Han «har en sprø cv», skrev personen som nominerte Eirik Mofoss (29) til ledestjerne. Men fremtoningen er alt annet enn sprø: Tromsøværingen er høflig, saklig og ikledd lyseblå skjorte og pene sko, han har vært finanspolitisk rådgiver for Høyre, har mastergrad i industriell økonomi, med utallige kilometer sykling og løping loggført i treningsdagboken.
Men da Mofoss var 19 år og student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), gjorde han et livsvalg fjernt fra andre studenters tankesfære: Han bestemte seg for å gi bort ti prosent av inntekten sin for å hjelpe andre. Ikke for en periode, men for resten av livet.
Da han fikk sin første fulltidsjobb, økte han til 20 prosent.
– Det tok meg likevel fire år å fortelle om dette på Facebook, sier han og viser frem et ark.
Det er beviset, svart på hvitt, på at han skal gi bort minst 20 prosent av inntekten resten av livet. Han forteller at han er litt ukomfortabel med det. Han ønsker ikke fremstå som en «skrytpeis».
– Men noen må sette en høyere standard enn det som er normalen i dag. Noen må vise at det går an å gjøre enda mer.
D2s jury lot seg også imponere av nominasjonen, og plukket først ut 29-åringen som en av årets ledestjerner og deretter som Årets ledestjerne. Nå sitter han i juryen som venter på lesernes kandidater for 2023, som kan meldes på her.
Fakta: Eirik Mofoss
Alder: 29.
Bakgrunn: Født i Tromsø, har mastergrad i industriell økonomi fra NTNU. Har tidligere jobbet som finanspolitisk rådgiver i Høyre og med fintech og it i Visma. For ti år siden forpliktet han seg til å gi bort minst ti prosent av inntekten resten av livet, under mottoet «Giving what we can». Som tenåring arrangerte han Operasjon Dagsverk og reiste til Malawi for å bidra til et skoleprosjekt. Han har flere utenlandsopphold bak seg i jobb-, bistands- eller studiesammenheng, blant annet i USA, Tyskland, Russland, Sverige og Tanzania. Har vært engasjert i bistand og utvikling siden barndommen.
Aktuell: Er medgründer av stiftelsen Gi Effektivt, som er den norske grenen av den internasjonale bevegelsen effektiv altruisme. Jobber som fagdirektør i Norad.
Juryens begrunnelse: Eirik Mofoss var med å starte en norsk gruppering av Effektiv altruisme-bevegelsen ved NTNU alt i 2014, og har siden vært tro mot sine idealer. Han har forpliktet seg til å gi bort 20 prosent av inntekten sin resten av livet, og har fortsatt å bruke sin egen stemme i arbeidslivet, både som rådgiver for Høyre på Stortinget og nå som Norad-rådgiver.
Barnet i sjøen
Et filosofisk eksperiment: Tenk deg at du er på vei til jobb i et dyrt antrekk, og du har dårlig tid. Du får øye på et barn som holder på å drukne. Hopper du uti for å redde barnet?
– De fleste vil si ja. Du redder barnet, selv om du ødelegger dressen din, og du får ros av kollegene for å ha reddet et liv. Du er en helt! Men denne situasjonen opplever vi egentlig hver dag – på vei til jobb og ellers.
Det finnes ekstremt mye lidelse i verden som enkelt kan unngås, sier han.
– Folk dør av diaré, malaria og sykdommer vi har vaksine mot. Feilernæring, manglende fødselshjelp, manglende prevensjon …
Tenk deg at du er på vei til jobb, og du vet at et barn på den andre siden av kloden dør av helt unødvendige grunner, og at du enkelt kan gjøre noe med det.
– Du kan når som helst redde et liv ved å vippse penger til et godt formål. Vil du ikke fortsatt redde barnet?
Mange har fordommer mot at fattige kaster vekk pengene på alkohol og tull hvis de får kontanter. Men forskning viser at ekstremt fattige bruker penger svært fornuftig
Eirik Mofoss
Myggnetting mot malaria
Tankene Eirik Mofoss er inspirert av kalles effektiv altruisme. Det er en internasjonal bevegelse, basert på et ønske om å utrette mest mulig godt i verden for flest mulig, for eksempel ved å gi penger til spesielt effektive formål. Basert på kunnskap og forskning skal effekten av disse pengene også maksimeres.
På grunn av regnestykkene til organisasjonen Givewell, bevegelsens USA-baserte analyseselskap som evaluerer bistandsformål, behøver ikke Mofoss bekymre seg for at pengene havner i gale hender eller renner ut i sanden. Han vet hva pengene går til, og at det virker.
