Ledestjerne Jonis Josef og hans reise fra «årets telefonselger» til «Kongen av Gulset».

Da den BI-utdannede komikeren, tv-serieskaperen og radiopersonligheten Jonis Josef (30) fra Skien var ung gutt, ønsket han seg – intenst og forgjeves – en radiostyrt bil. Han har tenkt mye på hva det var med den bilen. Det har psykologen hans også.

– Da jeg snakket om det med psykologen, fikk det meg til å begynne å gråte, sier han.

– Det satt så i. Følelsen av annerledeshet. Og ikke bare det: følelsen av at jeg fortjener det, jeg også.

Jonis Josef husker ikke akkurat hva slags type bil det var han ønsket seg, men man kan relativt trygt anta – hvis man vet noe som helst om radiostyrte biler og statusjag – at det dreide seg om en japansk Tamiya-modell med fjernkontroll («hobbybilen») og ikke en amerikansk Nikko-modell («lekebilen»).

– Folk som vokser opp med litt penger, skjønner veldig tidlig at ting ikke er alt, fortsetter han.

– Og jeg vet også det i dag, at jeg ikke egentlig hadde behov for en sånn bil. Men det jeg har behov for, er å ikke ikke ha råd til de tingene jeg har lyst på. Så mye av det jeg har gjort siden, har vært et opprør mot den indre stemmen som sier: «Det der ikke er for meg, det er for de rike.» Jeg har alltid hatt en sånn drive, som kommer fra barndommen, av at jeg hadde litt manko på ting da, sier han.

– Det sier i alle fall psykologen min.

Årets selger

Han har tilsynelatende ikke lenger manko på ting. Jonis Josef har akkurat skaffet seg en Rolex Datejust (blå skive, 41 mm), han har altså også kostet på seg en fast psykologavtale, og på toget fra Oslo hjem til Skien denne tidlige sommerettermiddagen, har han sett på hytteprospekter i Telemark-skjærgården, eller en «sekundærbolig», som han senere skal kalle det, når han presenterer planen for sin somaliske far.

I åtte år har Jonis Josef vært en av landets mest aktive standupkomikere, han har utviklet og spilt i den NRK-sendte oppvekst-dramedien «Kongen av Gulset» og den TV 2-aktuelle forsikringsfarsen «Kasko». Han har ledet podkaster og P3-programmer. Han har vunnet Gullruten og fått nøkkel til hjembyen; han har i det hele kommet langt siden han ble kåret til årets selger i den Skien-baserte telefonselgerbedriften TM-huset i 2009.

Nå kan han også sette «ledestjerne» på cv-en, etter at D2s jury har utpekt ham som en av årets 30 mennesker under 30 år som jobber for å gjøre verden bedre.

Denne torsdagskvelden skal han gjøre et kort standupsett for avgangselevene ved idrettslinjen i Skien, så skal han tilbake til Oslo og gjøre mer eller mindre det samme hele helgen, som ender med hans faste søndagsshow «Hangover» på Nieu scene.

Der har han alltid med en hemmelig besetning av mer uetablerte komikere, slik han har hatt siden karrierens begynnelse – nye, NRK-assosierte humorstemmer som Martha Leivestad, Galvan Mehidi og Amalie Stuve gjorde alle sin første standup i regi av Jonis Josef, det samme gjorde Herman Flesvig.

– Jeg hadde en tanke veldig tidlig, da jeg skjønte at jeg var flink til å snakke for meg og selge meg inn i gode posisjoner – hvis ikke jeg benytter meg av det, tilrettelegger jeg alltid for at noen andre skal benytte seg av det, sier Josef.

– Det å ikke bare være en komiker, men en tilrettelegger og producer, og å gjøre alt fra utsiden, det er noe jeg aspirerer til å gjøre. Nei, det er det jeg gjør.

Aksjer og energi

Jonis Josef debuterte på den nasjonale standupscenen i 2014, hos Reis deg komikerklubb på Josefine vertshus i Oslo. Da jobbet han som aksjemegler hos meglerhuset Prize Capital Markets i Parkveien, rett nedi gaten. Men i og med Josefine-opptredenen oppsto en «gnisning mellom humor og finans», som han sier, for snart fikk han flere oppdrag på den mindre klubbscenen til Latter, storstuen til det den gang allmektige management- og bookingbyrået Stand Up Norge.

Sommeren etter ble han invitert med som oppvarmer på norgesturneen til den uavhengige, det vil si ikke Stand Up Norge-affilierte, humorduoen Martin Beyer-Olsen og Lars Berrum. «Førsteinntrykket av Jonis var en overenergisk komiker som ville veldig mye», minnes Martin Beyer-Olsen, «men viktigst: er villig til å jobbe hardt for å bli god».

– Og når du er på turné med Martin Beyer, som er den mest innovative, initiativrike personen i norsk standup … Det kledde meg veldig godt, sier Jonis Josef.

