Ledestjerne Tor Malnes Grobstok (27) har vært med på å endre Norges syn på griseindustrien.

– De aller fleste vil vel at dyr skal ha det godt og få komme seg ut i frisk luft, ikke bare stå på én kvadratmeter betong og vente på å bli slaktet.

Tor Malnes Grobstok plukker rognebær fra et tre, setter seg ned på huk og mater 300 kilo tunge Maja med klasene av bær, samtidig som han stryker henne over busten på ryggen. Den syv år gamle grisen grynter litt. Så snur hun seg rundt og begynner å rote i jorden med trynet, slik frittgående griser gjør mesteparten av sin tid i våken tilstand.

Maja og søsteren Karen var «museumsgriser» som grisunger, men da museet stengte etter endt sesong, var det ikke bruk for dem lenger. I tolvte time ble de hentet til Dale Store gård i Gressvik i Fredrikstad, Norges største fristed for dyr. Nå har de vært på gården i over seks år. Her kan de rulle seg i gjørme, spise, rote og gresse på et stort inngjerdet område mot skogbrynet – og kommer aldri til å ende opp i en ferskvaredisk.

På gården bor også hester, kyr, gjess, griser, en lama, høns og geiter – alle reddet fra ulike triste skjebner. Noen er blitt mishandlet, noen har ikke hatt noe hjem, for andre var avliving og slakt alternativet til å komme hit. Her skal de bo resten av livet.

– Det vi ser her er dyrevelferd på øverste nivå, sier Grobstok, som innimellom besøker gården som frivillig.

I front for grisene

De siste fem årene har Tor Malnes Grobstok ledet dyrevernsorganisasjonen Nettverk for dyrs frihet, som dokumenterer, avslører og bekjemper dyremishandling. Han har vært tilknyttet nettverket siden 2015.

I flere år gikk dyrevern-forkjemperne deres inn på nattetid og snikfilmet innsiden av 250 norske pelsfarmer. Engasjementet førte til store avsløringer i mediene og en bred politisk debatt som til slutt endte opp med at Stortinget vedtok et forbud mot pelsdyroppdrett.

De siste årene har nettverket stått i fronten for spesielt grisene i norsk landbruk og avdekket lovbrudd og sjokkerende forhold for slaktegrisene.

– Jeg har sett så mye jævlig på de grisefarmene hvor vi har tatt oss inn og filmet. Det har vært griser med store åpne sår og avspiste kroppsdeler som vasser i sin egen avføring. Ifølge loven har en slaktegris på 110 kilo krav på én kvadratmeter plass i norske svinefjøs. Det er jo altfor lite!

Han tenker seg litt om før han fortsetter:

– Jeg vil ha en revolusjon i landbruket, og jeg tror det er mulig. Når en gris knapt kan bevege seg og en kylling har mer plass i ovnen enn i fjøset, da må det lovendringer til. Og det skal jeg fortsette å kjempe for. Dyrene fortjener at vi står opp mot den mektige kjøttindustrien.

Sinne ga inspirasjon

Tor Malnes Grobstok vokste opp i Bærum, der han tidlig kjente på en sterk rettferdighetssans og et engasjement for dyrevelferd.

– Da jeg var 11 år så jeg en lapp på nærbutikken om at Dyrebeskyttelsen trengte frivillige til et hjelpesenter for hjemløse katter og kaniner. Det vekket noe i meg, et slags kall.

Gutten skrev en epost og meldte sin interesse.

– Det var nok ikke en 11-åring de i utgangspunktet var ute etter, men det var dét de fikk. I lang tid hang jeg mer med dyrene og «kattedamene» på dette senteret enn jeg hang med jevnaldrende barn.

På ungdomsskolen var han med i en solidaritetsklasse som samlet inn penger til å bygge skole i slummen i Ecuador. Unge Grobstok satt med en følelse av at det var så mange unødvendige lidelser blant mennesker og dyr. Samtidig følte han seg lurt.

– Den fortellingen jeg hørte da jeg var liten, stemte jo ikke. Og det måtte jeg gjøre noe med.

– Hva ble du fortalt?

– At Norge har verdens beste dyrevelferd. Men 97 prosent av dyrene får aldri kjenne sol på kroppen eller gress under føttene, sier han og viser til rapporten «Kjøttets tilstand 2023», som Animalia, Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon, står bak.

– Da jeg fikk vite det, kjente jeg på et sinne. Dét sinnet har inspirert meg siden.

Regelbrudd på regelbrudd

– Dere vil ha mer mat, ja?

Tor Malnes Grobstok balanserer over kratt og steiner for å unngå gjørmegropene og bærer med seg en bøtte full av byggpellets. Grisen Maja følger etter. Hun har fått ferten av godsakene, og nå kommer også Karen i fullt driv. Grobstok graver med neven i bøtten og kaster pellets på bakken foran grisene, som gomler de i seg.

– Jeg startet med aktivisme fordi offentligheten har en rett til å vite hvordan dyrene lever før de slaktes. Kjøttindustrien selv viser det jo ikke frem. Derfor må vi filme og dokumentere hva som foregår, sier Grobstok.

I perioden 2015 til 2021 tok Nettverk for dyrs fridom seg inn i 65 grisefjøs. Et stort antall videoer og bilder ble sendt til mediene og politiet som bevismateriale for påstått grove brudd på dyrevelferdsloven.

