitt glad i hovedstaden, har fått litt tid til å utforske den under pandemien, men «det satt langt inne å flytte».
– Den eneste grunnen til at jeg flyttet til Oslo, er Gardermoen.
Den eneste grunnen til at jeg flyttet til Oslo, er Gardermoen
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Grønn raider
– Her sitter jeg og prater om klima, sier hun, men hun vet det jo, at yrket hennes krever at hun flyr land og strand rundt hele tiden.
Hun er veldig glad for at juryen valgte henne til ledestjerne, men er redd for å virke dobbeltmoralsk. «Det er sånn det er», sier Sigrid, ut i luften, hun prøver å gjøre sitt i det små: For noen år siden gikk hun ut og krevde en grønn såkalt raider, i samarbeid med Fortum og Øyafestivalen.
En raider er listen med mat og ting en artist krever av arrangøren før en konsert. Hun vil ha mye vegetarmat, ikke flaskevann, sånne ting. Som person er hun ikke den som brøler høyest om politikk, forteller hun, ikke ved middagsbordet hjemme, heller. Men klimakrisen opptar henne, hun kaller den nye klimarapporten til FN «mørk lesning».
– Det er forstyrrende, men hvis folk er overrasket, så har de ikke vært så oppdatert, kanskje. Men det passer bra at den kommer rett før valgkampen. Klimakrisen er en av de viktigste tingene i valget for meg. Det håper jeg andre har i bakhodet også, sier hun.
Fakta: Juryens begrunnelse
Sigrid Solbakk Raabe nyter en unik status i norsk musikkliv, som ung popartist respektert for sitt høye kvalitetsnivå i alle sider av faget og kunsten. Ikke minst har hun satt Norge på det internasjonale popkartet. Det er ingen overdrivelse å utrope henne til et nasjonalt generasjonsikon.
Raabe har brukt posisjonen til å rette oppmerksomhet mot klimasaken. Som eneste norske profil deltok hun i fjor på den stjernespekkede TED Global Countdown. Men også i det konkrete har Sigrid vist engasjement: I en konsertbransje som sliter med klimafotavtrykket, har hun gått i front for å utvikle en mer klimavennlig infrastruktur.
Valget av Sigrid som ledestjerne handler om det positive i at våre største popartister tar rollen som samfunnsengasjerte stemmer. Ikke minst har hun en viktig symbolsk rolle ved å understøtte bildet på klimasaken som vår tids generasjonsprosjekt.
Konfliktsky
En trygg barndom med pianospill i smakfull villa og søndagsturer, en god rollemodell, som legger seg tidlig, helst kl. 22.00. Har hun følt behov for ungdomsopprør noen gang?
– Jeg er altfor konfliktsky. Jeg er lite glad i krangling. Skriver heller en sint sang etterpå, sier Sigrid, og tenker seg om.
– Jeg trengte ikke det når jeg hadde en bror som spilte i bandet Happy Motherfuckers, sier hun og smiler, legger til: «Jeg er nå bare sånn.»
De to eldre søsknene driver også med musikk, men de var fra tidlig av så utadvendte, forteller hun. Og foreldrene har fortalt det, sånn i ettertid:
– De var bekymret for meg. Jeg var kresen på mat. Likte å være hjemme, sitte ved pianoet, mens søsknene mine var så åpne for verden.
Livet sitt kaller hun et «tøffekurs». Hun har hele tiden måtte gjøre ting hun egentlig ikke tør.
– Jeg skjønner ikke hvordan jeg har fått den grunnløse selvtilliten til å stå på en scene.
Et eller annet skjedde fra da hun i barndommen gråt da hun fikk en stor rolle i det lokale barneteaterets oppsetning av «Putti Plutti Pott» (fordi hun ikke ville synes), til hun sto og spilte på Wembley i London med 80.000 i publikum.
