Salar Bahador startet bruktbutikken Ditto som 19-åring. Nå er han plukket ut som en av 2023s ledestjerner.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– Det har vært en lang reise frem til det lille hjørnelokalet her, sier Salar Bahador (26).

Han har slått seg ned på en liten benk utenfor bruktbutikken Ditto, som han nå driver på femte året på Majorstuen i Oslo. Med ryggen lent mot inngangspartiet og med bena i kryss, vokter han over hovedstadens beste utvalg av brukt gatemote: eksklusive sneakers og dyre hettegensere som gjerne selges ut på et blunk.

Susingen fra Bogstadveien blander seg med stemmen til r&b-artisten Sade, som runger fra høyttalerne like innenfor dørstokken. Bahador prøver å fortelle hvordan det var å åpne bruktbutikk i 2019, rett før pandemien, men avbrytes stadig av bekjente, stamkunder og andre nysgjerrige som stikker hodet innom den vesle butikken hans. Han veiver, nikker og håndhilser selvsikkert, men noen ganger titter unggutten i ham frem. For eksempel når han – litt som om han skulle ha vært politiker – igjen begynner på sin innøvede frase:

– Det har vært en lang reise frem til det lille hjørnelokalet her.

Nå er bruktgründeren pekt ut av D2s jury som en av årets ledestjerner.

Ullern til LA

Salar Bahador er oppvokst på Ullern i Oslo, og etter en «helt vanlig oppvekst», med artium fra Heltberg videregående, brakte et friår ham til Los Angeles. Som så mange andre tenåringer var han oppslukt av gatemote og leflet med skating (han har sluttet), og la velvillig sparepengene sine igjen hos merker som Supreme og Palace.

I Los Angeles oppdaget han den nå nedlagte bruktbutikken Round Two, som spesialiserte seg på å selge joggesko som ellers var vanskelig å oppdrive, og annen – ofte kostbar og ikke minst sjelden – gatemote.

– Det var en periode hvor jeg syntes skating og amerikansk kultur var det kuleste i verden. Jeg husker at jeg ikke skjønte hvordan den butikken kunne ha så mange kule plagg på ett sted. Jeg visste ikke at det var en bruktbutikk.

– Det var der ideen om å starte egen bruktbutikk kom fra, forteller Bahador.

Tilbake i Norge samlet han en liten gjeng rundt seg, tok opp et lån på 100.000 kroner hos foreldrene (siden nedbetalt) og åpnet en pop-up-butikk i oktober 2017. Prosjektet var vellykket, og to år senere flyttet Ditto inn i lokalene til en nedlagt leketøysbutikk på hjørnet av Industrigata og Ole Vigs gate. Gjengen pusset opp butikken selv, med blåmalte vegger og eklektisk utsmykning: Stanley Kubrick-filmplakater, Eminem-plakater og Sonic Youth-vinyler om hverandre – dog ingen synlig vinylspiller.

Klientellet er stort sett ungt, og består av «60 prosent gutter, 40 prosent jenter», og i løpet av D2s besøk overhøres minst en «herregud, mamma!» fra ungdom med plugger i ørene og foreldre på slep.

Vi tenkte ikke egentlig på bærekraft da vi åpnet butikken. Det var klærne vi tenkte på

Fotballdrakter og forbruk

Salar Bahador har selv på seg et par hvite Nike-joggesko, Acne-bukser og en sort t-skjorte fra Comme des Garçons. Under skjorteermet titter en liten Pokémon-tatovering frem. Den er egentlig lilla, ser ut som en slags flekk og har et muntert flir plassert i den lange strekmunnen. Den japanske figuren deler navn med butikken: Ditto.

– Det var ingen baktanke med navnet, men da vi diskuterte navn, var det en kompis som foreslo Ditto. Og vi syntes det klang fett!

Butikken selger blant annet fotballdrakter, designerklær og eksklusive sneakers. Du kan for eksempel plukke med deg et par gamle Levi's-bukser til 600 kroner, en t-skjorte fra Supreme til 1500 kroner eller en nyprodusert kaps fra butikkens eget merke til 299 kroner.

– Vi tenkte ikke egentlig på bærekraft da vi åpnet butikken. Det var klærne vi tenkte på.

I begynnelsen, da utvalget ikke var håndplukket, havnet også en del av klærne på gjenbruksstasjonen eller hos Fretex.

– Men jo eldre man blir og jo mer man setter seg inn i ting, innser man at man faktisk er med på en ganske stor utvikling i verden.