Han har blant annet gitt direkte til klodens aller fattigste – pengene kommer rett til dem som lever på én eller to dollar dagen. Han har også gitt penger til distribusjon av myggnetting, som ifølge Givewells beregninger er noe av det som redder flest mulig menneskeliv per krone, fordi myggnetting hindrer smitte av malaria, en sykdom som krever 600.000 menneskeliv per år.
– Mange har fordommer mot at fattige kaster vekk pengene på alkohol og tull hvis de får kontanter. Men forskning viser at ekstremt fattige bruker ekstra penger svært fornuftig.
Fakta: Ledestjerner 2022
D2 og Dagens Næringsliv presenterer 30 personer under 30 år som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
2022-kåringen er basert på at leserne har nominert sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury plukket ut 30 ledestjerner, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.
I høst vil juryen, sammen med leserne, kåre Årets ledestjerne blant disse 30. Les mer om kåringen på DN.no/ledestjerner2022.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).
Bedre nå. «The Pledge To Give» er den moralsk bindende kontrakten Eirik Mofoss har undertegnet. Ved siden ligger boken «Doing Good Better» av William MacAskill, den ledende filosofen for effektiv altruisme-bevegelsen.
Brev til Bill Gates
Eirik Mofoss er medgründer av den norske grenen av altruisme-bevegelsen, og styreleder i stiftelsen Gi Effektivt. I 2021 ga nordmenn rundt 10.000 donasjoner. Altruisme er det motsatte av egoisme, og bevegelsen legger vekt på at alle mennesker er like mye verdt.
Mofoss nevner ordet flaks flere ganger.
– Jeg har moralsk flaks for eksempel fordi jeg har evner arbeidsmarkedet verdsetter til en høyere pris enn mange andre. Hvis jeg kan tjene 50 prosent mer enn en annen, betyr ikke det at jeg fortjener pengene mer, sier han.
– Når jeg i tillegg er født inn i en sunn familie og uten sykdom, i verdens rikeste land, ja, da har jeg en moralsk forpliktelse til å gi. Hvem skal ellers gjøre det?
Fakta: Effektiv altruisme
En internasjonal bevegelse med formål å forbedre verden mest mulig effektivt.
Altruisme er en filosofisk retning, nært forbundet med utilitarisme. De mest kjente filosofene som forfekter effektiv altruisme, er Peter Singer og William MacAskill.
For at penger skal gi mest mulig nytte og effekt, står grundig analyse, vurderinger og forskning sentralt. Non-profit-organisasjonen Givewell anbefaler veldedige tiltak basert på grundig research.
Da han ryddet i gamle ting i Tromsø for noen år siden, fant Mofoss en engelskstil han skrev på barneskolen. Den handlet om veldedighet. Barneskole-Eirik argumenterte for at Bill Gates, som i 1990-årene begynte å gi vekk noe av formuen sin, burde gi enda mer. «Couldn't all rich people and all rich countries give more money to charity? I am sure you think in the same way as I do, but would you really give money to poor children in Africa if someone asked you?» skrev unge Mofoss.
Forpliktelsen til å gi bort penger er moralsk bindende, men ikke juridisk. Som tenåring var han bevisst på at livssituasjonen kunne endre seg, for eksempel hvis han fikk familie eller uforutsette utgifter, og hva ville en fremtidig kjæreste si? Alt dette tok han med i betraktning.
Han lever nøkternt, har ingen store utgifter eller luksusbehov.
– Å gi en fast del av inntekten gjør det enkelt for meg. I hverdagen kan jeg drikke en øl og dra på ferie med god samvittighet hvis jeg har råd til det. En øl til 100 kroner eller kjøpe myggnetting? Jeg tenker ikke sånn. Det ville redusert min livskvalitet.
Norge og nordmenn kunne gitt mer. Over skatteseddelen gir Norge bistand, men det er et absolutt minimum. Én prosent av statsbudsjettet til bistand skulle bare mangle
Eirik Mofoss
Let them eat cake
– Vil dere ha kake? Vær så god.
Vi befinner oss oppe i etasjene i betongblokken til Norad i Bygdøy allé i Oslo. Norad-direktør Bård Vegar Solhjell svinger forbi på vei til kantinen. En vennlig ansatt hensetter to rause brett med gulrot- og sjokoladekake foran oss. To nesten hele langpanner kake fordelt på Mofoss, fotograf og journalist.
Mofoss jobber i Norad som rådgiver, søkte seg hit fordi han ønsker å bidra med noe godt i verden – selv om han kunne tjent langt bedre i det private næringsliv – og dermed donert mer, noe han selv påpeker.
Vi får vite at kake ikke er dagligdags i Norad – men denne dagen var det diplomater på besøk. Diplomater og andre som ivaretar Norges omdømme har røffe dager på jobb for tiden. I utenlandsk presse beskrives fredsnasjonen Norge som krigsprofitør. Svimlende gassinntekter hurtiglader statskassen og sikrer ytterligere økonomisk trygghet for skarve fem millioner sjeler.
