Intervju med influenser, performancekunstner og menneskerettighetsaktivist Sultan Hadaddeen, en av 2022s 30 ledestjerner.

Hun er ung transkvinne født i Jordan, har sterke meninger i et hardt debattklima, samt tusenvis av følgere på sosiale medier. Sultan Hadaddeen (19) synes å være stemmen norsk offentlighet har ventet på, og D2 må pent stille seg i køen for å få en liten bit av influenseren, performancekunstneren og menneskerettighetsaktivisten fra Sandnes. Hun er for eksempel aktuell i hele tre kommende dokumentarserier: På NRK kommer «Helene sjekker ut» og «Norske beefer» – om uenighet og krangling mellom norske kjendiser – mens hun også er med i «Insider» på Discovery+.

Da vi omsider får møte henne i sokkelleiligheten hun nylig flyttet inn i på Vinderen i Oslo, er det bortimot to måneder siden vi tok kontakt med den travle ledestjernen første gang.

– Jeg våknet i dag og tenkte: «I dag er en lang dag, jeg må bare komme gjennom det», sier hun og unnskylder antrekket.

Morgenkåpe over skinnbukse, og et hårbånd for å holde håret vekk fra ansiktet når hun sminker seg. Hadaddeen forteller at hun ikke har rukket å skifte etter at hun kom hjem fra et møte med Salam Norge, en organisasjon for skeive muslimer.

– Det er så mye å gjøre at det kan være litt for mye, men det får gå, rett og slett.

Etter terroren

Og det blir ikke mindre å gjøre. En knapp måned etter at vi møttes på Vinderen, dagen etter terrorangrepet på utestedene London Pub og Per på hjørnet i Oslo 25. juni, skulle Hadaddeen egentlig gå i Pride-paraden. Den ble avlyst, isteden er hun å få øye på med transflagg og ropert foran blomsterhavet på C. J. Hambros plass, der altså to mennesker ble skutt og drept og over 20 skadet, utenfor Oslos mest kjente homsebar.

Noen dager senere er hun igjen å få øye på, blant de tusenvis som møtte opp på den uoffisielle Pride-markeringen på Rådhusplassen, til tross for råd fra politiet og byrådet om å avlyse.

– Dette er en stor hendelse som har påvirket de fleste av oss. Jeg var på London da dette skjedde, nestlederen min i Salam Norge ble skutt ved hjertet, sier en sliten og preget Hadaddeen når vi ringes noen dager senere.

Ingen er fri før alle er fri – i hvert fall ikke når folk blir skutt på

Sultan Hadaddeen

– Vi har ikke kommet så langt når det er folk der ute som skyter oss. Det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert, men vi blir ennå skutt på. Så klart har mye blitt bedre, men spørsmålet er om vi er blitt kvitt homofobien? Oslos største, og en av de eneste skeive barene, blir skutt på, det sier noe. Det er demotiverende å være vitne til en sånn hendelse, men som nevnt, kampen fortsetter. Ingen er fri før alle er fri – i hvert fall ikke når folk blir skutt på.

Forbilder

I den lille kjellerstuen på Vinderen henger en innrammet plakat av den spanske transkvinnen Cristina Ortiz Rodríguez (1964–2016), også kjent som La Veneno.

– Vi har basically gått gjennom det samme, sier Hadaddeen med myk stemme.

– Rodríguez ble kastet ut hjemmefra som 14-åring, flyttet til en annen by for å satse på å bli seg selv. Begynte på hormoner tidlig. Ble kjent i mediene som stripper og sexarbeider. Hun hadde store bryster, og var veldig feminin til å være transkvinne. Så ble hun verdenskjent artist og tv-vert, men ble drept i 2016, i sin egen leilighet.

Sultan Hadaddeen kom fra Jordan til Norge med familien i 2015. Hun er hverken stripper eller sexarbeider, og venter fremdeles på hormonbehandling. Men i likhet med Rodríguez ble hun kastet ut hjemmefra, som 15-åring, da hun begynte å uttrykke seg mer feminint gjennom klær og sminke.

– Følelsen av at det er så mange som er imot at jeg eksisterer, skaper litt utrygghet, sier Hadaddeen.

Deretter var hun inn og ut av fosterhjem, før hun flyttet på en hybel for seg selv i Tananger, forteller hun.

– Før ble jeg omtalt som han homofile gutten med stor rumpe, som ble kastet ut hjemmefra, sier Hadaddeen og ler litt.

– Høsten 2020. Det var da jeg virkelig blowet opp.

