Ledestjerne Gjermund Bungum Gorset (22) vil være en byråkrat for de som er annerledes

[Stem på Årets ledestjerne 2023 her.]

– Da jeg gikk inn gaten her og så skiltet som beboerne hadde satt opp – da ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte.

D2s nyutnevnte ledestjerne Gjermund Bungum Gorset (22) er daglig leder i Svartlamon Boligstiftelse, og rett før årsskiftet sikret han stiftelsen og beboerne en leiekontrakt med 35 års varighet, etter lange forhandlinger med kommunen.

Dragkampen hadde vært tidkrevende og tøff. Han jobbet dag og natt, og klarte ikke helt å ta innover seg seieren da partene endelig signerte den 20 sider lange kontrakten. Men et håndskrevet skilt i en bakgård i det alternative boligområdet øst for sentrum i Trondheim satte det hele i perspektiv:

«Svartlamon har fremtid! Ny kontrakt på 35 år! 2023–2058».

– Jeg skjønte det jo da. Hva vi faktisk har oppnådd.

Fargerikt fellesskap

Han manøvrerer seg gjennom en viltvoksende hage, full av ripsbusker, epletrær og andre buskvekster, passerer en terrasse hvor en gyngestol drapert med en glitterlenke har fått plass i hjørnet. I vinduet spinner et par plastblomster rundt. Bak huset vaier et svart flagg i en flaggstang, prydet av en anarkistkatt. Velkommen til Svartlamon i Trondheim, Norges første byøkologiske forsøksområde!

– I dag bor det drøyt 300 mennesker med ulik bakgrunn her. Vi har småbarnsfamilier, single, kunstnere og noen få pensjonister, som alle har til felles at de ønsker å bo og leve alternativt, forteller Gjermund Bungum Gorset.

Han har hatt lederjobben i boligstiftelsen det siste halvannet året.

Området og flere av bygningene på Svartlamon eies av kommunen, men siden 2001 har boligstiftelsen hatt driftsansvaret. I dag administrerer den 175 leiekontrakter fordelt på 35 hus i det fargerike nabolaget, som minner litt om fristaden Christiania i København.

Hvordan endte den 22 år gamle trønderen opp med å sikre beboerne her en historisk lang leieavtale?

Gorset tenker seg om et øyeblikk.

– Jeg har alltid engasjert meg i boligpolitikk. I dag sliter mange med å komme inn på boligmarkedet i sentrumsnære strøk fordi prisene presses til værs. Samtidig bygges nye boliger med høy klimabelastning. Svartlamon er en alternativ kraft i byen – her bygger vi nybygg av gjenbruksmaterialer og jobber for et sosialt bærekraftig nabolag preget av fellesskap, dugnadsånd og kollektive boformer.

Han viser frem Eksperimentboligene, et slags rekkehuskonsept nesten utelukkende konstruert av gjenbruksmaterialer, som fikk Energiprisen 2020 og også har vært til inspirasjon for en rekke tradisjonelle utbyggere.

– Ja visst er det utradisjonelt, men det er likevel enkelte løsninger som er valgt her som tradisjonelle utbyggere kan lære noe av – ikke minst hvordan man kan gjenbruke materialer på innovativt vis. Dette gjør boligene både billigere og mer miljøvennlige.

– Bor du selv på Svartlamon?

– Nei. Jeg bor på en annen kant av byen. Jeg har kontor på Svartlamon og er på hils med alle, men det er ikke en rolle som bør kombineres med det å være en nabo, så jeg tror det bra for alle at jeg ikke bor her.

Å jobbe i Ap var som å spille i et langsomt klassisk teaterstykke som går og går og aldri tar slutt. Svartlamon er mer som et eksperimentelt teater

Tar kampene

Gjermund Bungum Gorset har vært politisk aktiv i mange år. Allerede som 13-åring ble han medlem av AUF, han ledet AUF i Trondheim gjennom en krevende periode fra 2018 til 2020, og forlot jobben som Ap-rådgiver i fjor. Nå er han nestleder i arbeids- og sosialkomiteen i Trondheim bystyre.

Da Trond Giske i august 2020 gikk på talerstolen på fylkesårsmøtet til Trøndelag Arbeiderparti for å holde sin avskjedstale, marsjerte AUF ut av salen i protest – ledet an av nettopp Gorset. Da var det to og et halvt år siden Arbeiderpartiet konkluderte med at daværende nestleder Giske hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.

Selv om Giske tidligere hadde beklaget at han opptrådte på en måte som enkelte opplevde som upassende og ubehagelige, avviste han anklagene.

– Det var dette vi ville reagere mot. Modige kvinner i AUF torde å stå frem lokalt med sine historier, noe som var utrolig tøft. Vi signaliserte at Metoo måtte bety et skifte for Arbeiderpartiet i Trøndelag, at det ikke kunne aksepteres. Det var ikke bare en handling rettet mot Giske, men mot alle som ble sittende i salen. Det var et oppgjør med et helt parti som ikke hadde tatt dette på alvor.

– Hva er forskjellen mellom å jobbe som politiker og å jobbe i Svartlamons boligstiftelse?

– Å jobbe i Ap var som å spille i et langsomt klassisk teaterstykke som går og går og aldri tar slutt. Svartlamon er mer som et eksperimentelt teater. Ting endrer seg hele tiden. Det eneste du vet er at det alltid dukker opp noe uventet, et nytt problem du må løse, sier Gorset.

