Ledestjerne Oda Bjerkan jobber for å gjøre små og mellomstore bedrifter bærekraftige

– Yaaaay!

Med et forsiktig sprang hopper Oda Bjerkan (25) fra ripen på «Vulkana», en ombygget hvalfangstbåt fra 1957, og ned i det fem grader grøssende kalde vannet rett utenfor Tromsø havn. Få svømmetak senere haster hun opp stigen og smetter opp i boblebadet som måler 46 brennende varmegrader på øverste dekk.

– Jeg har aldri latt meg skremme av kaldt vann, ler hun.

– Det var verre å komme opp i dette kokekaret!

Nei, Oda Bjerkan, som er kåret til en av årets 30 ledestjerner under 30 år, lar seg sjelden skremme – uansett hvor tøffe utfordringene måtte være. Som leder for politikk og regionale satsinger i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, jobber hun hver eneste dag med å gi norske bedrifter kompetanse på bærekraft og klima. «Nærmere halvparten av arbeidstiden» er reisedøgn, anslår hun selv.

– Ekstremt mange bedrifter forteller at de trenger hjelp. De møter stadig flere krav, og hvis man ikke oppfyller disse, mister man kontrakter.

Fullpakket program

Da D2 møter Oda Bjerkan og et par kolleger på spabåten «Vulkana» i Tromsø, har de allerede hatt flere møter. Etter et møte med kommuneledelsen for å diskutere infrastruktur og fremme flere bedrifters ønsker om å bedre ladeinfrastrukturen i byen, møtte hun rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø – som for øvrig var rektor på Universitetet i Bergen da Bjerkan studerte der.

Over lunsj snakket de om hvordan flere studenter kan sikres relevant arbeidserfaring i Nord-Norge, og om hvordan landsdelen kan holde på unge nyutdannede, slik at de ikke flytter ut, men bidrar til å bygge opp næringslivet der de bor.

Den lille bedriften som driver «Vulkana» retter seg mot turister og lokalbefolkning, med spa, båtturer og restaurantkvelder med stjernekokker. Nå håper Oda Bjerkan at «Vulkana» vil slutte seg til FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv – og med det, hennes organisasjon.

Den påfølgende dagen skal produksjonsanlegget til organisasjonsmedlemmet Drytech besøkes, bedriften som blant annet lager Real turmat. Sammen med to andre medlemmer – Calanus, som driver høsting og bioprosessering av hoppekrepsen raudåte, og Stella Polaris, som driver produksjon av pillede kaldtvannsreker – har Drytech og UN Global Compact Norge utviklet et nytt konsept for små og mellomstore bedrifter. Bedriftene skal, sammen med organisasjonen Bjerkan jobber i, tilføre kompetanse på bærekraft og livssyklusanalyser gjennom et samarbeid der bedriftene deler på ressurser og data.

Det er et tett, hektisk og variert program over to dager, før Bjerkan tar flyet tilbake til kontoret i Bergen.

– Kall oss gjerne en «koblingsboks», et økosystem på tvers som må fungere for å løse opp floker og finne gode løsninger til fordel for alle.

Hun forklarer at organisasjonen kan gi både råd og verktøy for å lykkes i famlingen i bærekraftslabyrinten. Slik kan bedriftene også bli mer levedyktige, mener hun. Da FNs daværende generalsekretær Kofi Annan lanserte UN Global Compact i 2000, var målet å skape en global bevegelse med ansvarlige og bærekraftige bedrifter. Nå øker antall medlemsbedrifter raskt, og bare i Norge – der man fikk et eget kontor først i 2019 – er 388 bedrifter og organisasjoner med på «bedriftsdugnaden». Samlet sett er over 17.000 bedrifter i 161 land medlemmer.

– Små og mellomstore bedrifter utgjør 99 prosent av norsk næringsliv og halvparten av alle ansatte i Norge, så de store bedriftene er helt prisgitt de små for å få verdikjedene til å henge sammen. Men at små bedrifter har mindre ressurser, kapital og kompetanse, skaper jo utfordringer i arbeidet med bærekraft.

Forbildet morfar

Oda Bjerkan er lei av at så mange dyktige unge folk flytter til Oslo. Det engasjementet tok form da hun som 17-åring hjemme i Telemark søkte på et program for samfunnsengasjert ungdom, men fikk avslag fordi hun «bodde for langt fra Oslo».

– Jeg ble så frustrert. Hvorfor skulle ikke jeg få lære det samme som de andre, bare fordi jeg bodde to timer unna hovedstaden? Det føltes så urettferdig.

Hvorfor skulle ikke jeg få lære det samme som de andre, bare fordi jeg bodde to timer unna hovedstaden? Det føltes så urettferdig

Oda Bjerkan – direktør

Moren hennes er forsker, faren var fotballspiller på høyt nivå og driver nå gatelag for rusbrukere. Men det var morfaren som var hennes største forbilde, en næringslivsleder i en mindre bedrift i Agder.

