Ledestjerne-nominerte Kimiya Sajjadi lærer norske bedrifter å rekruttere flerkulturelle talenter

Som jusstudent i Oslo får man ofte mulighet til å besøke de store advokatfirmaene i Bjørvika, på Aker Brygge og Frogner. Unge lovende inviteres på fagkurs med eksperter på ulike felt, eller på sushi, vin og mingling i øverste etasje på et bygg med utsikt over Oslofjorden.

Studentene får eksamenshjelp og gratis middag, firmaene får vise seg frem – og selger seg inn til fremtidens jurister med løfter som Foodora-kort, fredagspils og bedriftsfotball.

Jusstudent Kimiya Sajjadi (22) hatet disse besøkene.

– Jeg følte meg så dritt etterpå. Skikkelig dårlig, liksom, sier hun.

Advokatene, fullmektigene og partnerne så aldri ut som henne – de var alle fra den hvite majoritetsbefolkningen. Sajjadi begynte å lure på om hun egentlig hadde noe på jusen å gjøre, om hun kom til å få jobb etterpå. Hun pleide å betro seg til en studievenninne som også hadde innvandrerbakgrunn, de sendte hverandre rapporter og artikler om diskriminering av flerkulturelle i arbeidslivet.

– Statistikkene skremte meg og gjorde alt verre. Etter et eksamenskurs kom jeg gråtende hjem til pappa og fortalte at det ikke er plass til en som meg i advokatmiljøet.

Nå vil Sajjadi skape endring ved å kurse norske arbeidsgivere i mangfold.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Førstedamen

Den 22 år gamle jusstudenten og gründeren ble født i Iran og kom til Norge som treåring. Hun har vokst opp i Bærum med foreldre og to søsken. Som liten følte hun seg ofte utenfor.

– Jeg var den som ikke ble bedt i bursdag, jeg hadde nesten ingen venner. Det er nok fordi jeg er litt … annerledes?

Vi sitter på en benk i universitetshagen rett ved Karl Johan, omgitt av høye trær og nyklassisistiske bygninger. Rett bak oss ligger Kjeller’n, jusstudentenes egen bar.

– Festing, for eksempel. Festkulturen på videregående var ikke noe for meg, det gir meg ingenting å drikke meg full på byen. Og da jeg begynte på jusen, var jeg med på alt det første året, jeg har stått mange timer i kø for å komme inn på Kjeller’n. Jeg har prøvd hardt å passe inn.

Sajjadi beskriver seg selv som «litt mye», snakker fort og bruker gjerne engelske ord og vendinger. Hun har «en passion, en purpose», hun vil være «100 prosent autentisk», og forteller at hennes store forbilder er tidligere førstedame Michelle Obama og den amerikanske politikeren Alexandria Ocasio-Cortez.

Når du er flerkulturell, får du en ekstra byrde. Du kan ha de vanlige usikkerhetene, men i tillegg ser du annerledes ut

Kimiya Sajjadi – gründer

Fra sjakk til Lesbos

I et forsøk på å få flere venner, kanskje til og med skape tilhørighet i et miljø, startet Sajjadi i sin lokale sjakklubb på slutten av barneskolen. I mange år besto hverdagen av skole og sjakkturneringer.

– Jeg hadde et veldig smalt fokus, og min verden var veldig liten på det punktet. Jeg visste ikke så mye om samfunnet utenfor min egen lille boble.

Under en turnering på Island i 2018 fikk hun plutselig nok. Sajjadi tapte fire partier på rad og innså at hun ønsket seg et nytt prosjekt, noe som kunne «hjelpe mennesker og gjøre verden til et bedre sted». Det ble starten på Big Enough Global.

– Det første jeg gjorde, var å google «hvordan starter man en organisasjon», sier hun og ler.

Googlingen virket. I løpet av kort tid var Sajjadi leder for 20 unge mennesker. Det første prosjektet var å samle inn penger til flyktninger på Lesbos. Donasjonene skulle bidra til å lære dem engelsk – skoleutstyr og sertifiseringer sto på innkjøpslisten. Så kom koronaen, og undervisningen ble lagt på is.

– Vi har fremdeles mye av pengene, dessverre. Men i løpet av sommeren får vi forhåpentlig delt ut våre to første engelsksertifikater, dersom alt går etter planen.

