[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– Forsvarssjefen sa i «Debatten» at det er akkurat sånne som meg de trenger i Forsvaret. Men jeg opplever at det motsatte er tilfelle, sier Silje Falmår (23).

Hun varslet i 2021 at hun ble trakassert av medsoldater mens hun avtjente verneplikten. Senere leverte hun et nytt varsel, om hvordan hun ble behandlet av sine sjefer i etterkant av det første varselet. Deretter fortalte hun sin historie til NRK i vinter.

– Det er akkurat sånne som meg de ikke vil ha, for sånne som meg blir oppfattet og behandlet som noen som bare lager «styr».

Falmår har hatt en intens uke da vi møter henne på et hotell i Oslo. Hun har mottatt Tabuprisen av Rådet for psykisk helse og har vært i «Nyhetsmorgen», der hun igjen konfronterte Forsvaret med at hun mener videre behandling av hennes varsel om trakassering og utfrysing under verneplikten ikke er blitt fulgt opp.

Det er denne viljen til å varsle, stå i konsekvensene og rette søkelyset mot likestilling i Forsvaret som har ført til at hun er plukket ut som en av 2023s ledestjerner.

Det er akkurat sånne som meg Forsvaret ikke vil ha, for sånne som meg blir oppfattet og behandlet som noen som bare lager «styr»

Innkalt til tjeneste

Silje Falmår var 20 år og ferdig med utdannelsen og lærlingetiden i hestefag. Hun elsket å være i stallen og ri lange turer med hesten sin, den brune hannoveraneren Landscape. Hun jobbet ved en dyreklinikk da hun i september 2020 fikk innkalling til Forsvaret.

– Det var ganske nervøs stemning blant de som møtte opp på sesjon, og jeg kjente ikke noen, men det gikk fint. Under intervjuet ble jeg spurt om jeg hadde noe som hindret meg i å dra inn med en gang, og da måtte jeg si at det var det jo ikke.

Dagen etter kom innkallingen. Silje Falmår skulle avtjene 12 måneders verneplikt ved Rusta leir i Bardufoss.

– Da hadde jeg plutselig bare tre måneder på å legge om livet mitt, få noen til å passe hesten og forberede meg.

Allmenn verneplikt for kvinner ble innført i 2015, og over 34 prosent av de som er i førstegangstjeneste, er kvinner. I 2020 oppga 73 prosent av de kvinnelige studentene eller elevene i Forsvaret å ha blitt utsatt for enten kjønnstrakassering, seksuell oppmerksomhet, seksuelle huskeregler, seksuelt press eller seksuelt overgrep. Når det gjelder seksuell trakassering spesifikt, meldte 30 prosent av kvinner under 40 år at de var blitt utsatt for dette, i en undersøkelse fra 2022.

Dette er over gjennomsnittet for de fleste andre yrkesgrupper i Norge. Tendensen er så tydelig at det snakkes om en ukultur i Forsvaret, en som er blitt tillatt over tid, i skarp kontrast til ønsket om å inkludere kvinner i den allmenne verneplikten.

– Gledet du deg?

– Jeg gledet meg på en måte til å bli en del av noe større, oppleve mestring, og det samholdet jeg hadde hørt at man fikk i Forsvaret. Jeg ønsket å bidra.

Det ble ikke sånn.

Jeg gledet meg på en måte til å bli en del av noe større, oppleve mestring, og det samholdet jeg hadde hørt at man fikk i Forsvaret. Jeg ønsket å bidra

Trakassering

I løpet av året i kongens klær forteller Silje Falmår at hun opplevde gjentagende seksuell trakassering: kommentarer, beføling av bryster og underliv, kyssing. Hun sier også at en av medsoldatene voldtok henne under en hyttetur. Tidlig i desember 2021 leverte hun et varsel om seksuell trakassering, på vegne av seg selv og 11 kvinnelige medsoldater. Varselet innebar blant annet tre påståtte voldtekter.

– I mitt kompani varslet jeg om fem medsoldater. En av dem har tatt videre utdannelse og har en lederstilling i Forsvaret. Jeg reagerte veldig på det, at han skulle fortsette uten noen form for konsekvenser. Han kunne fått refs, i motsetning til de andre som dimitterte, for han fortsatte jo.