Naboøya til øya vi går på nå, Giske, var viktig for Sigrid i starten av karrieren. Det var her i det lokale studioet Ocean Sound Recordings hun spilte inn sin første musikk, som 16-åring. Hun hadde fått studiotid her som premie, etter å ha plukket søppel på en festival med det lokale koret.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg har fått den grunnløse selvtilliten til å stå på en scene
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Låten «Sun» handlet om skuffelsen over at hun ikke kom inn på en internasjonal videregående skole hun hadde søkt på. Den ble spilt på Urørt på P3, hun ble satt i kontakt med de riktige menneskene, fikk platekontrakt og kom også i kontakt med noen feil mennesker – og skrev senere hiten «Don’t Kill My Vibe» – som gjorde at hun kunne velge og vrake mellom de største internasjonale plateselskapene.
Det var da hun spilte den for publikum de første gangene, på festivaler i Oslo og Bergen, at godfølelsen på scenen kom: Sigrid følte en veldig forpliktelse til publikum, ville gi dem noe, energien sin. Så gjorde hun det, og har fortsatt, og nå er det dette hun gleder seg til:
– Jeg vet ikke om jeg har den beste stemmen i verden, I don’t know, sier hun.
– Men å spille live på scenen, det kan jeg veldig godt. Det er godt å vite.
Det ærlige
– Jeg har fått et ufortjent sporty rykte. Jeg hater å trene, sier hun, skjønner ikke hva alle snakker om for tiden, at man får energi av det. Selv føler hun seg bare … sliten etterpå. Men å gå tur, derimot, ikke sånn tre topper på én dag, men én topp.
At hun ikke egentlig er spesielt barket i friluftsliv, skjønte hun ikke minst da hun møtte kjæresten, ekstremskikjøreren, juristen og filmskaperen Nikolai Schirmer fra Tromsø. Jobben hans er å finne de heftigste nedkjøringene på ski som landet kan gi. Skred er en overhengende fare. Så klart hun tenker mye på det.
– Men man kan ikke fortelle folk hva de skal gjøre. Hadde noen sagt til meg at jeg skulle slutte å turnere – da hadde jeg sagt ha det bra.
Hadde noen sagt til meg at jeg skulle slutte å turnere – da hadde jeg sagt ha det bra
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Schirmer er utdanner jurist, en utdannelse hun også hadde sett for seg før hun ble artist.
– Han kommer ikke til å være jurist. Han er en skiboms at heart.
(Schirmer har for øvrig også vært en av D2s 30 ledestjerner under 30, i 2019, da han ble valgt ut for sin jakt på kortreiste skiopplevelser. I fjor satt han i juryen, men i år har han – for ordens skyld – ingenting med kåringen å gjøre.)
De to møttes på et fotoopptak, Sigrid skulle spille i en reklamefilm for Gore-Tex. Schirmer var fotografen.
– Det ble veldig fine bilder, sier hun, smiler og nynner, som hun stadig gjør.
De møttes igjen, og snart ble han med å gå akkurat denne turen.
– Jeg tror kanskje jeg har lært ham å gå litt roligere fjellturer. At turen ikke trenger å ta 13 timer og avslutte med å ta 360 ned et stup.
For denne turen er ikke sånn. Selv om vi møter noen svette fjelljoggere med raske briller, er stien preget av turfolk, i jevnt tempo. På toppen av Storhornet er utsikten inn til de dramatiske og taggete Sunnmørsalpene, med Ålesund skvist inn foran.
– Jeg var litt nervøs for om dere likte dette fjellet, sier hun.
På nåde
Da D2 intervjuet Sigrid for fire år siden, fortalte hun at hun fryktet å bli diva. Der hun vrenger av seg t-skjorten og spiser morens niste i en svett bh, virker det ikke som et presserende problem.
Hun turnerer mange spørsmål med å spørre tilbake, tar imot komplimenter som om hun aldri har fått noen. «Mener du det? Tusen takk!»
