Intervju med ledestjernen Hoda Khamosh, afghansk menneskerettighetsaktivist som nylig fikk innvilget politisk asyl i Norge

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

Høsten 2021 ledet en gravid Hoda Khamosh (27) an i et demonstrasjonstog mot Taliban i Kabul. Bildene gikk verden rundt, og mens flere av demonstrantene dekket til ansiktet, ville hun ikke gjemme seg, snarere sette et ansikt på Talibans undertrykkelse.

– Vi ble bare overlatt til oss selv da Nato trakk seg ut. Vi ville at verden skulle se hva konsekvensene var. Vi mistet friheten vår.

Demonstrasjonen kostet henne dyrt. Familien ble tvunget på flukt, hun mistet babyen og hun endte selv opp på et asylmottak på Kongsvinger.

Nå tar den første av D2s ledestjerner for 2023 oss imot i sin nye leilighet på Stovner i Oslo. Hun søkte om asyl i Norge, etter å ha konfrontert Taliban under deres samtaler med norske myndigheter i Oslo i januar i fjor. Siden har hun fortsatt kampen på internett, mens hun i tillegg har skrevet dikt og jobbet med en selvbiografi og en bok om afghanske kvinners kår i et historisk perspektiv.

I februar kom brevet hun hadde ventet på lenge: Utlendingsdirektoratet innvilget asylsøknaden. «Det betyr at du får beskyttelse i Norge», sto det – svart på hvitt.

– Jeg har ikke en drøm om å bli president, jeg har et mål om å bli det. Jeg tror på en ny fremtid for Afghanistan, og jeg kommer til å reise tilbake så snart det er trygt nok, sier hun nå.

Fra Kabul til linje 5

Da D2 møter Khamosh, har hun bodd på Stovner i tre dager og venter på papirene som gjør at hun kan reise utenlands igjen. En konferanse i Brussel venter, fulgt av enda en i Paris.

– Jeg er lettet, sier hun, smiler litt.

Men hun kan ikke slippe jubelen løs, for oppholdstillatelsen er bare begynnelsen på neste kapittel i hennes kamp for Afghanistans kvinner. For samtidig som Khamosh fikk sitt asyl, skrev Vårt Land at justisminister Emilie Mehl nektet å innfri UDIs oppfordring om å gi alle kvinnelige afghanske asylsøkere opphold. Dette ble fulgt av nyheten i Klassekampen om at rundt 700 afghanere nå står i fare for å kastes ut av Norge, grunnet «mistanke om oppholdstillatelse eller statsborgerskap i et annet land».

– Situasjonen i Afghanistan blir bare verre og bør ikke ignoreres, sier Khamosh.

Hver dag snakker 27-åringen med ektemannen, som hun ikke har møtt siden hun forlot Afghanistan. Han har siden hennes oppgjør med Taliban levd fra hånd til munn som flyktning i Pakistan, hun sender halvparten av Nav-pengene sine til ham. Det er tøft å leve i uvisshet. Hun sier at han må trene, komme seg ut, prøve å holde motet oppe.

Jeg har ikke en drøm om å bli president, jeg har et mål om å bli det

Hoda Khamosh – aktivist

Hun holder også jevn kontakt med kvinnenettverket hjemme i Afghanistan. Det er ikke lystige samtaler.

– En av kvinnene jeg jobbet med, som tidligere satt i parlamentet, ble nylig skutt og drept. En annen ble tatt da hun prøvde å flykte til Iran. Nå har hun gjemt seg et sted i Afghanistan. Jeg prøver å hjelpe henne ut av landet, men det er ikke lett. Hun er så ødelagt, både psykisk og fysisk.

– Hvordan takler du selv situasjonen?

Hun holder inne litt.

– Det er veldig vanskelig. Jeg sover ikke om nettene. Noen ganger går jeg ut i skogen, til et sted ingen kan høre meg, og skriker alt jeg kan.