I behandlingen av saken til Silje Falmår konkluderte forsvarsledelsen med at hennes medsoldater skulle hatt refs, men de dimitterte bare en uke senere, derfor kunne de ikke refses av Forsvaret. Samtidig valgte Forsvaret å tilby soldatene videre jobb, selv om Falmår hadde varslet om dem og det var konkludert med at de hadde trakassert henne. Men siden soldatene takket nei til å fortsette, kunne de heller ikke refses.

Da hennes medsoldater dimitterte, forteller Falmår at hun valgte å fortsette i militæret, med løfter om at hun skulle få det bedre, og endelig oppleve noe av det hun følte hun ble fratatt i løpet av året med trakassering. Det påfølgende halvåret opplevde hun å bli fryst ut og utestengt av flere av sine egne sjefer, noe hun opplevde som en straff for varselet året i forveien.

Hun mener selv at hun av flere ledere ble behandlet som om hun ikke var god nok.

– Jeg ble fratatt arbeidsoppgaver og ansvarsområder, som igjen førte til manglende mestringsfølelse, og jeg gikk glipp av faglig utdannelse og trening samt opplevelsen av samhold og tilhørighet til medsoldatene i troppen.

Mediedekning

I februar fikk NRK-saken om varslingene bred oppmerksomhet, og i «Debatten» møtte hun forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han beklaget på direkten for hva hun hadde opplevd som vernepliktig. Slik ble Silje Falmår brått ansiktet utad for en storstilt oppvask med seksuell trakassering i Forsvaret.

Stortingsrepresentanter sa de ikke ville sende sine egne døtre i militæret, statsminister Jonas Gahr Støre sa Forsvaret måtte rydde opp. Nye rutiner og systemer skulle innføres, en sentral varslerenhet i Forsvaret skulle være på plass innen 1. august.

Samtidig kunne ikke Forsvaret direkte kommentere anklagene fra Falmår, på grunn av taushetsplikten. En granskningsrapport ble bestilt, advokatbyrået Haavind la den frem i april. Der konkluderes det med at Forsvaret har fulgt opp varslene, og at det også er satt i gang tiltak. Ifølge rapporten har varsler også fått omfattende oppfølging av sine overordnede under hele tjenesten.

«Der det er tatt opp mulig straffbare forhold, har det skjedd den oppfølging av politianmeldelser/bistand til politianmeldelser som Forsvarets retningslinjer krever», står det i konklusjonen, som D2 har fått tilgang til. Resten av rapporten er unntatt offentlighet.

Ifølge rapporten har det ikke vært brudd på lov, etiske retningslinjer eller allmennetiske normer, med unntak av to brudd på arbeidsmiljøloven og «enkelte forhold som har vært uheldige», samt ett tilfelle av kritikkverdig opptreden fra et befal, som ble beklaget umiddelbart og håndtert da forholdet ble kjent. Rapporten konkluderer likevel med at «undersøkelsen utover dette har belyst forhold som har vært uheldige. Disse forholdene bør Forsvaret ta lærdom av».

Kommunikasjonssjef i Hæren, Lars Strøm, skriver til D2 at de nå anser saken som avsluttet: «Varslingssaken med Silje Falmår ble avsluttet med fremlegging av granskningsrapporten pr. 24. april i år. Rapporten ble gjennomgått med Silje og hennes advokater samme dag.» Strøm påpeker at konklusjonen på granskningen var at avdelingen «i det alt vesentlige har ivaretatt omsorgs- og aktivitetsplikten ovenfor Silje Falmår».

Han skriver videre: «Det er samtidig forhold vi kan ta lærdom av i Falmår-saken. Forsvaret har som følge av alle varslene om mobbing og trakassering opprettet en egen avdeling for profesjon og kultur, og har blant annet iverksatt et program som heter ’mitt lag‘ for å forebygge uakseptabel adferd blant vernepliktige. Forsvaret har som følge av varslingssakene og egne forsvarsinterne undersøkelser utviklet en egen handlingsplan mot mobbing og seksuell trakassering. Denne handlingsplanen består av en rekke tiltak som skal styrke Forsvarets evne til å forebygge og håndtere uønsket adferd. Hæren følger opp denne.»

Uenig varsler

– Å hevde at en sak er ferdigbehandlet uten å tilby noen form for oppfølging, når konklusjonen er basert på påstander som ikke samsvarer med de faktiske forhold, som igjen er blitt påklaget uten videre undersøkelser, viser en total svikt i hele systemet, mener Silje Falmår.

