Intervju med ledestjerne Sarah Zahid, bestselgende poet og medlem i Ytringsfrihetskommisjonen.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

Hun sov ikke hele natt til mandag. Eksamen i formuerett er kjent som den vanskeligste på hele jusstudiet, og Sarah Zahid (26) hadde vært ukonsentrert i lang tid.

Hun møtte opp til eksamen ved Universitetet i Bergen med fett hår og stress i hele kroppen, svettet seg gjennom timene og klarte å undertrykke den bryggende kvalmen nesten helt til slutt. Da leverte hun, løp hjem til hybelen og kastet opp på do.

– Jeg la meg ned på sofaen, jeg var så sliten.

Men hun hadde bare tid til fem minutter i horisontalen, fordi hun skulle fly til Oslo for å møte kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit under arrangementet Nye stemmer, og ikke ante hun hva hun skulle ha på seg, heller.

– I Oslo fikk jeg vite at jeg skulle bo i forfatterleiligheten til Litteraturhuset. Og det er en suite. Og de ansatte der spurte hva jeg likte å spise, jeg svarte sjokolade og boller, og da gikk de og kjøpte det til meg. Og da ble jeg så glad, og så spiste jeg det og gikk og la meg, og sov til neste morgen.

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli forfatter. Jeg drømte om det som barn, men det var på samme måte som barn drømmer at de skal bli superhelter

Uhørt generasjon

Nå sitter poeten og jusstudenten fra Søndre Nordstrand i Oslo, og nå også utpekt som en av D2s ledestjerner for 2023, ved et utebord på Litteraturhuset. Hun drikker Pepsi Max og lyser av lettelse.

Ikke bare fordi eksamen er over, og dagens skolebesøk med kronprinsparet og påfølgende panelsamtale på Litteraturhuset med andre unge forfattertalenter gikk bra. Ikke bare fordi hun har gitt ut to diktsamlinger, som har fått strålende kritikker og gode salgstall. Ikke bare fordi kronprinsessen omtalte henne, og de andre i panelet, som viktige stemmer som er med på å forandre Norge.

Nei, Sarah Zahid er lettet fordi hun den seneste tiden har skjønt noe viktig, som selv om det ikke har manifestert seg som en kontinuerlig sannhet i nervesystemet, likevel er i ferd med å sette seg. Det er dette: Hun blir ikke lykkelig av å prestere bra. Hun blir lykkelig av å være sammen med folk hun er glad i. Og om en time skal hun ta flyet tilbake til Bergen, der venter venninnene på henne.

– Hvordan er det å høre kronprinsessen si at du er med på å forandre Norge?

– Jeg setter stor pris på komplimentet, særlig når det kommer fra kronprinsessen, men det kan føles litt too much. Jeg prøver ikke å endre Norge, men det er en automatisk konsekvens av den situasjonen jeg er i. Jeg har ikke valgt å ha minoritetsbakgrunn, eller de opplevelsene jeg har hatt. Jeg har kanskje valgt å skrive.

– Du har kanskje ikke valgt det heller; det måtte bare ut?

– Ja, kanskje. Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli forfatter. Jeg drømte om det som barn, men det var på samme måte som barn drømmer at de skal bli superhelter. Det vokser frem en generasjon nå, som skriver om ting som er uhørt. Men jeg har ikke gått inn for det.

Dels selvbiografisk

Sarah Zahid tok Norge med storm da hun i 2018 debuterte med diktsamlingen «La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve». Diktene handler om Sarah som går på videregående og mister moren til sykdom, og samtidig sliter med de ulike forventningene til henne som annengenerasjonsinnvandrer i Oslo.

Diktene er delvis selvbiografiske, for Sarah Zahid er selv annengenerasjonsinnvandrer, barn av to foreldre som immigrerte fra Pakistan, og hun mistet moren sin til kreft da hun var 16 år gammel.

– Det at mamma døde, brøt skikkelig med verdensbildet mitt. Jeg måtte stille alle spørsmålene: Finnes det en gud, hvordan kan jeg leve uten en mamma? Det var ikke dette som skulle skje. Jeg følte at livet mitt var ødelagt, husker jeg sto på Nationaltheatret stasjon på vei hjem fra skolen og tenkte: «Hva er dette livet, liksom?»

Alle disse eksistensielle spørsmålene sendte Zahid inn i et livsalvor hun fortsatt lever i, og som fremmedgjorde henne fra de jevnaldrende klassekameratene på videregående.

– Nå innser jeg at alle følelsene var helt naturlige. Jeg trodde at det var så mye som var galt med meg og alt rundt meg.

– Du var bare i sorg?

