Intervju med ledestjerne Sophie Bruusgaard Jewett, som i år ble administrerende direktør i programvareselskapet Morescope.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

Sophie Bruusgaard Jewett (30) er både ledestjerne og lederstjerne. Hun er administrerende direktør i Morescope, et programvareselskap som jobber for å få andre selskaper til å ta gode, grønne investeringsbeslutninger, gjennom å tallfeste hva som faktisk virker.

– Det å jobbe med klima føles som et profesjonelt kall, som har ligget der hele veien. Jeg unner alle å finne det samme. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samme arbeidsglede om jeg ikke hadde hatt så stor tro på det jeg gjør, sier Jewett over et kafébord på Sentralen i Oslo, der det unge selskapet holder til.

Det var i januar hun ble headhuntet til direktørstolen, i et selskap som tilbyr programvarepakker som skal gi fullstendig oversikt over selskapers klimaregnskap i hele verdikjeden og samtidig beregne hvilke investeringer og tiltak som gir best mulig klimaeffekt.

– Det er et komplisert arbeid som krever innhenting av store mengder data. Men hvis det er noen som kan få til dette, tror jeg det er oss.

Tidlig vegetarianer

Sophie Bruusgaard Jewett har, som navnet antyder, internasjonal bakgrunn. Moren er halvt norsk og tok med seg sin amerikanske kjæreste hjem til Norge etter at de møttes under studier i USA. Derfor har Jewett amerikansk statsborgerskap og etternavn, og derfor har hun alltid kikket utover landegrensene, selv da hun vokste opp på Stabekk.

Da hun vokste opp, jobbet moren med branding av selskaper, mens faren var programmerer. Som sine foreldre likte hun aller best å lese i oppveksten, er fortsatt besatt av science fiction.

– Det var gjennom lesingen jeg fikk øynene opp for klimaspørsmålet, og da jeg var 13 år bestemte jeg meg for å bli vegetarianer. Jeg tror det var første gang jeg skjønte at mine valg kunne ha en positiv innvirkning på verden rundt meg, og det har vært visjonen siden.

Rundt halsen har Jewett et anheng hun har fått av moren: «Dream big». Hun forteller at foreldrene alltid har utfordret henne til å være ambisiøs. Hver gang hun klaget over noe som var vanskelig, fikk hun svaret: «It builds character.»

– Det er mye man kan være kritisk til i den amerikanske kulturen, men akkurat evnen til å tenke stort har jeg tatt med meg. Det er viktig, hvis du skal jobbe hardt for noe, at du har en drøm som er stor nok til at det gjør det verdt det. Jeg gleder meg til å stå opp om morgenen for å gå på jobb hver dag.

Hun tenker.

– Men delen av amerikansk kultur som er individualistisk, appellerer veldig lite til meg. Det jeg liker veldig godt med Norge, er hvor opptatt vi er av fellesskapet. Jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre noe stort som vil føre til en positiv endring i verden. Slik sett har jeg kanskje tatt med meg det aller beste fra både amerikansk og norsk kultur.

Drømmen om FN

Etter videregående dro Sophie Bruusgaard Jewett til Canada for å ta en bachelorgrad i statsvitenskap og miljøvitenskap i Montreal. Der snublet hun over en bok som fikk avgjørende betydning for veien videre. «Ultimatum» av Matthew Glass er en science fiction-roman om verden i møte med klimakatastrofen, den satte Jewett på sporet av det hun virkelig ønsket å jobbe med.

Etter studiene fikk hun jobb i FN, noe hun hadde drømt om siden videregående. Hun arbeidet med å utforme hvordan FNs polititjeneste skulle håndtere seksualforbrytelser i konfliktsoner, en jobb preget av mange sterke inntrykk.

– Men da jeg kom hjem etter jobb, ble jeg sittende og lese fagstoff som handlet om klima.

– Du koblet av fra jobben om seksualforbrytelser med klimaspørsmål?

Hun ler.

– Ja, det var en intens tid. Men da skjønte jeg jo hva jeg egentlig brant for.

Deretter jobbet hun med grønn økonomisk analyse for FNs miljøprogram i Genève.

– Greia med FN er at det er et vanvittig svært byråkrati, og ting tar veldig lang tid. Jeg satt med en stor utålmodighet og brant for at ting skulle gå fortere. Slik tror jeg mange i min generasjon har det. Og jeg tror det er grunnen til at så mange ønsker å jobbe i start-ups, slik jeg valgte.

Da hun var 25 år sluttet Jewett i det hun hadde trodd var drømmejobben, for å bli klimakonsulent i det private næringslivet.