Livet under Taliban

Hoda Khamosh' historie begynner med kvinnen som fødte henne. Moren vokste opp i en tradisjonell muslimsk familie i Afghanistan og ble giftet bort til Hodas far da hun var elleve år gammel. Paret flyktet til Iran under Taliban-regimet på slutten av 1990-tallet, der Hoda ble født i 1996.

Én ting skilte Hodas mor fra mange andre unge kvinner: Hun var blitt sendt på koranskole i oppveksten, og kunne derfor lese og skrive.

Da Taliban-regimet falt i 2001 og familien flyttet tilbake til Afghanistan, begynte moren å lære opp de andre kvinnene i landsbyen, med støtte fra den nye regjeringen.

– Faren min ville helst at kvinner skulle holde seg hjemme, lage mat og føde barn. Jeg hadde ingen ønsker om å gifte meg og stifte familie. Jeg ville studere og bli selvstendig. Og moren min støttet meg.

En ettermiddag da Hoda var 15 år, forteller hun, gikk hun opp på taket av huset de bodde i, for å trekke frisk luft. Der fant hun moren død.

– Jeg brukte to år på å komme meg gjennom sjokket og sorgen.

Kvinner kan ikke engang velge hva de skal ha på seg. Mennene bestemmer absolutt alt. De har ingen frihet

Hoda Khamosh – aktivist

Skulle giftes bort

Selv om Taliban mistet kontrollen over Afghanistan, førte det ikke til umiddelbare eller store endringer for kvinnene i landet.

– Samfunnet i Afghanistan er både svært tradisjonelt og religiøst forankret i islam, en tolkning der kvinner ikke har juridiske rettigheter og familier vurderer ekteskapet som kvinners eneste rettighet. Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er normalen, og når en familie gifter bort døtrene sine, blir de ektemannens eiendom, forteller Hoda Khamosh.

Dette kan få blodige konsekvenser hvis mannen blir misfornøyd med sin kone, en frier føler seg avvist, eller en datter ikke vil giftes bort. Statistikk fra FN viser at 46 prosent av afghanske kvinner er utsatt for vold fra partneren, i løpet av det siste året. Afghanistan ligger helt nederst på likestillingsindeksen til World Population Review.

– Historien til Afghanistan er spekket med kvinner som tar livet av seg eller blir drept. Kvinner som får leppene og nesen kuttet av, kvinner som blir voldtatt og drept, uten at drapsmannen blir dømt. Og når kvinner blir drept, blir de ofte stemplet som prostituerte, mens sannheten blir glemt. Jeg har sett og hørt mange slike historier.

Hoda Khamosh var ikke interessert i å gifte seg i ung alder, men nå måtte hun være reservemor for sine fire yngre søsken. Rykter rundt morens død førte til at familien flyttet til Kabul. Der kunne Khamosh, etter lang tids kamp, endelig begynne på universitetet.

– Det vil si: Jeg fikk ikke gå alene, men ble hentet og levert hver dag.

Hun fordypet seg i persisk språk og litteratur, begynte å skrive poesi. Dikt om kvinners kår, om lengsler, håp og kjærlighet. Og uten at noen visste det, fikk hun jobb på en radiostasjon.

– Jeg ville bli journalist, men jeg kunne ikke si til noen at jeg jobbet, så jeg løy om hvor sent vi sluttet på skolen, slik at jeg hadde noen timer til å lage radio.

Det var en intens tid. Hoda Khamosh studerte, jobbet med radio og skrev poesi, og i 2020 publiserte hun sin første diktsamling. Den ble en suksess, og hun ble intervjuet på en lokal tv-kanal.

– Jeg hadde aldri trodd familien min skulle finne ut av det, de fulgte ikke med på sånt. Men en av slektningene mine så intervjuet.

Samme kveld fikk hun en kopp kokende te kastet i ansiktet. Huden ble flerret opp.

Etter dette tok faren med seg henne og familien og flyttet fra Kabul til en landsby i nærheten.

Noen ganger går jeg ut i skogen, til et sted ingen kan høre meg, og skriker alt jeg kan

Hoda Khamosh – aktivist

Humanisme

Hoda Khamosh går til kjøleskapet og henter energidrikk.