Hun og hennes advokater har bare fått lese en sladdet versjon av rapporten, og mener den uansett er mangelfull og «kun fokusert på enkelthendelser», slik advokat Bernt Heiberg sa til NRK.

– Forsvarsledelsen er nødt til å sette en standard, og vise at de har til hensikt å behandle varslingssaker grundig, profesjonelt og upartisk. Å bruke tid og energi på å så tvil om varsleres troverdighet i et desperat forsøk på å redde eget navn og rykte, er lite tillitvekkende og ikke Forsvaret verdig, fortsetter Falmår.

I september blåste saken opp igjen i mediene, etter at Aftenposten-kommentator Anki Gerhardsen kritiserte NRKs dekning av saken, mens nettavisen Subjekt fulgte opp med en artikkel der flere forsvarstopper også kritiserte NRK. Nina-Sofie Berg var bataljonssjef da Falmår avtjente verneplikten, og sa til Subjekt at NRKs dekning etterlot et inntrykk av at ingenting ble gjort. Hun mente kanalen burde ha ventet til granskningsrapporten var klar, mens NRK svarte med at Berg ble sitert på at Forsvaret først satte inn tiltak etter at Falmår varslet, og avviste kritikken. Advokat Bernt Heiberg svarte at kritikken fra ansatte i Forsvaret må ses i lys av at NRK satte offentlighetens søkelys på Forsvarets håndtering.

Silje Falmår har opplevd hele saken som krevende.

– Det var tøft å stå i da, men det har også vært tøft etterpå. Jeg var åpen for å fortsette og ta utdannelse i Forsvaret, men jeg får ikke gjort noe så lenge saken min er uløst. Det kan ikke hevdes det er nulltoleranse i Forsvaret når alvorlige overtramp ikke medfører konsekvenser for de som utøver det. Jeg er den eneste som har tapt på dette.

Hun mener forsvarsledelsen bagatelliserer sakene ved å omtale dem som «uheldige enkelthendelser» eller «mangel på god folkeskikk» når de faktisk kan være straffbare.

– Forsvaret må vise at de tar disse sakene på alvor, ved å faktisk erkjenne de forholdene som har kommet frem, og ta ansvar for livene som er blitt ødelagt som følge av forhold som ellers i samfunnet blir sett på som totalt uakseptable.

Jeg er nok kjent som en person med en ganske sterk rettferdighetssans

Veien videre

I juni kom enda en rapport fra Forsvaret, som viste at halvparten av alle kvinner under 30 år i Forsvaret har opplevd seksuell trakassering minst én gang i løpet av det siste året, omtrent fire ganger så mye «kjønnstrakassering» som menn og rundt tre ganger så mye «uønsket seksuell oppmerksomhet».

– Jeg tror det er vanskelig for noen som ikke har opplevd seksuell trakassering og utestenging å sette seg inn i hvordan det er å varsle om det. Og ikke minst å snakke i mediene om det etterpå. Men jeg har gjort dette for at kvinner og menn som kommer etter meg i Forsvaret, skal slippe å oppleve det jeg har opplevd, sier Silje Falmår.

– Kunne du sett for deg at du hadde havnet i denne situasjonen, som varsler mot hele Forsvaret?

Hun smiler litt.

– Nei, ikke i det hele tatt. Men de som kjenner meg godt, er ikke overrasket over – hvis det var noen som skulle stå frem og varsle – at det var meg. Jeg er nok kjent som en person med en ganske sterk rettferdighetssans. Det de er overrasket over, er kanskje hvor stor denne saken er blitt.

Forsvarsledelsen har lovet at de skal innføre nye rutiner for varsling.

– Det har vært veldig mye store ord og løfter. Vi får se hva dette fører til.

– Hva tenker du om at kvinner og menn deler rom i Forsvaret?

– Jeg tenker i utgangspunktet at det er en bra ting, for kjønnsblandede rom skaper et bedre fellesskap og større samhold. Det hindrer følelsen av at det blir et «oss» og «dem». Det skal jo være mulig å legge seg til å sove og være trygg, uansett hvem som deler rom med deg. Jeg tror kvinner har veldig mye bra å tilføre Forsvaret. Kvinner er ofte gode på både lederskap og å se sammenhenger. Men da må det legges til rette for det. Jeg fikk mange ganger høre at jeg ikke hadde noe i Forsvaret å gjøre, at kvinner ikke kan kjøre lastebil eller bære våpen, sånne ting.