– Jeg følte at jeg solgte sjelen min. Men saken er at det finnes mye penger i næringslivet, som kan ha enorm innvirkning på det grønne skiftet. Problemet er at mange ikke vet hva slags investeringer som bør gjøres, fordi det ikke finnes god nok informasjon om hvilke tiltak og løsninger som monner. Det er dette jeg jobber med nå.

I dag blir konsulenter som jobber med strategi rundt bærekraft nærmest nedringt. Alle skjønner at de må gjøre noe med dette

Grønn tallknusing

Da Sophie Bruusgaard Jewett var konsulent i PricewaterhouseCoopers gjorde hun et oppdrag for Morescope. Der gjorde hun så godt inntrykk at det endte i tilbud om lederjobb. Hun lener seg engasjert over kafébordet.

– Jeg leder et selskap med elleve ansatte, der vi bruker hver eneste dag på å måle om vi nærmer oss visjonen vår: å sikre at bedrifters investeringer og satsinger går i riktig klimaretning. Utviklingen går fort.

– Hvordan?

– Da jeg begynte som klimakonsulent måtte jeg ringe rundt og høre om selskaper var interesserte i å gjøre noe på klimafronten, om de ønsket et klimaregnskap og så videre. I dag blir konsulenter som jobber med strategi rundt bærekraft, nærmest nedringt. Alle skjønner at de må gjøre noe med dette.

– Men gjør de nok?

– Ikke alle, og det er selvsagt tungt å jobbe med de du merker bare er opptatt av å huke av en boks for klimaengasjement. Men jeg har møtt mange ledere som virkelig brenner for klimaspørsmålet. Det oppmuntrer meg.

Morescope oppsto som resultat av et tiårig prosjekt ved forskningsinstituttet Sintef, som utviklet egne algoritmer for å kartlegge klimagassutslipp flere ledd ned i verdikjeden. Selskapet er også med i et internasjonalt forum som ser nærmere på hvordan man kan skape en internasjonal standard for å måle effekten av klimatiltak. Jewett roser også det norske bærekraftsselskapet Celsia, der både Petter Reistad (daglig leder) og Morten Hillbom (teknologisjef) er blant 2023s ledestjerner i D2. Hun understreker derimot at de to selskapene driver med forskjellige ting.

– I Morescope er vi fokusert på å bruke teknologi og datadrevne metoder til å kvantifisere klimapåvirkning og gi beslutningsstøtte til selskaper og investorer. Vi er opptatt av å lage løsninger som hjelper selskap med å avkarbonisere virksomheten sin og identifisere gode klimaløsninger.

Avkobling

En av de første utfordringene Sophie Bruusgaard Jewett fikk i fanget, var å få i havn fusjonen mellom Morescope og Xiq, et selskap som har spesialisert seg på aktivitetsbaserte klimaregnskap og kvantifisering av positive klimabidrag.

Når hun ikke tenker klimapåvirkning, gjør Jewett det samme hun gjorde som barn. Hun leser. Og det går fortsatt mest i science fiction, særlig av typen der jorden går under og samfunnet bryter sammen. Hva gjør menneskene for å takle krisen, hvordan organiserer de seg?

– Nå leser jeg «The Ministry for the Future» av Kim Stanley Robinson. Den handler om hvordan verden går gjennom en hetebølge, og om et nytt FN-organ som opprettes for å prøve å ivareta interessene til den kommende generasjonen. Romanen viser hvor vanskelig det er å få gjennomslag.

Hun forteller at nesten alle på kontoret også har lest boken, de har selvsagt opprettet en Morescope-bokklubb.

– Det å lese og skrive gjør at man blir kreativ og kan se for seg situasjoner i fantasien. Jeg tror at man som ung leder er nødt til å være god på strategi og fag, men at man også må kunne være visjonær. Der kommer lesingen inn for meg. Det er noe jeg virkelig prioriterer hver dag, nærmest som en meditasjon.

Faglig bakgrunn

Hun har snakket på inn- og utpust i over en time. Da vi spør om det er noe hun vil si til slutt, kommer en sjelden tenkepause.

– Det har ikke alltid vært lett å være ung kvinne i de miljøene jeg har jobbet i.

Hun forteller om bachelorgraden i statsvitenskap og earth system sciences, som dreier seg om hvordan store sykluser og prosesser, som klodens vind- og havstrømmer, fungerer. Hun fortsetter om mastergraden fra London School of Economics, der hun studerte miljøpolicy-utvikling, altså hvordan man skal få til adferdsendringer gjennom reguleringer.

– Jeg sier alt dette fordi jeg tror mange tror jeg bare ramlet inn i dette. Det er i hvert fall et inntrykk jeg får noen ganger. Men jeg ønsker å ha sagt det.

– At du ikke er «just a pretty face»?

– Takk, sier hun og smiler.

– Det er det jeg prøver å si.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.