– Det beste jeg vet, er å være ute på havet!
Fisker Petter Borgvatn Myklebust (28) har satt seg godt til rette i skipperstolen i styrehuset til «Falken», sjarken på 34 fot, som han kjøpte sammen med faren og onkelen for nesten fem år siden. Dette er det første året han skal være sin egen sjef, drive egen business. Han tror det er sunt å løsrive seg litt fra familien.
– Bestefar var fisker, faren min er fisker og onkelen min er fisker. Jeg har lært enormt mye av dem, og kjenner nok på et snev av utakknemlighet for å forlate dem, liksom, sier han og tar en kort tenkepause.
– Men vi henger så mye sammen til daglig likevel, vi bor jo i et lite lokalmiljø her i Lofoten, så er det greit å slippe å se hverandre døgnet rundt, holde litt avstand. Jeg tviler imidlertid ikke på at pappa kommer til å holde et halvt øye på meg til enhver tid, he-he, og det er selvsagt godt å vite at jeg kan be om hjelp hvis jeg trenger det.
Myklebust slenger et par knallfargede fendere over rekken på båten, løsner noen knuter og kaster trossen over på nabosjarken, før han går inn i styrehuset og manøvrerer sjarken ut fra kaien med vante bevegelser. Han har nærmest vokst opp på farens fiskebåt, før han fullførte to år på videregående skole og tok fagbrev som fisker.
20 år gammel, samme år som han kjøpte hus, skaffet han seg sin første sjark, også den sammen med faren og onkelen. I fjor ble han nestleder i Norges Kystfiskarlag. Som en del av den nye generasjonen fiskere, er han nemlig ikke bare opptatt av å fiske mye fisk, men også hvordan vi fisker.
Selv om fiske skal være lønnsomt, må det også være bærekraftig, mener han.
Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.
Fakta: Petter Borgvatn Myklebust
Kystfisker på egen båt, «Falken». Nestleder i Norges Kystfiskarlag.
Født i 1992, bosatt i Skjelfjord i Flakstad i Lofoten.
Har fagbrev som fisker.
Kjemper for at fiskerinæringen skal bli grønnere og mer miljøvennlig, blant annet ved å fiske mer i nærmiljøet, bruke lokal arbeidskraft og sikre at også de mindre aktørene får tilgang til fiskekvoter, arealer og andre rettigheter.
Tatovert. Det er ingen tilfeldighet at Petter Borgvatn Myklebust har fått en torsk tatovert på hånden. Det seneste året har han dratt inn 100 tonn torsk, fordelt på 40–50 turer.
Innflytelse
Han peker på at kystfiske er skreddersydd for et miljøvennlig fiske, som det bør satses mer på i årene fremover:
– Denne typen fiske harmonerer med mine verdier: å ha nærhet til ting, ta vare på naturen rundt oss, sette lite klimaavtrykk. Siden det er kort vei fra havn til fiskefelt, bruker vi langt mindre diesel enn de store trålerne, dessuten skaper vi lokale arbeidsplasser, forklarer han.
Denne typen fiske harmonerer med mine verdier: å ha nærhet til ting, ta vare på naturen rundt oss, sette lite klimaavtrykk
Petter Borgvatn Myklebust – kystfisker
Fakta: Kystfiske
Kystfiske er fiske i fjorder, langs kysten og på de nære kystbankene.
Kystfiske drives fra fiskefartøy som er under 28 meter lengste lengde, eller fra fiskefartøy med lasteromsstørrelse under 500 m³.
Havfiske er fiske som drives på åpent hav og på fiskebankene.
Kilde: Store Norske Leksikon
– Hvorfor valgte du å engasjere deg i kystfiskerlaget?
– Kystflåten står overfor store utfordringer og jeg synes det er viktig å bruke stemmen min, ha innflytelse på fiskeripolitikken. Vi mener at fremtidens kvotesystem må sikre optimal utnyttelse av ressursene både når det gjelder kvalitet, verdi og miljø. Dessuten vil vi sikre en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom områdebegrensninger som reguleres ut fra båtenes størrelse, type og mengde redskap, oppsummerer fiskeren.
Dessverre blir det færre og færre kystfiskere, bemerker han.
– En av årsakene er at kvotene blir så dyre at mange av de små aktørene må slå seg sammen for å sikre lønnsom drift, sier Myklebust, som mener det er mulig å tjene gode penger på fiske selv om man driver smått.
