Ledestjerne Sajje Solbakk er påtroppende festivalsjef for urfolksfestivalen Riddu Riđđu, og har viet sitt liv til å kjempe for det samiske.

– Det er så frekt!

Iført kofte og kommager, tradisjonelle samiske sko, vandrer Sajje Solbakk (25) og venninnen og podkastmakker Ella Marie Hætta Isaksen (24) rundt mellom kunstverkene på Veneziabiennalen og diskuterer ivrig. Samtidig blir de snikfotografert bakfra, av nysgjerrige turister som lister seg forbi.

– Kan de ikke bare spørre om det er greit å ta et bilde? De virker til å tro at vi ikke er mennesker bak koftene, sier Sajje Solbakk og legger til at hun opplevde det samme på filmfestivalen samme uke.

Der ble filmprosjektet «Árran 360°», seks 360-graders lerretsbaserte verker skapt av seks samiske kunstnere, presentert i det hun kaller «verdens største lavvo».

– Det var utrolig gøy å se så mange koftekledde som stilte opp på filmpremieren og artig å nå ut til mange flere med samisk kunst og film. Vi får håpe det smitter over på resten av Europa, og da spesielt innenfor våre egne landegrenser.

Koftekledd i Venezia

D2 møter Sajje Solbakk en varm septemberdag i kanalenes by i Italia. Hun er i Venezia for å få med seg en kunsthistorisk begivenhet: For første gang er den nordiske paviljongen på en av verdens viktigste kunstfestivaler forvandlet til The Sámi Pavillion.

Hun legger ikke skjul på at hun er stolt.

– Da jeg så nyheten om den samiske paviljongen tidligere i år, sa jeg til venninnen min: «Dit må vi dra, den må vi se, den må vi oppleve!» Og nå er vi her. Det er utrolig stort og spesielt. Men samtidig er det absolutt på tide at samisk kunst får den plassen den fortjener.

Dette er første gang Sápmi blir anerkjent som en nasjon i en av Veneziabiennalens tradisjonstunge paviljonger, og kunstnerne Pauliina Feodoroff, Máret Ánne Sara og Anders Sunna, henholdsvis fra finsk, norsk og svensk side, problematiserer her en rekke av urfolkets spørsmål knyttet til blant annet selvbestemmelse, identitet og retten til land.

Selv er Sajje Solbakk nyansatt i den prestisjetunge stillingen som festivalsjef for urfolksfestivalen Riddu Riđđu – festivalen hennes far var med å starte for 31 år siden. I tillegg står hun bak den samiske NRK-podkasten «Gozuid alde» (årvåken), der hun og artisten Ella Marie Hætta Isaksen – for øvrig kåret til Årets ledestjerne i 2019 – tar opp temaer som sex, krenkelseshysteri og psykisk helse med nye samiske gjester i hver episode. Alt dette er årsaken til at hun nå er plukket ut som en av D2s 30 ledestjerner i år.

Hun er glad for at Sápmi markerer seg på den 59. kunstbiennalen i Venezia, samtidig synes hun det er et paradoks at det er så få samer som får opplevd paviljongen og det samiske programmet her.

– Det er nok minoriteten som har mulighet til å reise ned hit til Venezia. Det er jo litt paradoksalt at vi har samisk kunst på en av verdens største kunstarenaer, men et mindretall av vårt eget folk får oppleve den.

Lever for festivalen

Sajje Solbakk vokste opp i Tromsø. Moren er journalist, faren var politiker på Sametinget og var i 1991 med å starte Riddu Riđđu-festivalen i Gáivuotna, også kjent som Kåfjord, i Nord-Troms.

– Jeg har gått i både min mors og min fars fotspor, sier Solbakk.

Nå gleder hun seg stort til å ta fatt på jobben som festivalsjef.

– Altså, jeg føler at jeg lever og puster for festivalen. Den har gjort noe med min samiske identitet, og også formet meg som menneske.

