Intervju med Hauk Are Fjeld, Julie Marie Følstad og Julie Malene Fusdahl i Klimapilotene, utpekt blant 2023s ledestjerner i D2.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

«Jeg tror vi kan erklære generasjon Greta Thunberg død», sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby etter høstens skolevalg, med referanse til den sterke oppslutningen om Høyre og Fremskrittspartiet. Han tok senere noe selvkritikk, men hadde han ikke også litt rett?

For er ikke dagens ungdom mindre opptatt av klimasaken?

Klimapilotene må jo kunne svare på dette. Trioen er utpekt blant årets ledestjerner i D2, for sitt engasjement og sin formidling gjennom over tusen klimaforedrag på videregående skoler i Oslo.

– Jeg tenker at slike kommentarer er med på å polarisere debatten, og ikke bidrar til noe konstruktivt. Spørsmålet er ikke om en generasjon er død eller levende, som om det var et enten-eller. Det er viktigere å se på årsakene til at engasjementet går opp eller ned, sier Hauk Are Fjeld (29), som har vært klimapilot i fem år.

Han ser på sine to pilotkolleger: Julie Marie Følstad (25) og Julie Malene Fusdahl (28) har fulgt Fjeld de tre siste årene. Troikaen formidler også på Instagram, de holder foredrag for bedrifter og organisasjoner, og tidligere i år videreførte de engasjementet i boken «En klimabok du orker å lese».

– Jeg reagerer på hele problemstillingen. Hvorfor er de voksne så interessert i ungdoms klimaengasjement? Det er jo de voksne som har skapt krisen, og det er de voksne som sitter på makten til å gjøre noe. Ungdom må uansett forholde seg til konsekvensene av klimakrisen, uansett hvor engasjerte de er, fortsetter Fjeld.

Som søsken

Vi møter Klimapilotene i Botanisk Hage i Oslo, avtalen er blitt flyttet på flere ganger, fordi trioen har kalendere fylt med avtaler om alt fra foredrag til masterstudier.

– Mange er opptatt av unges klimaengasjement, og flere studier viser at dette har dalt siden toppnivået i 2019. Men fremdeles er det ganske høyt, og på skoler ser vi ukentlig hvor viktig ungdom opplever at klimasaken er, sier Julie Malene Fusdahl.

Ifølge Opinions Ung-undersøkelse fra 2023 er klima og miljø den enkeltsaken som faller mest i engasjement hos dem mellom 15 og 25 år. Blant befolkningen som helhet, svarer hele én av fire nordmenn at de er klimaskeptikere, ifølge Norsk medborgerpanel.

– I en UngOrg-studie fra august svarte flere av elevene at de ikke fikk god nok informasjon om klimakrisen på skolen, og at de ønsket mer. Noen av elevene sa til og med at de fant mer informasjon om klima på Tiktok enn via skolen. Det er altså veldig viktig at vi sørger for god klimaundervisning, også fordi bærekraft er sentralt på læreplanen, sier Julie Marie Følstad.

Jeg har møtt flere som har brukt hersketeknikker av type «jenta mi, om du visste noe om økonomi, hadde du skjønt at det er for dyrt å løse klimautfordringene»

Julie Malene Fusdahl

Fageksperter

De har tre ulike tilnærminger til klimakrisen, også fordi de har ulik fagbakgrunn. Dét ser de på som en styrke.

Hauk Are Fjeld begynte først å studere biologi, men etter endt bachelorgrad stusset han på hvorfor klimakrisen ikke ble tatt på større alvor i samfunnet. Det ledet ham til statsvitenskap, der han fordypet seg i folks holdninger til klimakrisen.

Julie Malene Fusdahl ble engasjert i klimasaken da hun tok en bachelor i statsvitenskap i Australia, og så hvordan naturen der ble påvirket av klimaendringene. Etter endte studier og flere klimarelaterte jobber, bestemte hun seg for å ta en master i bærekraftig finans. Hun var lei folk som ikke tok hva hun sa om bærekraft seriøst, fordi hun ikke kunne nok om økonomi og finans.

– Jeg har møtt flere som har brukt hersketeknikker av type «jenta mi, om du visste noe om økonomi, hadde du skjønt at det er for dyrt å løse klimautfordringene». Det var den ene grunnen til at jeg bestemte meg for å studere finans. Den andre grunnen er at næringslivet sitter på så mye makt og muligheter til å gjøre noe. Jeg er optimistisk med tanke på bærekraftige investeringer og den grønne omstillingen. Det er veldig spennende.

Julie Marie Følstad begynte å studere marinbiologi etter å ha arvet interessen for havet fra sine onkler, som var dykkere. Via studiene ble hun mer kjent med klimakrisens tallrike utfordringer, og engasjementet blusset opp da hun opplevde krisen på nært hold, under utvekslingsopphold i Australia under de enorme skogbrannene i 2019 og 2020. Det ledet henne videre inn i arbeidet med klimaformidling.