Mer kake til oss som har aller mest kake fra før, altså. Eirik Mofoss er ikke i tvil:
– Norge og nordmenn kunne gitt mer. Over skatteseddelen gir Norge bistand, men det er et absolutt minimum. Én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt til bistand skulle bare mangle, sier Mofoss.
Han viser til at selv om han gir bort 20 prosent av inntekten sin, vil han fortsatt være blant de to prosent rikeste i verden. De fleste i Norge er i en lignende situasjon, sier han.
– Jeg vil understreke at det også finnes fattigdom i Norge, og at ikke alle kan eller har mulighet til å gi penger. Men veldig mange av oss kan gjøre det.
Internt i Norad er Mofoss blant dem som har ivret for mer bruk av kontantoverføringer i bistanden. Nylig varslet Norad-direktøren kraftig kursendring: milliarder skal gå rett til de fattigste. Også Norge som nasjon kan avse mye mer, mener Mofoss.
– Vi kommer nå til å tjene inn et helt statsbudsjett bare på olje og gass i år. Norge må ta internasjonalt ansvar.
Italia og England har innført ekstra skatt på olje og gass, som igjen tilbakeføres til folk som trenger det. Mofoss er oppgitt over at nordmenn, basert på medieoppslag, synes å være mest opptatt av strømprisene.
– Når dette året er ferdig, er mitt estimat at norsk bruttonasjonalprodukt har økt med omtrent 60 prosent på to år. Verdens rikeste land blir altså 60 prosent rikere. Det er helt vanvittig.
Når dette året er ferdig, er mitt estimat at norsk bruttonasjonalprodukt har økt med omtrent 60 prosent på to år. Verdens rikeste land blir altså 60 prosent rikere. Det er helt vanvittig
Eirik Mofoss
Fakta: Ledestjerne-juryen 2022
Morten Thorsby (26), profesjonell fotballspiller og fjorårets vinner av Ledestjerner. Driver stiftelsen We Play Green.
Ada Martini Strøm (32), forfatter, modell og «greenfluencer».
Nassir Achour (35), gründer og daglig leder i venture- og innovasjonsstudioet Reodor Studios.
Mai Lawson Oldgard (47), bærekraftsdirektør i Statnett.
Line Elvsåshagen (32), tekstforfatter og programleder i NRK.
Lene Liebe Delsett (36), paleontolog og forfatter, ansatt som forsker i det tverrfaglige prosjektet Collecting Norden ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
Arild Eriksen (49), partner i arkitektkontoret Fragment.
Flaks. Eirik Mofoss er oppvokst i Tromsø og har mastergrad i industriell økonomi, kommer fra en sunn familie og er født i verdens rikeste land: Alt dette er moralsk flaks, mener Mofoss. Han mener flere nordmenn bør gi mer penger til verdens fattige.
Ingen dyre vaner
Eirik Mofoss er altruist i et land som ligger på verdenstoppen i personlig forbruk.
– Det gir meg stor glede å gi bort penger, men også jeg kan jo bli misunnelig. Min landeveissykkel er kjøpt brukt for seks år siden. Det hadde vært kult med en ny sykkel til 50.000, som går raskere i bakkene. Men samtidig kan disse pengene redde et menneskeliv. Valget er derfor enkelt.
Det hadde vært kult med en ny sykkel til 50.000, som går raskere i bakkene. Men samtidig kan disse pengene redde et menneskeliv. Valget er derfor enkelt
Eirik Mofoss
En av innvendingene som iblant rettes mot effektiv altruisme, er at enkeltindivider pålegges et ansvar for å redde verden fra egen lommebok, fremfor å jobbe for systemendringer. Mofoss mener kritikken ikke er så treffende. Effektive altruister jobber også forebyggende og med politiske prosesser. Han investerer ikke bare penger, men tid. Han ønsker ikke oppgi pengesummen han gir – det blir for individfokusert.
– Ifølge Givewells estimater bidrar jeg årlig til å redde fire menneskers liv. Det synes jeg er veldig meningsfylt.
Han mener dagens politikk er for kortsiktig. Hvorfor ikke tenke 100, 500 eller 1000 år fremover?
– Om vi ødelegger jorden nå, gjennom tap av biomangfold, klimaødeleggelser eller krig, betyr det at hundrevis av milliarder fremtidige mennesker ikke får leve gode liv. Det er lett å tenke: «Hva skylder jeg fremtiden?» Samtidig er det fremtiden som er motivasjonen vår for å gjøre verden bedre. Det har fortidens generasjoner gjort for oss, og det bør også vi gjøre.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.