Big Enough Global fikk sitt største økonomiske bidrag fra advokatfirmaet Thommesen, der organisasjonen hadde god kontakt med managing partner Sverre Tyrhaug. En dag nevnte Tyrhaug at firmaet syntes det var «utfordrende» å få inn nok flerkulturelle søkere. Det ble en øyeåpner for Sajjadi.

– Da forsto jeg at disse veldig homogene firmaene egentlig vil gjøre noe med problemet, de vet bare ikke hvordan.

Rom for alle

Kort tid etter ble Big Enough Global omregistrert og gikk fra å være en hjelpeorganisasjon som tok imot donasjoner, til en bedrift som selger konsulenttjenester til firmaer som ønsker å rekruttere og beholde flerkulturelle ansatte.

Arbeidet avhenger av hva oppdragsgiverne trenger, forteller Sajjadi. Ofte leies Big Enough Global inn for å holde workshops som består av et foredrag og påfølgende case-oppgaver.

– Da kan vi be dem gå gjennom sin eksterne kommunikasjon og tenke på hvordan de oppfattes av mulige søkere som er flerkulturelle. Kanskje de eneste aktivitetene bedriften gjør sammen, er fredagspils, hytteturer og ski, for eksempel. Typisk norske ting.

– Hva kan man tilby isteden, da? Det høres jo ut som et bredt spekter?

– Matlaging, quiz, bowling, for eksempel. Alt som er litt mer kulturnøytralt. Poenget er å vise at bedriften har rom for alle. Altså, det betyr ikke at ingen flerkulturelle liker skiturer eller fredagspils, bare at vi må omfavne alle.

Hun nevner jusstudiets mange minglekvelder og bruker seg selv som eksempel. Det var skummelt, nærmest umulig, å gå rett opp til en DnB-stand for å mingle med partnerne, forteller hun.

– For noen er det kanskje enkelt. Men hvis du er Kimiya Sajjadi fra Iran og ser annerledes ut, er det ikke så lett å ta plassen det krever. Det handler om å gi folk den tryggheten, sier hun.

– Tror du ikke mingling med mektige arbeidsgivere er skummelt for alle?

– Jo, da. Og de løsningene vi gir, treffer alle, ikke bare flerkulturelle. Men når du er flerkulturell, får du en ekstra byrde. Du kan ha de vanlige usikkerhetene, men i tillegg ser du annerledes ut.

Regnskapene viser at Sajjadi ikke har tjent all verdens på mangfoldskursingen så langt.

– Vi tjener jo litt, men så langt er det omtrent nok til en kaffekopp. Mesteparten av overskuddet investeres tilbake i selskapet, og i løpet av sommeren skal vi ansette en person til, sier hun.

Like muligheter

Sverre Tyrhaug i Thommesen har samarbeidet med Sajjadi og Big Enough Global siden 2018 og også brukt konsulenttjenestene.

Han mener Sajjadis innsats har brakt positivitet og iver inn i organisasjonen og medført at mangfold står langt høyere på agendaen. Ifølge Tyrhaug har det å jobbe med kommunikasjonen utad ført til flere flerkulturelle søkere.

– Dette handler om at hver og en skal oppleve like muligheter og dermed skape en god og attraktiv arbeidsplass for alle, skriver han i en epost til D2.

Mister de beste

Bedrifter kan tape mye dersom de ikke tiltrekker seg flerkulturelle søkere, mener Sajjadi. Hun nevner McKinsey-rapporten Diversity Matters fra 2020, som blant annet viser at kjønns- og kulturmangfold på arbeidsplassen øker sjansen for finansiell vekst over tid.

– I tillegg er Norge et stadig mer flerkulturelt land. Mange barn av innvandrere gjør det bra og er fremtidens talenter. Hvis du ikke klarer å tiltrekke deg dem, mister du potensielt de aller beste kandidatene.

Et forskningsprosjekt fra 2019 viser at andelen barn av innvandrere som tar lang utdannelse, er høyere enn blant jevnaldrende med majoritetsbakgrunn.

– Derfor må du klare å tekkes både Preben og Ahmed. For å få til det, hjelper det ikke å være ikke-diskriminerende. Du må være inkluderende, mener Sajjadi.

– Hva betyr det?

Hun tenker seg litt om.

– Det betyr at en stor del av meg er en min persiske bakgrunn. Og hvis du ikke ser det, kan du aldri være en god leder for meg.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.