Nå plukker Ditto bare ut plagg de er helt sikre får et nytt hjem – og da det ble bestemt å lage en egen t-skjorte-kolleksjon, skulle det gjøres ordentlig. Salar Bahador og hans medhjelpere gikk til anskaffelse av gjenbruksstoff, sydde t-skjortene for hånd og farget dem selv med batikk.

– Det har vært interessant å gå fra å ikke tenke bærekraft i det hele tatt, til å bli en ganske stor bruktaktør i Norge, sier Bahador.

Men gjenbruk er fortsatt ikke uproblematisk. Forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo har flere ganger påpekt at «gjenbruk er et symptom på overforbruk snarere enn en løsning på problemet». Salar Bahador tar til orde for at man ikke bør «se ned på folk fordi de velger å kjøpe klær eller ting».

– Vi kastes på en måte inn i en forbrukskultur, men det finnes så mye der ute som kan brukes igjen og igjen at man trenger nesten ikke kjøpe noe nytt. Møblene i butikken har vi for eksempel kjøpt på loppemarked og trukket om selv.

Å lage vår egen t-skjorte-kolleksjon var et morsomt og spennende prosjekt, men det var veldig dyrt

Konkurrenter

Ditto ligger i en parallellgate til Bogstadveien, med sine over 300 butikker, og flust med kjeder som selger svært billige nye klær. Konkurransen Ditto står ovenfor er stor. Jobber du deg systematisk nedover den kilometerlange handlegaten, kan du like gjerne legge igjen pengene dine hos Weekday, BikBok, Dressmann, Zara, H&M og mange andre.

Ifølge BBC står hurtigmote – klær som produseres i store volumer til lave priser – for omtrent ti prosent av verdens klimagassutslipp. Hvert år brukes 43 millioner tonn kjemikalier i klesproduksjon, mens 101 millioner tonn klær ender opp på søppeldynger.

Til tross for at «alle» forenes om at bærekraftig mote er veien å gå, og vi forbrukere gjerne like å si at vi hegner om småbutikkene, er virkeligheten at det ikke er enkelt for dem som forsøker å holde seg både bærekraftig og uavhengig innen motebransjen, kan Bahador fortelle.

– Å lage vår egen t-skjorte-kolleksjon var et morsomt og spennende prosjekt, men det var veldig dyrt. Store merker kan nok tjene på det, men vi tapte egentlig bare penger.

Bahador foreller også at Ditto måtte slutte å selge t-skjorter av gjenbruksmaterialer av samme grunn: De tjente ikke penger på det. Det butikken selger av nye produkter – kapser, bærenett og sokker – er heller ikke laget med spesielt hensyn til miljøet.

Da Karpe slapp albumet «SAS Plus/SAS Pussy» i 2019 fant jeg en gammel jakke fra flyselskapet. Den betalte jeg kanskje 50 kroner for og solgte for 2000 kroner i løpet av en time

Poser og penger

Bahador omtaler seg selv med det engelske begrepet thrifter flere ganger i løpet av intervjuet. Dette er et ord uten noen god norsk oversettelse, men som mer eller mindre handler om en som tråler bruktbutikker og loppemarkeder. Det er visst ingenting Bahador liker bedre enn å lete etter klesplagg. Vet man hvor og når man skal lete, er mulighetene gode for å gjøre et kupp.

– Jeg brukte noen timer på loppemarkeder i fjor. Tre poser med klær og utgifter på 200 kroner ga profitt på kanskje 6000–7000 kroner. Da Karpe slapp albumet «SAS Plus/SAS Pussy» i 2019, fant jeg en gammel jakke fra flyselskapet. Den betalte jeg kanskje 50 kroner for, og solgte for 2000 kroner i løpet av en time.

Omsetning er han ikke helt komfortabel med å snakke om, men forteller at butikken går med overskudd. Firmarapporten til Proff.no viser at driftsinntektene i fjor var 2,9 millioner kroner og at lønnsomheten økte med 47,5 prosent, mens konkursrisikoen er bedømt som «moderat». Selv om planene fremover foreløpig er lite konkrete, er målet på lang sikt å flytte inn i større lokaler. Kanskje blir det også et nytt forsøk på en egen Ditto-kolleksjon.

– Jeg tror vi skal lage det igjen. Det er ganske fett, selv om vi ikke kommer til å tjene på det.

Og til tross for at nye og håndsydde t-skjorter ikke var lønnsomt, er det å overleve fem år som indie og bærekraftig i en verden av hurtigmote en prestasjon i seg selv.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.