– Jeg liker en god utfordring, å sette meg inn i ulike problemstillinger, diskutere og krangle og få med meg folk på laget. Dét har jeg fått god nytte av, både som politiker og som «problemløser» på Svartlamon. Sånn sett er Svartlamon og Arbeiderpartiet ganske like, det handler om å få et fellesskap til å jobbe sammen mot et felles mål.

Historien bak Svartlamon

Området som i dag kalles Svartlamon har eksistert siden 1850-tallet, da det var hjemsted for såkalt «mindre bemidlede».

Navnet var opprinnelig en nedsettende betegnelse på den mest fattigslige delen av bydelen Lademoen, som bestod av arbeiderboliger. Saken om bevaring av Svartlamoen som boligområde har vært en av de hardeste politiske stridssakene i Trondheim, ifølge Store norske leksikon.

Området var fra 1947 regulert til industriformål, men de unge radikale beboerne kjempet på 1990-tallet knallhardt for bevaring, og i 1998 klarte Svartlamon beboerforening, med støtte utenfra, å bevare Svartlamoen som et rent boligområde. Etter et konstruktivt samarbeid mellom beboerne og Trondheim kommune ble området omregulert til byøkologisk forsøksområde i 2001, og er siden gjerne beskrevet som en «alternativ» bydel.

Som homofil har jeg alltid blitt inspirert av de som har turt å gå foran i kampene, turt å skille seg ut og stå opp i møte med hets og hat, og som har banet vei for den friheten vi har i dag. Det inspirerer meg

Tør å stikke seg frem

Et åpent liberalt samfunn må favne bredt og ha rom for folk som vil leve på en annen måte enn majoriteten, påpeker 22-åringen.

– Jeg vil kjempe for at det er mulig å gjøre ting annerledes. Som homofil har jeg alltid blitt inspirert av de som har turt å gå foran i kampene, turt å skille seg ut og stå opp i møte med hets og hat, og som har banet vei for den friheten vi har i dag. Det inspirerer meg. Etter den lange dragkampen mot kommunen husker jeg at en ansatt der kalte meg «frihetens byråkrat». Det syntes jeg var ganske morsomt. For jeg vil være en byråkrat for de som er annerledes.

Han snakker om Arkitekturoppgjøret, som han mener ikke bare er et oppgjør med modernismen, men også et folkelig signal – at man har mistet styringen over lokalsamfunnet og kulturen.

– Det fascinerende med Svartlamon er at det er et lokalsamfunn som har gått inn for å fortette, på beboernes premisser. Beboerne har stor makt over området. Likevel bygges det flere boliger. Byråkratiet er ofte veldig firkantet og Svartlamon passer dårlig inn i et skjema, for å si det sånn. Derfor var det jo en vanvittig seier å klare å stå i forhandlingene med kommunen og komme ut av det med en så god leiekontrakt – takket være at politikerne klarte å lande et svært godt resultat i sluttfasen.

Leiekontrakten betyr så mye, forklarer han. Den betyr at familier kan bo trygt på Svartlamon i mange, mange år fremover, et sted hvor de har hele nettverket sitt og har lagt ned utallige dugnadstimer på å få et godt nabolag.

– Endelig får de anerkjennelse for den innsatsen de har lagt ned her.

Den evige kampen

Han meldte seg inn i AUF i 2014 fordi han ville jobbe for at alle barn skal ha like muligheter. At lommeboken til foreldrene dine ikke skal avgjøre hvor man ender opp.

Problemet har ikke blitt mindre de siste årene.

– Jeg sitter i styret til Matsentralen i Trøndelag, som legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Sentralen deler ut mat til rundt 10.000 mennesker. Det er helt vanvittig, og vi ser at behovet er økende, sier Gjermund Bungum Gorset.

Han ser samme tendens i forbindelse med at boligstiftelsen nå har et prosjekt på to blokker utenfor Svartlamon.

– Det er et enormt behov for rimelige utleieboliger, som det i dag er altfor få av.

Frem til nå har 22-åringen latt seg styre av eget engasjement og sagt ja til alle de mulighetene han har fått. Det er noe han vil fortsette med.

– Jeg engasjerer meg mye for mennesker og hva man kan få til i fellesskap. Det er når mange drar i samme retning at store endringer skapes. På barneskolen hadde jeg venner som hadde au pair og venner som bodde i kommunale boliger. De store forskjellene mellom folk jeg hadde tett på meg ga meg erfaring som vekket rettferdighetssansen og engasjementet mitt.

Han vil drive mer med bærekraftsproblematikk, bidra til å bygge gode samfunn.

– Jeg har ingen tydelige visjoner for fremtiden, men jeg synes det er viktig å jobbe for at vi må tørre mer, utfordre vedtatte sannheter om hva gode bygg og gode lokalsamfunn er.

– Men på Svartlamon er kanskje målet nådd?

– Leiekontrakten er i boks, men her på Svartlamon er det en evig kamp for å bo og leve annerledes. Nå kommer utvidelse av jernbanen, og da trues det med riving. Samtidig er det alltid kommersielle interesser som vil kjøpe området, men forhåpentlig skal jeg fylle 50 først. Så svaret er nei. Kampen fortsetter.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.