– Ja, og jeg var det veldig lenge. Og det er naturlig å være det, men det var ingen rundt meg som hadde hatt det som meg før, det var nytt for alle.

Sorgen ga henne også en følelse av at livet er kort, at ting haster, at det er viktig å sette spor etter seg. Kanskje hadde hun aldri begynt å skrive, om det ikke var for tapet av moren. Hun forteller at hun satt på gamle hovedbiblioteket og leste Karl Ove Knausgård, og ut av den råskapen og ærligheten hun fant i «Min kamp»-bøkene hans, begynte hun å skrive ned sine egne tanker og følelser.

Poesipermisjon

Den brede oppmerksomheten rundt diktdebuten og hennes politiske og sosiale engasjement i offentligheten, førte til at Sarah Zahid i 2020 ble utnevnt som det yngste medlemmet i Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin rapport i august i fjor.

– Det var en utrolig lærerik opplevelse, og jeg følte at jeg vokste som både debattant og menneske. Det var veldig interessant, fordi jeg trivdes veldig godt i selskap med meningsmotstandere. Vi var riktignok uenige og harde mot hverandre i debattene, men i pausene kom alle veldig godt overens. Det var også veldig kult å se hvordan egenskaper som alder, yrkesbakgrunn og status bare forsvinner i bakgrunnen når man blir mer kjent.

I Morgenbladet-spalten «Dette har jeg lært av å sitte i ytringsfrihetskommisjonen» pekte Zahid på verdien av at mennesker med ulike ståsteder og utgangspunkt møter hverandre fysisk. Da utveksles også følelsesmessig informasjon, som kan risikere å gå tapt når man bare kommuniserer digitalt – informasjon som kan være viktig for å unngå hersketeknikker og polarisering.

I 2021 tok Sarah Zahid et halvt års permisjon fra jusstudiene i Bergen for å skrive oppfølgerboken «Bjørnholt vgs», igjen med temaer som rasisme og diskriminering, forelskelse og seksualitet, krysspress, kjønnsroller og barns ansvar og sorg overfor syke foreldre.

«Bjørnholt vgs» solgte ut de to første opplagene og fikk strålende kritikker, Aftenposten døpte henne til «Bjørndals trompet». Suksessen ble kronet da hun i sommer mottok Herman Wildenweys poesipris for sine to diktsamlinger. «Sarah Zahid løfter frem et miljø slik at vi blir kjent med det og forstår det bedre. Det kan bidra til å bryte ned fordommer mot annerledes tenkende og troende», het det i juryens begrunnelse.

Man lærer å gi mer faen med alderen. Jeg er ikke like stresset og nervøs som jeg pleide å være, og det er sykt befriende

Sulten på kjærlighet

Men diktene i «Bjørnholt vgs» er ikke selvbiografiske, selv om Sarah Zahid sier hun kjenner seg igjen i både den mannlige og kvinnelige hovedpersonen: Sergio som havner på kant med loven, Nawal som sliter med spiseforstyrrelser og har en dødssyk mor.

– Det å skrive er en måte å øke empatien overfor andre på, men også overfor seg selv. Selv om jeg kan tenke om Nawal at hun burde stille færre krav til seg selv, er det ikke alltid jeg klarer å tenke det i eget liv. Men når jeg skriver, får jeg et objektivt blikk som hjelper. Jeg kjenner meg også igjen i Sergio. Jeg blir ham i møte med veldig ressurssterke, pene, hvite jusstudenter. Han er sulten på kjærlighet, og fucker ofte opp. Jeg kan også være sånn. Jeg prøver kanskje å normalisere den typen gutter litt.

– Hva tenker du om å være en ledestjerne?

– Jeg føler meg egentlig ikke som en ledestjerne. Det folk kan se opp til med meg, er at jeg aldri gir meg. Jeg er ikke noe stort talent, har ikke A i alle fag, det er ikke sånn i det hele tatt. Jeg har fått avslag, jeg kom ikke inn første gang jeg søkte på jusen. Det har gått til helvete flere ganger. Men jeg slutter ikke å prøve, og det er derfor jeg får det til.

– Jeg er sta, jeg prøver igjen og igjen. Sånn er det med ganske mye.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg vet hva jeg vil ha. Jeg har vært sånn helt siden jeg var barn. Jeg er ganske bortskjemt. Foreldrene har gitt meg alt jeg pekte på. Jeg har en storebror, og han er veldig annerledes enn meg. Han er ikke så kravstor.

Hun ler.

– Og derfor er det ikke noen konkurranse mellom oss. Han heier veldig på meg og passer på meg, og det har vært veldig bra, særlig etter at mamma døde.