– Islam har 99 navn på Gud. Bare ett av dem handler om Gud som en som setter grenser. Alle de andre handler om godhet, nåde og kjærlighet. Det er litt ironisk at Taliban har fokusert bare på dette ene navnet.

Hun tar glasset med energidrikk og drikker litt.

– Jeg tror på Gud, men ikke på en gud som blir brukt til å trykke andre mennesker ned. Min religion er å være et godt menneske. Min religion er humanisme.

Etter at Hoda Khamosh ble revet bort fra hverdagen på universitetet og i radioen, ble livet mørkt. Hun tilbrakte dagene i landsbyen med å stelle for familien og prøvde fortsatt å komme seg unna familiens mange forsøk på arrangerte ekteskap. En kveld klarte hun i smug å komme seg til Kabul for å gå på en poesiopplesning.

– Den kvelden ble et vendepunkt.

Hun møtte en mann, men han var ikke som noen andre menn hun hadde møtt. Han var journalist og utdannet psykolog, hadde med seg moren og søsteren og snakket om kvinners rettigheter og verdi på en måte hun aldri hadde hørt før.

– Det gjorde at jeg åpnet hjertet mitt for ham.

De to utvekslet telefonnummer og holdt sporadisk kontakt. I mellomtiden skjedde en katastrofe på hjemmebane. I 2017 ble den ene av hennes to yngre søstre skutt og døde av skadene.

– Jeg kontaktet både politi og en dommer, men følte meg alene i mitt ønske om at saken skulle etterforskes og drapsmannen straffes. Men etter at jeg ble truet på livet, måtte jeg gi opp kampen.

Den andre lillesøsteren, Sameera Khamosh, bor i dag i Pakistan, der hun er en aktiv menneskerettsaktivist. Hun bekrefter historien overfor D2. «Hudas fortelling er korrekt, og jeg var selv også vitne til disse hjerteskjærende scenene. Søsteren min ble drept foran øynene våre med en kule, og vi fant også moren vår død», skriver hun i en epost.

Fridde på Facebook

Etter lillesøsterens død ble Hoda Khamosh desperat.

– Jeg tenkte på mannen jeg hadde møtt på poesikvelden. En kveld la jeg ut et bilde av ham på Facebook og skrev et dikt. Det hørtes ut som, og var i praksis, et frieri.

Hun smiler.

– Jeg gikk og la meg, og dagen etter våknet jeg av at faren min skrek. Mediene hadde fanget opp innlegget mitt, og det var blitt en stor nyhetssak. Det var første gang i Afghanistans historie at en kvinne hadde skrevet et offentlig frieri til en mann.

Nå skjønte Khamosh at hun var i livsfare.

– Jeg hørte menn som snakket om å ta livet av meg og kvitte seg med kroppen min. Jeg begynte å planlegge å rømme, men vi bodde i en landsby uten kjøretøy, så jeg ville mest sannsynlig bli drept i flukten. Da jeg endelig fikk tilbake telefonen, ringte jeg mannen fra poesikvelden og sa: «Hvis du vil redde livet mitt, må du komme og fri til meg og gifte deg med meg. Hvis du ikke kan, si det nå, for jeg må vite hva jeg skal gjøre.»

En uke senere kom moren hans på døren og ba om Hoda Khamosh' hånd på vegne av sønnen.

– Vi giftet oss i en liten seremoni med venner som elsket oss og støttet oss. Familien min brøt kontakten med meg etter dette. Men jeg var endelig fri, jeg følte meg så lykkelig.

I vinduet på Stovner står et innrammet dikt hun har skrevet til mannen, der hun uttrykker sin lengsel og kjærlighet. Diktet er oversatt fra farsi til engelsk, og hun fikk det som gave fra noen av vennene hun fikk på asylmottaket på Kongsvinger.

– Det er nesten utrolig at du som har opplevd så mye undertrykking fra menn, klarte å stole på en mann?

