Markus Malmin (23) er opptatt av å ivareta Norges villmarksområder, og vil ha slutt på forbruksfesten av friluftsutstyr.

– Problemet er ikke at folk går i urørt natur, men at alle går i den samme urørte naturen. Når flere tusen går samme sti, blir den samlede slitasjen stor, sier Markus Malmin (23).

Allemannspliktene handler enkelt forklart om å opptre varsomt og hensynsfullt overfor både naturen, dyre- og fugleliv, grunneiere og andre man møter ute på tur.

– Basicly handler det om god folkeskikk, om å etterlate naturen slik du selv vil finne den, forklarer Malmin, og legger til:

– Vi som elsker naturen mest, er også de som er med på å ødelegge den, fordi vi bruker den mest, men ikke alle er like bevisst på dette.

Den tidligere DNT Ung-lederen kjemper for å ivareta våre siste villmarksområder. Helt fra han var ung gutt har han vært over gjennomsnittet interessert i friluftsliv, og én spesiell opplevelse fra barndommen har formet ham veldig, forteller han – gjort ham enda mer glad i å være ute i naturen.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Sporløst forsvunnet

– 11 år gammel var jeg på skitur med familien i Hurum-marka en kald februardag i 2010. Det var lørdag, solen skinte og himmelen var bortimot skyfri. Men siden de andre gikk så tregt, bestemte jeg meg for å ta en litt mer krevende løype tilbake til bilen, etter at vi hadde kost oss med kakao og vafler inne i Stikkvannshytta. Det holdt på å ende med en katastrofe, minnes Markus Malmin.

Han valgte nemlig feil spor – og gikk seg bort. Det var tungt, snøen var dyp og skiene var tynne. Mørkt begynte det også å bli. Flere ganger måtte han ta av seg skiene for å klyve gjennom det tidvis vanskelige terrenget. I ti timer var 11-åringen helt alene i skogen før han ble plukket opp av helikopteret som lette etter ham. Dagen etter fikk han stor oppmerksomhet i alle landets aviser.

– Det som kunne vært en skrekkopplevelse, ble i stedet noe som trigget meg til å bruke og sette pris på naturen enda mer i etterkant, bare i tryggere rammer, selvfølgelig. At jeg følte at jeg mestret den situasjonen, og ikke ble redd, gjorde noe med meg.

Lavterskelturen

Siden har Markus Malmin tilbrakt en stor del av fritiden sin ute i naturen, enten han klatrer, padler, går fotturer eller på fjellski.

Som 16-åring flyttet han til Nordland for å begynne på friluftslinjen på Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy. Det var på denne tiden han begynte å engasjere seg i naturvern og jobbe aktivt for å skape et mer bærekraftig friluftsliv.

I 2014 tok han turlederkurs og ledet en del turer samme sommer. Samtidig startet han i egen regi en lokal DNT Ung-forening i Nordland, der han ga mindreårige flyktninger i området tilbud om å bli med på tur.

– Jeg har alltid vært opptatt av det må være lav terskel for å komme seg ut i naturen, bare på den måten kan man nå alle. Skal man få med seg nybegynnerne, nytter det ikke å invitere dem med på en to ukers tøff tur i bratt terreng. En kort båltur er mer enn nok i starten, sier Malmin, som heller ikke har troen på å bruke pekefingeren når man skal få folk til å ferdes sporløst ute i naturen.

– En nedlatende tone og kjefting løser ingen klimakrise, men skaper splittelse. Ja, vi må ansvarliggjøre utslippet og tydeliggjøre konsekvensene av utslipp og klimaendringer, men å ødelegge debattklimaet løser ingen verdens ting.

Skal man få med seg nybegynnerne, nytter det ikke å invitere dem med på en to ukers tøff tur i bratt terreng. En kort båltur er mer enn nok i starten

Markus Malmin – friluftsentusiast og tidligere leder av DNT Ung

50000 i ryggen

Mens han bodde i Nordland, var Markus Malmin også nestleder i den lokale Natur og Ungdom-foreningen en kort periode, men han følte det mer riktig å bruke engasjementet og stemmen sin gjennom Den Norske Turistforening (DNT). Der kunne han lettere påvirke massene.

– Engasjementet mitt startet ikke på den måten at jeg en dag tenkte at: «Shit, dette er viktig!» I stedet har det vært en kontinuerlig prosess over lang tid. Jeg tenker på at den naturen vi har i dag, skal være sånn om ti år, 20 år og 100 år. Da må vi ta vare på den, for også naturen har sin tåleevne, sier Malmin, som er vokst opp i en familie som har et sterkt engasjement for klimakampen.

Da han ble aktiv i DNT Ung mens han fortsatt gikk på videregående, fant han virkelig sin greie, forteller han. Han hadde gått mye på tur alene i skog, mark og fjell, men nå fikk han nye venner med samme friluftsinteresser, som han kunne dele opplevelsene med. I 2015 deltok han på sitt første landsmøte. Mange av dem som er hans beste venner, møtte han der.

Han var styremedlem i ett år, nestleder i ett år og leder i DNT Ung i to år, frem til han gikk av i april i år. Som leder hadde han nærmere 50.000 unge i ryggen, og han var også med på å utarbeide DNTs bærekraftsstrategi, som ble vedtatt på årets landsmøte.

Sidelinjen

Nå bor Malmin i Bardufoss i Troms og Finnmark, der han jobber som presse- og informasjonsmedarbeider i hæren.

– Jeg lukker aldri døren helt til DNT og sitter fortsatt i DNT Ungs festivalkomité. Men jeg ga fra meg ledervervet i foreningen, siden jeg følte at det var riktig å slippe nye krefter til, sier 23-åringen.

– Hva tenker du om overgangen fra DNT og det å jobbe for sporløs ferdsel til å jobbe i hæren?

– På den ene siden er det nesten umulig å drive en militær styrke som hæren er – vi har jo store, tunge kjøretøy – uten å sette fotavtrykk. Samtidig gis det allerede i førstegangstjenesten veldig god opplæring i hvordan man skal oppføre seg i naturen, det er for eksempel ikke innenfor å legge igjen noe. Og Forsvaret jobber konstant for et mindre fotavtrykk, sier Malmin.

Fortsatt er han mye ute på tur i naturen, selv om han ikke har like mye fritid nå som han er i full jobb. Han innrømmer imidlertid at han synes det er rart å gå fra å sitte i viktige møter og stortingshøringer og snakke om naturvern og klimakamp hele tiden, til nå å stå litt på sidelinjen.

– Om jeg savner det, ja! Av og til må jeg holde meg i et stramt bånd når jeg diskuterer med andre, jeg har jo så lyst til å engasjere meg, si hva jeg mener, hva som må til for å få til en bedring.

Målet hans er fortsatt å gjøre det enklest for alle på å komme ut på tur i skog og mark på en miljøvennlig måte, samtidig som at han er opptatt av at vi må legge om forbruksvanene våre. DNT Ung har blant annet oppfordret politikerne til å se på om man kan fjerne moms på reparasjonsarbeid.

Han peker på at nordmenn er helt i verdenstoppen i kjøp av sportsutstyr og -klær, og mener at noe må gjøres med denne uheldige forbruksfesten.

– Heldigvis er det flere store norske aktører i dag som tilbyr gode løsninger, som kan fikse og reparere utstyr og klær når noe går i stykker. Flere steder kan man også kjøpe brukt det man trenger, og også leie utstyr. Håpet mitt er at flere benytter seg av dette, slik at forbruksmønsteret vårt kan bli mer bærekraftig, sier Markus Malmin.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.