– Martin er en som bare sier hei, vi lager festival, lager podkast, lager merch, lager kunst – alltid prosjekter som lander. Og for meg var det fascinerende, for før Martin, før standup, var jeg også en fyr med veldig mange prosjekter. Men ingenting landet.

Fra start-up til standup

«Når du er fra et av verdens rikeste land, men må gå utenlands for å få investorer, forteller det noe om hvorfor Norge henger så langt bak på innovasjonsfronten», uttalte en dresskledd Jonis Josef til næringslivsavisen E24 i 2014, i en artikkel om unge norske tekgründere.

Gjennom nettforumet Reddit hadde han kommet i kontakt med en indisk-kanadisk programmerer i Toronto. Sammen jobbet de over nett med et – i norsk sammenheng – tidlig oppstartsprosjekt, en app kalt Blem, som skulle bli en blanding av Twitter og Snapchat, med et par tilleggsfunksjoner, som en lokal feed og kryptert meldingstjeneste.

«Vi ligger langt frem når det kommer til it-teknologi. Vi har nettbanker, Altinn, MinID og en infrastruktur som gjør at selv bestemødre har smarttelefoner. Det gjør det lettere å se hva som kommer rundt neste sving med norsk bakgrunn», sa Josef til E24.

Han var prosjektets «businesshode»: Han viser frem en epost fra Mark Cuban – den amerikanske teknoinvestoren og eieren av NBA-laget Dallas Mavericks – som kort skriver: «I think I can help you.»

Cuban tilbød seg å gå inn med 150.000 dollar mot 15 prosent eierandel, som altså verdsatte appen til én million dollar.

– Min første forhandling i livet. Eller det var ikke så mye forhandling, han ga meg et tilbud, og så var jeg sånn: «Skal vi bare takke ja?»

Men såkalt due diligence, eller selskapsgjennomgangen, gjensto.

– Og så er det noen selskapsstrukturer som de stiller spørsmål ved … som ender med at Mark Cuban blir frustrert og trekker seg. Det var trist, men da hadde jeg begynt å gjøre standup, så jeg så på det som en unnskyldning til å bare forsvinne inn i det.

Begynte på nytt

Sommeren etter fikk Jonis Josef et tilbud om fast kontrakt med Stand Up Norge, «som er hva alle jobber mot», som han sier.

– Men jeg hadde akkurat sluttet med finans og gitt fra meg en ganske høy lønn for å bare gjøre standup, så da jeg fikk den kontrakten – den var sånn: Du får ikke lov til å stå der og der, og du må gjøre sånn og sånn – innså jeg at jeg har ikke sluttet i jobben for å få en ny arbeidsgiver.

Så han takket nei til fast kontrakt. Da mistet han også tilgangen til Latters klubbscene og Stand Up Norges bookingnettverk, mer eller mindre over natten.

– Da ble jeg frustrert og lei meg, for de hadde puttet meg i en posisjon, og så kuttet de alt og jeg måtte begynne på nytt igjen. Men heldigvis for meg trives jeg i posisjoner hvor jeg må jobbe og desperat få til noe. Og da kom jeg opp med «Kongen av Gulset».

Definisjonen av drabant

Gulset – [gu:schett] – er en drabantby i Telemark, den største bydelen i Skien, omgitt av skog og bygd rundt en ring, Gulsetringen, med et lite handelssenter i midten, Gulsetsenteret. Det er faktisk leksikondefinisjonen på en norsk drabantby – først kom drabantbyene i Groruddalen i Oslo, ifølge Wikipedia, så kom Gulset.

Men det er ikke en helt typisk drabantby likevel: Boligmønsteret er sammensatt, det er blokker på den ene siden og villaer på den andre. Det er noen som har radiostyrte biler, og noen, på den andre siden av gangveitunnelen, som ikke har.

Dette er den spesifikke sosioøkonomiske spenningen som gjorde første sesong av «Kongen av Gulset» til noe mer enn en ordinær, lettbent ungdomsserie på NRK2. Den følger Jonis Josefs 13-årige alter ego og hans vennegjeng, spilt av lokale amatørskuespillere, gjennom første år på Gulset ungdomsskole, hvor «øvre middelklasse og oppover» møtte «nedre middelklasse og videre ned til langt under fattigdomsgrensa … ble veldig ‘West Side Story’ det, men dere skjønner tegninga», som Jonis Josef sier i voiceoveren.

Eller kanskje er ikke dette så spesifikt i det hele tatt; kanskje var det det allmenne ved serien som gjorde den til en crossover-suksess.

– Det er et av de kuleste samtaleemnene jeg har hatt med folk, alle som sier de kjenner seg igjen, sier Jonis Josef.

– Alle har et sted som er akkurat som Gulset. Det kan være utlendingspreget. Eller det kan være som i Nord-Norge, at i den og den delen av den og den byen drikker de mer og har mer arbeidsledighet. Definisjonen av Gulset kan være så mangt.