Hun forteller historien bak festivalen, navnet betyr «liten storm på kysten».

– En gjeng samiske ungdommer, inkludert min far og tante, samlet seg en kveld i 1991 og stilte spørsmål ved sin identitet og røtter. «Vi er jo samiske, hvorfor snakker de fleste av oss bare norsk?» undret de. Så bestemte de seg for å snu skam til stolthet, og startet en samisk festival som senere skulle bli et av de største samlingspunktene i Sápmi.

Hun har deltatt på festivalen hvert eneste år siden hun ble født, bortsett fra pandemiåret 2020, da Riddu Riđđu ble avlyst. Det første året lå hun i morens mage.

– Av og til kan jeg kjenne på at alle kampene føles forgjeves, og at det går for langt mellom hver seier i Sápmi. Da bruker jeg å tenke på ungdommene som startet Riddu Riđđu, sier hun.

Hun fortsetter:

– De ble spyttet på, de ble helt øl på, folk skjøt på de samiske skiltene som ble satt opp, familier ble splittet. I den vanvittige motgangen fortsatte de å kjempe for det de trodde på: en levende sjøsamisk kultur i Gáivuotna. Når jeg tenker tilbake på dem, kjenner jeg alltid at aktivistflammen tennes igjen.

Aktivistfamilien

Sajje Solbakk har siden hun var liten tatt det samiske som den største selvfølge.

– Det var alltid diskusjoner rundt middagsbordet hjemme om alt, fra hva som rørte seg i nærmiljøet til de største verdensproblemene. Det at foreldrene mine har gjort så mye for det samiske samfunnet, og viet store deler av livet sitt til det, har nok vært med på å påvirke min beslutning: Jeg skal vie mitt liv til å jobbe for det samiske.

At áhkku og áddjá, besteforeldrene på morssiden, var aktivister i Alta-saken, og lenket seg fast i kampen mot vannkraftutbygging i Indre Finnmark, har også vært med på å forme henne. Men det var ikke var så kult å være samisk da hun bodde i Tromsø, innrømmer hun.

På den samiske nasjonaldagen 6. februar, et år hun gikk på videregående, pyntet Solbakk seg ved å ta på seg kommager, samiske sko. Hun var litt redd for hva de andre elevene skulle si, men ville bære dem stolt. Det ble en stor nedtur.

– Jeg ble møtt med hånlig latter og joik. Mange i Tromsø har et negativt syn på samer, sier hun, og viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter nylig publiserte ny forskning som viser at 50.000 mennesker i Nord-Norge har negative tanker om samer.

– Det vil si at hver tiende person jeg møter i Nord-Norge har negative tanker om mitt folk. Den er vond å svelge. Men da jeg flyttet til Oslo, oppdaget jeg en annen holdning. I stedet for å møte hat og sinne, møtte jeg nå nysgjerrighet.

I Oslo ble hun kjent med andre samiske ungdommer, fulle av engasjement. Hun var med på å stifte en samisk ungdomsorganisasjon som jobbet for å etablere samiske møteplasser, og fikk i stand en konsertserie, Idja – Sámi club night.

– Det var en artig tid, minnes hun.

Likevel var det helt tilbake i 2011, som 14-åring, at kampen hennes for Sápmi virkelig skjøt fart. Det handlet om en omstridt politisk sak, om Tromsø skulle være med i samisk språkforvaltningsområde eller ikke. Aldri hadde samene i byen opplevd så mye hets, og Solbakk kjente selv på det.

Hun fikk i oppgave å skrive et leserinnlegg på skolen. Det var enkelt, det skulle være et åpent brev til ordføreren. Hun stilte følgende krav: «Jeg som samisk barn skal ha samme rett som min klassekamerat». Det brevet startet engasjementet hennes for fullt, og fra denne dagen skulle hun aldri skamme seg over det samiske igjen.