NRK gikk videre med saken og gransket over 200 regelbrudd i norske grisefjøs.

Selv om de fleste sakene ble henlagt av politiet, er Grobstok fornøyd med at de fikk blest rundt aksjonene og at NRKs veterinærekspert konstaterte lovbrudd på nesten samtlige grisefarmer nettverket inspiserte mellom 2019 og 2021. Også Mattilsynet har i tiden etterpå avdekket mange lovbrudd etter inspeksjoner.

– Videoene våre gikk viralt og over 75.000 nordmenn skrev under på underskriftskampanjen vår om at griser må få et bedre liv. Underskriftene ble overlevert til landbruksministeren i fjor høst.

Nå venter han på en stortingsmelding om dyrevelferd, som kommer i løpet av høsten.

All elendigheten Grobstok har sett i norske fjøs har resultert i at han har vært veganer siden han var 14 år.

– Jeg elsket kjøtt og hatet grønnsaker da jeg var barn, men jo mer du lærer og jo mer du ser, desto mindre klarer du å spise. Så i dag rører jeg ikke kjøtt.

Kjeft, kritikk og trusler

Tor Malnes Grobstok og hans medhjelpere er vant til å få hard kritikk. En stor del av kritikken dreier seg om metodene dyrevernere bruker og at organisasjoner som Nettverk for dyrs frihet ikke har den nødvendige kompetansen for å forstå og kritisere metodene i norsk landbruk.

– Har de rett i det?

– Jeg er drittlei, for jeg føler at kritikken bommer litt. Flere av oss har vokst opp på gård, er veterinærer og agronomer. Selv har jeg tatt alle griseindustriens egne kurs i produksjon av smågris, produksjon av slaktegris, kurs i dyrevelferd for slaktegris og kompetansekurs i dyrevelferd for gris.

Grobstok er også utdannet sivilagronom etter å ha tatt en master i husdyrvitenskap og etologi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Nå har han startet på jusstudier i Oslo på fulltid ved siden av jobben i Nettverk for dyrs frihet.

Når aktivistene tar seg inn i grisefarmer, følger de et strengt regime. Smittevernreglene i fjøs er strenge, og det kan få store konsekvenser om fremmede tar med smitte inn i fjøset. Derfor bruker de heldekkende drakt, fotposer og godkjent maske. Men de går tross alt inn uten å være invitert. Da kan det vanke både trusler, kjeft og anmeldelser i etterkant.

– Vi har fått høre at vi burde skytes, druknes i gjødselkummen og slås i hjel bak låven. Men er det ikke enklere å bare gi dyrene en litt bedre tilværelse?

I oktober 2017 ble fire pelsvarslere fra Nettverk for dyrs frihet dømt i Gulating lagmannsrett til å betale totalt 553.577 kroner til en pelsdyrleder. Søksmålet kom etter at pelsvarslerne i 2013 brøt seg inn på pelsdyrlederens minkfarm og avdekket syke, døde og skadde dyr.

Dette var før Grobstok kom inn i organisasjonen.

– I min tid har ingen av oss noen gang blitt dømt. Alle anmeldelsene mot meg og mine kolleger for inspeksjonene er blitt henlagt.

Kritisk til metodene

Bodhild Fjelltveit, første nestleder i Norges Bondelag, er enig med Grobstok og Nettverk for Dyrs frihet i at god dyrevelferd er en forutsetning for å holde dyr i matproduksjon. Bondelaget er likevel svært kritiske til dyrevernsorganisasjonens metoder.

– Når det gjelder de «innbruddskampanjene», som vi kaller det, ble de gjennomført av personer som holder sin identitet skjult. Det er ikke et tilsyn, men er tvert imot et tegn på at de selv vet at det de gjør er ulovlig. De er en pressgruppe med sin egen agenda. Det er det offentlige sitt ansvar å føre tilsyn. Den kampen tar vi i lag med dem, og kjemper for god dyrevelferd.

Fjelltveit, som selv er bonde, understreker at det som skjer i den enkeltes fjøs, også er den enkeltes ansvar. Samtidig er hun opptatt av at Mattilsynet, som har som oppgave å føre tilsyn, får nok ressurser til å gjøre denne jobben.

Landbruksdepartementet arbeider for tiden med en ny melding om dyrevelferd.

– Her har vi kommet med omfattende innspill, og blant annet pekt på at vi må videreutvikle gode oppstallingsforhold og tilgang til et godt miljø for gris, sier Fjelltveit.

Drømmer om å bli «kontorrotte»

Grobstok innser at man må være på innsiden for å endre regelverket. Nå er han kommunestyrepolitiker for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Ås og vararepresentant til Stortinget.

– Jeg har en drøm om å bli «kontorrotte» i Mattilsynet og lage et nytt regelverk. Så spørs det vel om de vil ansette meg …, sier han.

– Hva tenker du i det øyeblikket du forlater en grisefarm, og dere har avdekket det dere mener er lovbrudd?

– Den følelsen når du ser enn 200 kilo stor purke stå lenket fast i en bås uten å kunne snu seg …, sier han.

– Jeg føler jo at jeg svikter grisene litt når jeg bare ser dem, og så går min vei.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.