Det har gått til helvete flere ganger. Men jeg slutter ikke å prøve, og det er derfor jeg får det til

Samtidig var det flere ting i hverdagen til en tenåringsjente hvor faren og broren ikke kunne erstatte moren.

– Det å få skikkelige menssmerter første gang uten mamma, det å være syk uten mamma. Pappa synes det er kleint med alt som har med mensen å gjøre. Og jeg har ingen søstre. Så det var ikke før jeg flyttet til Bergen for å studere at ting løsnet, for da fikk jeg noen skikkelig gode venninner. De hjalp meg ut av sorgen, og de hjalp meg å ta igjen mye av det jeg følte jeg hang etter på fordi jeg hadde vært i sorg.

– Som hva da?

– For eksempel det å ha selvtillit, både når det gjelder å være seg selv, hvordan man ser ut og i møte med gutter. Jeg ble ikke mobbet eller noe på ungdomsskolen, men jeg var veldig stille. Man lærer å gi mer faen med alderen. Før pleide jeg å nipugge før en panelsamtale – nå tar jeg det bare på sparket. Jeg er ikke like stresset og nervøs som jeg pleide å være, og det er sykt befriende.

Den vanskelige kjærligheten

Hun forteller videre om de ulike forventningene til henne som kvinne med innvandrerbakgrunn, som hun også skriver om i bøkene. Om innvandrergutter som ser etter en kvinne som ønsker å være hjemmeværende med barn, mens hvite gutter gjerne vil ha sex på første date.

Sarah Zahid har forlatt den konservative kulturen hun har vokst opp i, men hun har beholdt mange av verdiene. Dét gjør at hun føler seg fremmed alle steder.

– Jeg føler et press på å skulle etablere meg tidlig, med hus og familie. Jeg var redd for ikke å få til alt jeg har fått til. Jeg trodde alt det andre, som kjæreste og familie, bare ville komme. Men det var alt det andre som ikke kom. Jeg trodde jeg måtte jobbe hardt for poesien og studiene, men det er kjærligheten som er vanskelig. Og kanskje den er vanskelig fordi jeg har valgt annerledes, sier hun.

– Du er bare 26 år?

– Ja, men jeg reiser mye alene når jeg er rundt med bøkene mine. Det hadde vært gøy å ha noen å dele det med.

Hun tenker.

– Jeg er veldig spirituell. Jeg er veldig glad i forfatteren Eckhart Tolle, og jeg tror på «the law of attraction», at det jeg søker, søker meg. Det tankesettet har jeg hatt fra jeg var barn, og det har hjulpet meg veldig.

Jeg trodde jeg måtte jobbe hardt for poesien og studiene, men det er kjærligheten som er vanskelig

Hun kan uansett ikke finne seg noen som er veldig basic, mener hun.

– Jeg føler jeg er alt annet enn basic. Jeg kan ikke legge ut fine bilder på Instagram og være hyggelig med alle. Jeg kan ikke ha en åtte til fire-jobb og late som om alt er bra. Det er så mye som står på spill, og jeg har så mange problemer.

– Du har også mange ressurser?

– Ja, det har jeg, sier hun og smiler igjen.

– Men jeg søkte nettopp på sommerjobb hos Norli. Jeg sendte mail til alle butikkene i Norge. Jeg har skrevet to bøker, fått sekser i VG og var en av de mest leste poetene i Norge i fjor. Likevel får jeg ikke ett eneste svar når jeg søker på jobb hos bokhandlere. Er det fordi jeg heter Zahid? Jeg vet jo ikke, men det er lett å tro det.

***

D2 har vært i kontakt med Norli, og fått følgende svar fra selskapets hr-avdeling:

«I Norli er vi opptatt av at alle kandidater som søker jobb hos oss skal ha en god opplevelse», skriver Norli.

«Vår policy er å svare alle kandidater som søker på de stillingene vi har utlyst. Vi oppfordrer alle kandidater til å søke direkte på stillingsutlysningene våre gjennom rekrutteringsplattformen vi benytter, slik at vi kan ivareta kandidatene i rekrutteringsprosessen. Vi har dessverre ikke kapasitet til å administrere søknader som kommer direkte til butikk, servicekontor eller enkeltansatte.»

«Dersom Sarah Zahid har søkt på utlyste stillinger, og opplevd at hun ikke har fått svar, er det beklagelig. Vi forsikrer om at vi ikke diskriminerer kandidater på bakgrunn av navn. Norli legger stor vekt på mangfold, og på å være en inkluderende arbeidsplass.»

«Vi ønsker Sarah velkommen til å søke på jobb hos oss igjen.»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.