– Jeg vokste opp med en holdning om at klimakrisen ikke angikk meg, og at den uansett var umulig å løse. Nå tenker jeg helt annerledes. For meg handler dette om å redde så mye som mulig. Hver eneste ting som kan bidra til å redde flere arter, er en positiv endring. Det som motiverer meg, er tanken på hvor mye som fortsatt er igjen å redde.

Hver eneste ting som kan bidra til å redde flere arter, er en positiv endring. Det som motiverer meg, er tanken på hvor mye som fortsatt er igjen å redde

Julie Marie Følstad

Bokavtale

I vår debuterte Klimapilotene også som forfattere. «En klimabok du orker å lese» ble til etter at en lærer, som også jobbet i et forlag, hørte et av foredragene og presenterte ideen om en bok for trioen.

Foredragene ble utgangspunktet for boken, der alle innvendingene og spørsmålene de har fått underveis har fått plass. Det handler om alt fra om elbiler er bedre enn bensin- og dieselbiler til hvilke energiformer Norge bør satse på, eller hvor mye proteiner vi egentlig trenger å spise og om det er mulig å drive med særlig annet enn kjøttproduksjon i Norge.

I arbeidet videre sendte de forespørsler til et bredt spektrum av ulike fagmiljøer, som kom med nyttige innspill og forslag, og manuset ble faktasjekket av nærmere 30 fageksperter.

– Hvordan er det å møte ungdommer og presentere dem for klimakrisen?

– Vi har gått tusen runder på dette: Hvor mye skal man fokusere på problemene, og hvor mye skal man fokusere på løsningene? Vi vil ikke bagatellisere klimakrisen, men vi vil heller ikke gjøre det så dystert. Forskning viser at folk reagerer veldig forskjellig på klimakrisen. Noen blir veldig bekymret, andre distanserer seg, sier Fjeld.

– Det vi har funnet ut, og som er veldig viktig, er å unngå å gi folk dårlig samvittighet, og heller fokusere på løsninger og hva vi kan få til sammen. Det gjelder enten vi snakker med ungdommer eller er på besøk i bedrifter. Vi prøver å si at ingen kan løse alt alene, men samtidig: Alle kan bidra, forteller Fusdahl.

Hun har møtt elever som ikke har virket særlig begeistret for å lære om klima enda en gang, for så å se dem fulle av håp og engasjement på slutten av timen.

– Dét er veldig motiverende.

Trioen mener årsaken til at foredraget deres fungerer, er at de klarer å vise frem engasjementet og håpet de selv føler rundt klimasaken. For alle tre har en gang vært uinteressert i klima, fordi de følte det var håpløst eller for abstrakt.

– Det er viktig og effektfullt å gi folk håp og en rolle. Det er vi som kjøper bedriftenes varer, vi som velger politikerne. Det betyr faktisk noe hva vi gjør, og den største trusselen i møte med klimakrisen, er kanskje nettopp at altfor mange av oss tror at det ikke gjør det, mener Følstad.

Varig engasjement

Alle tre er fortsatt ansatt av Klimaetaten som klimapiloter, i tillegg har de jobbet med sine respektive mastergrader og begynt å reise rundt til bedrifter og andre interesserte gjennom sine egne firmaer, etter at de begynte å motta henvendelser fra bedrifter som ønsket seg foredrag med utgangspunkt i boken.

– Hvordan motiverer dere ansatte til å ville gjøre mer for klima?

De ser på hverandre.

– Vi prøver hele tiden å møte folk der de er. Vi merker jo fort hva slags holdninger som gjelder. Jeg tror også det er viktig å vise forståelse for ulike perspektiver. Det er masse nyanser i dette. Hvis noen presenterer en quick fix, tar de sannsynligvis feil, tror Fusdahl.

Hauk Are Fjeld forteller at de ser at mange unngår problemstillingene, kanskje fordi de jobber i en bedrift som står i konflikt med løsningene på klimakrisen.

– Én av fire nordmenn er klimaskeptikere, og det tror jeg handler om den konflikten. Da tror jeg det er bedre å sette ord på akkurat det, og anerkjenne at det er vanskelig, fremfor å skyve klimakrisen fra seg. Det er jo de voksnes holdninger vi møter når vi drar på besøk til videregående skoler. Det foreldrene mener, smitter over på barna. Derfor er det kanskje vel så viktig å snakke med de voksne.

Det har vært noen intense år for Klimapilotene, men nå er ting i ferd med å endre seg. Julie Marie Følstad skal på en flere måneders lang tur til Honduras, for å jobbe med korallrev i tropiske områder – og samtidig lære mer om hvordan vi kan beskytte de viktige marine økosystemene.

– Vi har snakket sammen hver eneste dag de siste tre årene. Vi er nesten blitt som søsken. Når Julie Marie drar til Honduras i november, blir det første gang vi ikke er med hverandre hele tiden siden vi møttes for tre år siden, sier Fjeld.

– Det blir trist, synes Følstad.

– Men jeg tipper vi kommer til å holde kontakten likevel.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.