Hun ønsker særlig at det skal utarbeides bedre rutiner for oppfølging av varslerne.

– En varsler gjør jo Forsvaret en tjeneste. Man varsler jo for at det skal bli bedre. Jeg har ikke fått god oppfølging, og jeg har snakket med flere andre som har den samme opplevelsen. Det burde vært et system på hva som skjer når man varsler, og at man får innblikk i prosessen hele veien underveis, slik at man føler seg ivaretatt.

Hun sukker.

– Og så skulle jeg ønske at forsvarsledelsen kunne være flinkere til å erkjenne hva som har skjedd, istedenfor å gjemme seg bak statistikk om alle de som har det bra. Det er jo ikke de jeg kjemper for. Når kvinner blir kalt inn til alminnelig verneplikt og ikke kan nekte, mener jeg det er en forutsetning at de kan føle seg trygge.

– Det er det ikke nå?

– Jo, for de fleste er det nok det, men det hjelper ikke å si det, når det sitter en ikke ubetydelig andel som har opplevd det motsatte. Min sak er ikke unik. Jeg mener det er bra at det er allmenn verneplikt, at begge kjønn får muligheten til å bidra til å forsvare landet. Det er bra at de velger de beste kandidatene og ikke utelukker halve befolkningen, og selvfølgelig skal også menn få føle seg trygge i Forsvaret. Men kvinner er overrepresentert på statistikken for seksuell trakassering. Og der har Forsvaret en lang vei å gå.

***

D2 har også fått svar på følgende spørsmål fra kommunikasjonssjef i Hæren, Lars Strøm:

– Hva slags informasjon om Forsvarets utfordringer når det gjelder kjønnstrakassering og lignende uønsket seksuell oppmerksomhet formidles til de vernepliktige?

– Vi forsøker å forberede våre rekrutter best mulig før de møter til tjeneste. Eksempler på informasjon før innrykk er innhold om tjeneste og utdannelse, om Forsvaret, om den militære profesjonen og våre verdier. Etter innrykk har rekruttene et utdannelsesprogram om holdninger, hva som kreves for å være en god soldat. Soldatutdannelsen inneholder blant annet en leksjon om forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Som et resultat av varslingssakene er det også innført et eget konsept for lagssamtaler i denne utdannelsen. Hæren følger opp dette.

D2 har også vært i kontakt med generalmajor Elisabeth Michelsen, leder for profesjon og kultur i Forsvaret, og ansvarlig for oppfølging av Forsvarets arbeid mot mobbing og seksuell trakassering. Hun skriver følgende:

«Forsvaret ønsker først og fremst å uttrykke takknemlighet overfor alle varslere, og spesielt de som har stått frem i mediene. Pressens søkelys er et viktig bidrag til å styrke Forsvarets håndtering av uønsket adferd, slik som mobbing og seksuelle trakassering.

Forsvaret går nå grundig til verks for å skape nødvendig endring. Mobbing og seksuell trakassering er symptomer på noe, og skal vi lykkes med endring må vi jobbe forebyggende. Dette er et arbeid som vil ta tid, men som er godt i gang. Vi jobber innenfor fokusområdene ledelse, system og kultur.

Eksempelvis er vi på systemnivå godt i gang med å bedre varslingshåndteringen i Forsvaret. Totalt har varslingshåndteringen blitt styrket med 22 årsverk, som vil bedre vår evne til forsvarlig saksbehandling og oppfølging av den enkelte. Forsvaret har utgitt en ny veileder for å sikre sammenheng mellom sakers alvorlighetsgrad og arbeidsrettslige reaksjoner. Hensikten er å tydeliggjøre konsekvensene av uønsket adferd. I det forebyggende sporet er det allerede etablert det som heter ‘I mitt lag’. Dette er samtaler i laget som starter allerede i rekruttperioden, og har til hensikt å skape en trygg arena for å bli bedre kjent, skape tillit og samtidig tydeliggjøre grenser og regler for god oppførsel. Flere tusen slike lagssamtaler er allerede gjennomført. Vi aksepterer ikke mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Vi har nulltoleranse!»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.