– Ja, men mannen min er annerledes. Han respekterer meg, og ikke bare fordi vi er et par. Han er opptatt av kvinners verdi og at menn skal beskytte kvinner, ikke bruke makt mot dem.

Tok til gatene

Lykken varte i to år, i løpet av denne tiden startet Hoda Khamosh en organisasjon som jobber for kvinners rettigheter, som på det meste hadde 65 ansatte. Hun hadde tatt over stafettpinnen etter moren, reiste rundt på skoler for å drive opplysningsarbeid om blant annet kvinnehelse og menstruasjon.

Men da Taliban tok tilbake makten i Afghanistan i august 2021, ble mange års arbeid for kvinners rettigheter gjort ugyldig over natten. Nå ble jentene sendt hjem fra skolen og kjønnssegregering innført på arbeidsplassene, noe som i praksis førte til at mange kvinner mistet jobbene sine. Det ble forbudt for kvinner å gå utendørs uten tillatelse fra sine ektemenn.

– Kvinner kan ikke engang velge hva de skal ha på seg. Mennene bestemmer absolutt alt. De har ingen frihet.

I en hel uke satt hun hjemme med lysene avslått, forteller hun, livredd for å bli tatt av Taliban. Organisasjonsarbeidet lå brakk, hun var i villrede. To måneder senere var frykten erstattet med raseri. Sammen med flere kvinnelige støttespillere tok Khamosh til gatene 3. september 2021 og krevde friheten sin tilbake. De krevde at Taliban skulle gi seg, at verdenssamfunnet skulle høre dem.

Bildene av Hoda Khamosh og de andre kvinnene med bannere og plakater gikk verden rundt. Hun var gravid med sitt første barn da demonstrasjonen ble avholdt. Mange ble fengslet den dagen, selv sier hun at hun ble slått med en pistol og truet. Khamosh var livredd og utslitt. Barnet mistet hun kort tid etter.

Konfronterte Taliban

I januar 2022, to måneder etter demonstrasjonen, ble Hoda Khamosh invitert til Oslo for å delta på norske myndigheters samtaler med Taliban. Hun sa farvel til ektemannen på flyplassen i Kabul; siden har de ikke møtt hverandre. På konferansen på Voksenkollen konfronterte hun Taliban-lederne med et innlegg der hun ramset opp mennesker som var blitt arrestert og torturert, og viste bilder av fengslede og mishandlede kvinnelige aktivister fra Afghanistan. Hun forlangte at regimet satte dem fri. Da konferansen var over, ble hun igjen i Norge.

– Taliban serverte en mengde løgner, de påsto at kvinner ikke sitter fengslet og at jenter fortsatt får gå på skole. Det er ingen vits i å samtale med dem, de bør ikke få anerkjennelse som politikere, det er ikke det de er.

Etter den offentlige kritikken av Taliban var det ikke trygt for henne å dra tilbake. «Hvis du kommer tilbake til Afghanistan, skal vi sparke fotball med hodet ditt», skrev en mann til henne. Kort tid etter flyktet også ektemannen fra landet, mens resten av familien dro til Iran.

– Jeg har lært at man må ta en dag om gangen. Og at man er mye sterkere enn man tror. Jeg ønsker å formidle at kvinner kan bli hva de vil. Og jeg håper å få mannen min til Norge, så han kan støtte meg enda bedre i arbeidet herfra. Vi har så vidt begynt.

– Hva kan nordmenn gjøre?

– Kampen for kvinners rettigheter skjer overalt, for overalt blir kvinner undertrykket. Det aller viktigste er å slutte å sende penger til Afghanistan, for de ender opp i lommene til Taliban. Jeg er redd for at Taliban vil trene opp terrorister som vil angripe Vesten i neste omgang. Vi trenger at kvinner støtter hverandre på tvers av landegrenser, og at kvinner på flukt får hjelp. Der kan også Norge bidra. Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg har fått her.

Taliban-styret i Afghanistan er blitt forelagt beskyldningene fra Hoda Khamosh, og har også fått tilbud om å kommentere hennes asyl i Norge. D2 har ikke mottatt svar da denne saken gikk i trykken.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.