«Kongen av Gulset», som ble fornyet for en andresesong, ga Jonis Josef et definitivt gjennombrudd. Skiens ordfører møtte ham på Gulset ungdomsskole og overrakte ham en uoffisiell «nøkkel» til byen – og et «fundament som var mye tryggere» enn det han hadde før, «for det var mitt fundament».

– Men for en fyr som meg, holder det ikke med ett gjennombrudd. Ikke for å dra det rasismekortet, men det er vanskeligere å slå gjennom bredt og være mørk, da. Du må gjennom to ledd. Først er det aksept for den du er. Og så er det aksept for at du er morsom, sier han.

– Mange slipper å forholde seg til det første leddet. De kan bare være morsomme. Men med min bakgrunn … så blir jeg tvunget til å ha en seriøs undertone i mye av det jeg gjør. Det er i tillegg forventet at jeg skal uttale meg om ting som ikke nødvendigvis er gøy og morsomt. Det er kjedelig, men delvis derfor jeg er opptatt av å løfte frem andre somaliere, som gjør at andre kan gå inn i den rollen etter hvert – så jeg kan være gøyal.

Ikke for å dra det rasismekortet, men det er vanskeligere å slå gjennom bredt og være mørk, da. Du må gjennom to ledd. Først er det aksept for den du er. Og så er det aksept for at du er morsom

Jonis Josef – komiker, podkastvert, skuespiller og tv-serieskaper

Sian og samtykke

For noen år siden startet Jonis Josef frisørsalongen Gulset Fades, Skiens første barbershop, som sysselsetter hans barndomsvenner og tilbyr billig hårklipp og venterom med Playstation til ungdom. Men det er også blitt stamfrisøren til fotballspillerne på Odd og Chirag fra rapduoen Karpe, som har overtatt teaterhuset Festiviteten rundt hjørnet for salongen.

Gulset Fades er bare et lite sosialt prosjekt, men symbolsk betydningsfullt på sitt vis: Da Stopp islamiseringen av Norge (Sian) i fjor høst hadde en antimuslimsk demonstrasjon i nabobyen Porsgrunn, tilbød Josef muslimske ungdommer gratis klipp.

Og som alle komikere med respekt for seg selv, har han en podkast, kalt «Juicy med Jonis Josef». Han bruker plattformen mindre til å teste ut nytt materiale og mer til å diskutere temaer som samtykkeloven, rusreform og psykisk helse.

Men den seriøse undertonen i alt hva Jonis Josef gjør, kommer kanskje mest til uttrykk i hvordan han jobber med humor. Han står selv bak alt materialet sitt. Han forteller ikke andres vitser. Og stadig oftere har han ikke egentlig materiale overhodet når han går på scenen.

– I starten av karrieren min skrev jeg ned alt. Jeg skrev det og sa det. Men det blir bare kjedelig, sier han.

– Gammeldags standup i Norge handler om vitsen og teksten, men moderne standup handler om så mye mer enn teksten, det handler om person, perspektiv og leveringen. Så noen ganger går jeg på uten å planlegge, som gjør at du lærer deg å fortelle en historie på scenen. Og så er det noe de ler av, og noe de ikke ler av. Og det hjernen gjør, som er helt fantastisk, når du havner i en sånn posisjon hvor du skal levere, så tar hjernen med seg det som funket bra. Helt automatisk. Det er en trygghet i å stå på bar bakke.

Gammeldags standup i Norge handler om vitsen og teksten, men moderne standup handler om så mye mer enn teksten, det handler om person, perspektiv og leveringen

Jonis Josef – komiker, podkastvert, skuespiller og tv-serieskaper

En annen ambisjon

Bortsett fra at han ikke står på bar bakke. Jonis Josef har dannet sitt eget produksjonsselskap, Juicy Producy, som produserer hans egne standupspesialer og setter opp halvårlige, alternative humorgallaer.

– Det er Karpe-modellen, om du vil, sier han.

– Jeg har sagt det til Chirag: «Er det ikke nok nå? Hvordan skal dere toppe det her?». Men så er det alltid noe mer som kan gjøres. Det er ikke penger i fokus, men å skape noe, si noe og være viktig for mange. Det er det de har valgt. Og det synes jeg er veldig inspirerende. Så i alle showene jeg arrangerer, har jeg hatt som mål å få opp nye stemmer. Bare investere i å skape. Man får så mye mer igjen for det.

Han oppsummerer:

– Jeg hadde egentlig en ambisjon om å tjene masse penger i mitt liv. Og så er de ambisjonene blitt litt endret.

– Men du skal i alle fall kjøpe deg hytte, da?

– Det blir ikke en gitarhytte, liksom. Det blir bare en fritidsbolig i Bamble med litt sjøgløtt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.