– Jeg hadde flere dater med morfar enn jeg hadde med unge menn, og han ble min viktigste sparringpartner. Tre ganger i uken kunne vi sitte i telefonen og diskutere politikk og næringsliv. Han har lært meg ekstremt mye om arbeidsmoral og fått innprentet i meg at alt er mulig. Det komiske er at morfar drev en bedrift som var tuftet utelukkende på sirkulærøkonomi, men han skjønte det ikke selv. Han reparerte gamle reoler og solgte dem videre.

Morfaren gikk nylig bort, og i begravelsen ble «Optimist» av Jahn Teigen spilt.

– Han så muligheter der andre så problemer. Jeg har stor respekt for holdningene morfar hadde.

«Lett å si ja til»

Oda Bjerkan vokste opp på Notodden, som sto for en betydelig del av industrialiseringen i Norge. I 1905 startet Norsk Hydro verdens første kommersielle fabrikk for produksjon av syntetisk gjødsel her, noe som førte til stor tilflytting.

Selskapets etablering på Notodden og Rjukan regnes som et viktig eksempel på gjennombruddet for bruk av elektrisk kraft i industriproduksjon, og gjødselen reddet millioner fra hungersnød på verdensbasis.

– Det er ikke noe nytt at Norge kommer opp med løsninger som kan redde verden. Var det mulig i 1905, er det mulig nå.

Samtidig har Hydros stadige nedtrapping og jernverket Tinfos' nedleggelse i 1987 vist henne hva som kan skje med en by som mister utallige arbeidsplasser på få år, og hvordan det preger samfunnet i flere generasjoner som følger.

– Det har jeg alltid i bakhodet når jeg møter store hjørnesteinsbedrifter. De har et stort ansvar for å drive bærekraftig, for konsekvensen av at de ikke gjør det, kan være enormt stor. Bedrifter som ikke er villige til å omstille seg nå, kan fort bli utkonkurrert, og i verste fall kan det bety kroken på døren.

Da Oda Bjerkan studerte sammenlignende politikk i Bergen, ble hun også tidenes yngste leder av Studentersamfunnet. Som 20-åring hadde hun ansvar for 160 medstudenter og 120 årlige arrangementer. Dag Rune Olsen var rektoren hennes på den tiden.

– Hun sendte tekstmeldinger til meg veldig ofte, for å si det mildt, og var god til å få ut penger av universitetet til ulike prosjekter. Oda er ganske kreativ, har mange ideer og evne til å levere – så det var lett å si ja til henne. Jeg er ikke overrasket over at hun har kommet dit hun er i dag, sier han.

Bærekraft = forretningsmuligheter

I fjor høst ble Oda Bjerkan plukket ut som en av «de unge talentene som vil prege Bergen» av en jury for Bergens Tidende. I tillegg til dagjobben er hun bærekraftskommentator på økonominyhetene i TV 2 og sitter som styremedlem i både Bybanen i Bergen og Samskipnaden på Vestlandet. Hun var tidligere politisk rådgiver for byrådet i Bergen.

– Hvorfor valgte du FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv?

– Organisasjonen har stor påvirkning globalt, og det er motiverende i seg selv. Men samtidig får organisasjonen stadig større påvirkning på andre nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt – helt ned til bygder og byer. For oss er bærekraft forretningsmuligheter og ikke bare pynt på en nettside. Jeg synes det er utrolig inspirerende å bidra til å gjøre flere bedrifter bevisste på hvilke utfordringer de skaper i kraft av å drive med det de gjør, men samtidig motivere dem til å løse samfunnsutfordringer og bærekraftsmål, som å redusere utslipp og skape flere anstendige arbeidsplasser.

Det blir mye jobbing og mange reisedøgn, men Bjerkan er også blitt mer bevisst på å ta vare på seg selv. Klare å holde ut i det lange løp. «Ikke brenne av kruttet før hun er 30», som hun sier.

– Jeg er ung og har mye ansvar, men har stor respekt for de som har langt mer erfaring. De fleste jeg leder, er betydelig eldre enn meg og bringer viktig kompetanse til torgs hver eneste dag. Det er et privilegium å lede folk som det!

Også på fritiden er hun uredd. Hun står mye på ski, surfer, bader i iskaldt vann og hopper fallskjerm. Da hun nylig planla en styresamling på Voss, foreslo hun at alle skulle ut og hoppe fallskjerm – som teambuilding.

– Nei, altså … det forslaget slo ikke an så veldig godt.

Det ble ingen fallskjermhopping. Og nå har hun også selv tatt pause fra denne hobbyen, mens hun venter på at elflymarkedet skal boome

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.