Sex, krenkelser og machokultur

På Veneziabiennalen studerer Sajje Solbakk og Ella Marie Hætta Isaksen fascinert reinmagene og en død reinkalv som kunstneren Máret Ánne Sara stiller ut. De to koftekledte vekker oppsikt i paviljongen, og får nesten like mange blikk av de besøkende som kunstverkene selv.

Tidligere i år startet de podkasten de selv hadde savnet, på nordsamisk selvfølgelig. Videopodkasten er også tekstet på norsk av NRK, for å nå ut til flere.

– Da jeg begynte i NRK Sápmi, var jeg så heldig at jeg fikk jobbe med å kartlegge hvorfor så få unge samer er synlige i den samiske offentlige debatten. Ella Marie, som jeg ikke kjente fra før, tok kontakt med NRK fordi hun ville lage en podkast, og jeg ble spurt om jeg ville være med. Med skrekkblandet fryd tar vi nå opp ett nytt tabu i hver episode. En sesong med åtte tabuer er ute, og listen er fortsatt lang!

Så langt har de tatt opp alt fra sex, slektskap, machokultur, kvinnens rolle i hjemmet, diskriminering, krenkelseshysteri og psykisk helse.

– Å mene masse om mye mener jeg også er tabu i det samiske samfunnet. Vi er veldig bevisste på at vi aldri skal forkludre et tema, bare sette i gang en refleksjon og diskutere saken. Det er viktig å tørre å være kritisk til vårt eget samfunn.

Et av hennes favorittemaer er machokultur. For i Sápmi kan det oppleves sånn at også kvinner skal være macho.

Å mene masse om mye mener jeg også er tabu i det samiske samfunnet

Sajje Solbakk

– Vi skal klare oss selv ute i naturen, vi skal jobbe hardt, ikke gråte eller vise følelser, vi skal være knallharde og i tillegg ta vare på hjemmet. Jo modigere og tøffere du er, dess mer kred får du. Det er jo ganske harde krav som stilles til oss, vil jeg si.

Solbakk kaller podkasten «deres hjertebarn», hun har ingen planer om å slutte, selv om hun nå er blitt festivalsjef.

– Det er et prosjekt vi brenner så mye for, og vi er overrasket over at det ikke var så stor utfordring å få folk til å stille opp som gjester. Det viser kanskje at vi er mange som har et behov for å bryte tausheten i Sápmi?

Språkkampen

De neste fire årene skal Sajje Solbakk være festivalsjef for Riddu Riđđu, og i sommer flyttet hun fra Oslo til Manndalen i Gáivuotna, en liten bygd med omkring 600 innbyggere, for å være nærmere festivalen – og røttene sine.

– Riddu Riđđu-festivalen har tatt tilbake vår sjøsamiske kultur og identitet. Det siste på listen mener jeg er å ta tilbake språket, og de neste fire årene vil jeg utvikle det ytterligere. Det føler jeg er mitt ansvar da jeg selv kan nordsamisk.

Hun har også et ønske om å nå ut til flere urfolk.

– Riddu Riđđu er en av verdens største urfolksfestivaler, som betyr at den skal være et møtested for urfolk fra hele verden. Jeg vil gjøre mitt for at vi skal nå flere, og inkludere og invitere enda flere urfolk til festivalen.

Hun mener dessuten at det er nødvendig å etablere flere stemmer i det samiske ordskiftet:

– Det samiske ordskiftet bærer preg av at det er få stemmer som mener mye. Terskelen for å skulle mene noe i offentligheten er veldig høy. For å ha et levende demokrati er vi avhengige av å ha en levende debatt med flere stemmer! Jeg ønsker at Riddu Riđđu skal hjelpe disse stemmene opp og frem.

Kampen må fortsette, for det blir aldri tomt for arbeid i det samiske samfunnet, understreker hun.

– Det er alltid jobb i Sápmi.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.