Byens beste

De siste årene har Queen Sultan, som hun kaller seg på sosiale medier, slått seg opp på Instagram, som tiktoker og blitt en av Norges mest kjente transpersoner. Ved siden av dansevideoer og bilder, deler hun innlegg om oppveksten som transperson. Hun skriver også kronikker og lar seg intervjue, blant annet om å føle seg ekskludert på kvinnedagen, om å feire jul alene og om diskriminering av transpersoner i jobbsammenheng.

Selv pleier Hadaddeen å si at hun er dobbel minoritet, som «brun transkvinne».

I fjor ble hun tildelt Byas-prisen, som Stavanger Aftenblad deler ut til noen som har gjort noe bra for byen. Tidligere i år ble hun Norges første «Femme Queen Realness»-vinner under Bergen Kiki Ball, som sikter mot å bygge et fellesskap for skeive minoriteter i Bergen og på Vestlandet for øvrig, inspirert av ballroomkulturen som oppsto i Harlem i New York i 1980-årene.

– Femme queen betyr transkvinne i ballroomspråk, og realness betyr at du skal være cis-passing. Altså at du må gå frem på scenen og vise deg frem som den kvinnen du er. Og det vant jeg, sier hun og peker på en statuett i bokhyllen.

Sommeren kommer

Det siste året har Sultan Hadaddeen tatt et friår år fra videregående, og flyttet til Oslo for å satse på en karriere som influenser. På sosiale medier poserer hun selvsikkert i glitrende kostymer, nettingstrømper og knehøye boots. I små videosnutter tar hun backflip foran et jublende publikum og skrider ned i spagat. På scenen føler hun seg fri fra alle blikkene og kommentarene hun får i hverdagen.

– Folk kommer ikke dit for å dømme meg, de er støttende, sier hun.

– I hverdagen, og i hvert fall om sommeren, tør jeg nesten ikke gå ut uten sminke, fordi man kan se at jeg har hårvekst i ansiktet, forteller hun videre, og innrømmer at hun ikke har badet i sjøen eller havet siden hun var på ferietur i Spania i 2019.

For henne haster det å få begynne på kjønnsbekreftende behandling, men prosessen har vært langdryg.

– Det stresser meg at jeg bare er ung én gang. Jeg vil gjøre mest ut av det, særlig siden jeg ikke har hatt en vanlig barndom eller ungdomstid. Jeg tok friår for å fokusere på karrieren og den kjønnsbekreftende behandlingen. Men når jeg begynner på skolen igjen neste år, har jeg ikke engang begynt på hormonbehandling.

Helene sjekker inn

Det banker plutselig på døren.

– Hei, dere holder fortsatt på?

Inn titter NRK-profilen Helene Sandvig, som fra 2016 til 2020 fulgte mennesker på institusjoner i tv-serien «Helene sjekker inn». Hun stikker innom for å ta pressebilder til den nye serien «Helene sjekker ut». Denne gangen vil hun «bli kjent med folk som lever annerledes liv og mener ting andre blir forbanna på eller fordømmer». I en av episodene sjekker hun ut Sultan Hadaddeen.

Det blir folksomt i den lille stuen, med to sett journalister og fotografer. 19-åringen piler inn på badet for å fullføre sminken, og det lille pressekorpset beveger seg ut i hagen for å vente.

På under en time har Hadaddeen rast gjennom traumatiske barndomsminner og en ungdomstid som er langt fra over. Om noen dager drar hun for å få laserbehandling i ansiktet i Stavanger og opptre med sitt eget show i Bergen. I Oslo venter podkastinnspillinger og The Royal Ball, der Hadaddeen i fellesskap med andre skal opptre med dansen vogue og miming til kjente hits i en konkurranse om å vinne trofeer.

En å se opp til

Å være en ledestjerne, en som tråkker opp stien og hever stemmen, slik at andre lettere kan følge etter, har sin pris.

Om man ikke er synlig, hvordan skal folk vite at du eksisterer?

Sultan Hadaddeen – ledestjerne

– Aktivisten inni meg vil fortsette å kjempe, men 19-åringen i meg vil også bare feste og ha det fint – og ikke være redd for å bli skutt på.

Sultan Hadaddeen er fast bestemt på å fortsette å bruke plattformen hun har skapt til å tale saken til transpersoner og skeive

– Jeg valgte ikke å være aktivist, men jeg valgte å være synlig og være meg selv. Det gjør meg til aktivist, for da er jeg utenfor boksen og må kjempe for å eksistere.

Hun vil rett og slett være en andre transpersoner kan se opp til.

– Jeg har tatt et valg om å være offentlig. Jeg tenker at synlighet hjelper, at verden går litt videre. Om man ikke er synlig, hvordan skal folk vite at du eksisterer?

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.