Så var det denne naturligheten da, denne tilsynelatende avslappetheten i eget uttrykk og sceneopptreden, noe påfallende usminket som av flere er blitt omtalt som en smart strategi.
– Jeg vil at det skal være hjerne og personlighet, sier Sigrid.
Jeg vil at det skal være hjerne og personlighet
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Hun likte dårlig at flere, i kjølvannet av suksessen, trakk frem naturligheten hennes som pønsket ut av pr-folk. For den viste seg å passe bra med tidsånden.
– Det var forvirrende, jeg stilte meg selv spørsmål om identiteten min. Var det egentlig jeg som fant det på? forteller Sigrid.
Hun har kommet frem til at ja, det var hun som fant det på, selv om fant det på, kanskje blir feil. Sigrid har alltid vært opptatt av det praktiske, forklarer hun: Høyhalser på fly fordi hun ikke vil bli forkjølet, t-skjorte, jeans og joggesko på scenen fordi det er mest behagelig. Og fordi hun vil danse uten at noen skal kikke oppunder skjørtet, og svette uten at sminken renner.
Sigrid har møtt Meghan Markle og prins Harry i joggesko, til protester fra arrangørene av tilstelningen. Hun har opptrådt på nobelkonserten i jeans, til protester fra moren. Og selvfølgelig blir hun glad når foreldre forteller henne at hun er et godt forbilde for barna deres, for hun føler på dette ansvaret.
Men nå spør hun seg, og dette har hun ikke tenkt ferdig, om det også er begrensende?
– Jeg vil ikke være redd for egen kropp, heller, sier hun, og det er hun, eller har vært: Redd for å spille på kropp.
Kanskje tipper det over.
– I don't know, sier Sigrid, som hun egentlig sier ganske ofte.
– Tenk at det fremdeles skal bli så mye styr om det.
Hun trekker frem artisten Billie Eilish, som i vår fikk pes for å ha stilt opp i korsett på forsiden av Vogue, noe som skuffet dem som likte at Eilish til nå har hatt baggy klær på. Vi burde ha kommet lenger, tenker Sigrid. Fremdeles er det andre krav til en kvinnelig artist, mange av dem internaliserte, vanskelig å røske opp i.
– Etter alle disse debattene. Det blir igjen skrevet om kropp, og det er slitsomt.
Fakta: Ledestjerner 2022
D2 og Dagens Næringsliv presenterer 30 personer under 30 år som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
2022-kåringen er basert på at leserne har nominert sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury plukket ut 30 ledestjerner, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.
I høst vil juryen, sammen med leserne, kåre Årets ledestjerne blant disse 30. Les mer om kåringen på DN.no/ledestjerner2022.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).
Livedrømmen
Som de fleste har Sigrid fått ekstra tenketid det seneste året, og i hennes hode er det spørsmålet om hvem hun er uten musikken, som har tatt mest plass.
– Har du funnet ut av det?
– Jeg vet ikke, jeg gleder meg til å spille live, sier Sigrid.
Hun kan være bekymret, forteller hun: Har sett folk bli hausset opp, for så å bli glemt.
– Jeg vet ikke hvor hard hud jeg har, sier hun.
– Og jeg er ganske redd for å gjøre feil.
Hjemme i leiligheten i Oslo har hun rett som det er ligget med armene i kryss over brystet med et svakt smil om munnen, dagdrømt om å stå på scenen: Hun ser for seg folkehavet, akkurat hvordan hun skal gå ut på scenen, hva hun skal si, kameravinkler.
– Som en klatrer som ser for seg klatreruten i hodet, sier hun.
Og shower beer etterpå, lukten av mugg backstage, samholdet med bandet, hun savner det.
– Men nå er man kanskje litt mer klar over bakterier.
Tekstene på det nye albumet er enda mer personlige enn før, og Sigrid er opptatt av de skal være sanne. Tidslinjen må stemme, hun føler en forpliktelse mot virkeligheten. Ellers klarer hun ikke synge låtene, har hun erfart.
– Jeg må være ærlig. På den første platen var jeg kanskje ikke helt inne på vanskelige ting. Jeg tror jeg har turt å åpne opp enda mer. Om for eksempel usikkerhet.
På den første platen var jeg kanskje ikke helt inne på vanskelige ting. Jeg tror jeg har turt å åpne opp enda mer. Om for eksempel usikkerhet
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Sigrid legger ikke skjul på at hun også har opplevd vanskelige ting etter at karrieren tok av. Om hun sikter til at et av bandmedlemmene hennes sluttet for et par år siden, er ikke godt å si: Hun ønsket hverken da eller nå å uttale seg om denne konflikten, sier hun har gått videre.
Generelt er hun redd for å høres utakknemlig ut, for det meste er jo bra.
– Men jeg er blitt mer trist, eller mer alvorstynget, kanskje. Er jeg blitt det fordi jeg er blitt artist, eller fordi jeg er blitt eldre, jeg vet ikke. Kanskje jeg er mer innesluttet.
Så tenker hun av og til på hvordan hun har valgt bort studentliv, og pleiing av nære relasjoner. Og fått presset, til å prestere.
– Du er på nåde, sier hun.
Rollemodellen
Hun forteller om en måned hun hadde i London i sommer, for å gjøre promo. Og det er sånn, at hvis hun er på jobb og bare gjør sånne businessting, som hun gjorde da, uten å spille live, så kan humøret bli mørkt.
– Det blir bedre når jeg er i nærheten av natur, sier hun.
«Jeg kjente deg igjen nå!» roper en mann etter Sigrid, lenge etter at han har gått forbi oss på stien. Det er lett å tenke seg at kjendisstatus bringer med seg mye rart, også utover roping som dette. Å bli satt i bås er kanskje en sånn rar ting, uansett om det er en snill bås.
– Jeg ble «Don’t Kill My Vibe»-jenta. Jeg ble en som sa i fra, en god rollemodell.
Jeg ble «Don’t Kill My Vibe»-jenta. Jeg ble en som sa fra, en god rollemodell
Sigrid Solbakk Raabe – artist og ledestjerne
Hun har følt det som et slags press. «Don’t Kill My Vibe» er låten Sigrid slo gjennom med internasjonalt i 2017.
– Den handler om at to eldre mannlige produsenter bare var litt kjipe og syntes jeg hadde dårlige referanser og dårlige ideer, sier Sigrid.
Like etter kom Metoo-opprøret, og låten passet til tidens stemning.
– Jeg ble litt sliten av å skulle si i fra. Spurte meg selv: «Skal jeg si i fra nå? Eller ikke?» sier hun, og forklarer at det kanskje kan skape en nervøs stemning, at folk tenker hun kommer til å si i fra, og at Sigrid blir nervøs for at de rundt henne er nervøse. Og så videre.
Sånn er det kanskje litt med denne naturligheten også, hun lurer på om hun har kommet litt «i opposisjon»: Sigrid har på seg en prangende rosa kjole i sin siste video «Mirror».
For første gang har hun fått seg fast stylist, og «dyppet tærne i moteverdenen».
«Mirror» spinner rundt samtidens kanskje mest utbredte mantra: Du må godta deg selv. Være glad i hele speilbildet.
– Å være chill i møte med andre, det er lettere hvis man har et godt forhold til seg selv. Men det er lettere sagt enn gjort, sier hun.
Når det kom til kjolebruken, ble det en viss forvirring rundt henne, folk sa: «Er du sikker, du trenger ikke ta på kjole», forteller Sigrid.
Men når det nå snart skjer, det hun har drømt om i månedsvis, at hun skal stå på scenen igjen, blir det lite endringer, tror hun. Ingen sminke.
– Den renner av, sier hun.
Ingen kjole.
– Jeg skal løpe.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.