I styrehuset. Petter Borgvatn Myklebust sier at han aldri kunne hatt en vanlig kontorjobb. – Det er fisker jeg er.
Torsk og tau. – Vi må bli flinkere til å ta vare på naturen rundt oss, og også sikre at kystfisket består, sier Petter Borgvatn Myklebust.
Et godt år. Det er fullt mulig å tjene gode penger selv om man fisker på en miljøvennlig måte, mener Petter Borgvatn Myklebust.
100 tonn torsk
Selv klarer han seg bra økonomisk. Det seneste året har han dratt inn 100 tonn torsk i garnet, fordelt på 40–50 turer. I tillegg har han innimellom vært mannskap på farens båt.
Som regel har han ett mannskap med seg om bord på «Falken». Det holder fint. På denne tiden av året må han derimot ta turen ut på havet for å hente inn kvoten på 20 tonn blåkveite. Den tas på line fra 700 meters dyp, og senere i år står sei og breiflabb for tur, som hentes inn i garn forholdsvis nært land.
Og etter dét, når vinteren er i anmarsj, starter torskesesongen.
– Det har vært et godt år i år, smiler han fornøyd, kaster Nike-capsen, rusker seg litt i håret og taster inn noe på kartplotteren foran seg.
På hånden har han fått tatovert en stor torsk. Høyere opp på sleeven, tatoveringen som dekker hele armen hans opp til skulderen, skimtes en hai. Nå har han noen dager fri hjemme med familien, før det bærer ut på havet til blåkveiten igjen inn mot helgen.
«Leve havet» står det på et klistremerke han har festet på veggen ved kaffekjelen inne i styrehuset. Oppe i masten på sjarken blafrer et flagg i vinden: «Nei til oljeboring i nord».
– Det var en Frp-politiker på besøk her oppe som irriterte seg kraftig over det flagget, ha-ha. Han lurte på hvorfor jeg hadde hengt det opp. Altså, oljen har vært bra for Norge, men jeg er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi trenger ikke å bore etter olje akkurat her, mener han.
Altså, oljen har vært bra for Norge, men jeg er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi trenger ikke å bore etter olje akkurat her
Petter Borgvatn Myklebust – kystfisker
Kystfiskeren. Petter Borgvatn Myklebust peker på at kystfiske er skreddersydd for et miljøvennlig fiske. – Det harmonerer med mine verdier, sier han.
Mer skånsomt
Naturvernforbundet mener kystfiske bør prioriteres fordi det kan være mer skånsomt, gi høy kvalitet på matfisken samtidig som man unngår miljøskadelig bunntråling.
– Fiskeri er fornybart og en bærekraftig næring når man tar ut det fiskebestanden tåler, sier generalsekretær Maren Esmark, og peker på at fiskerinæringen i Norge bør vri incentivene vekk fra bunntrål til mindre skadelige fiskemetoder – slik som kystfiske.
Den korte reisetiden fra havn til fiskefelt og bruk av passiv redskap som garn, gjør at kystfisket i Lofoten er veldig gunstig med tanke på drivstoff-forbruk, sammenlignet med for eksempel tråling. På den annen side er ulempen med garn «spøkelsesfiske» fra tapte garn og tidvis bifangst av uønskede arter, blant annet sjøpattedyr, påpeker forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
– Norge er fra naturens side begunstiget med noen av verdens største fiskebestander. De historisk sett viktigste bestandene er nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild. Disse bestandene gyter langs norskekysten om våren, og gytevandringene legger grunnlaget for våre mest tradisjonsrike sesongfiskeri, sier Huse, og legger til:
– Man kan knapt tenke seg en bedre forordning for fiskerne enn at fisken kommer nært inn til kysten for å gyte og er tilgjengelig i tette konsentrasjoner som bare kan «øses» opp i båten.
Fakta: Juryens begrunnelse
Petter Borgvatn Myklebust er fisker og en ledestjerne fordi han representerer en ny generasjon fiskere som har valgt å satse på kystfisket med eget fartøy. Myklebust driver sjarken «Falken», med base fra Skjelfjord i Lofoten.
Spørsmålet om bærekraft handler ikke bare om hvor mye vi fisker, men også hvordan vi fisker. Potensialet for klimagevinster i kystflåten er stort, hvor det karakteristiske driftsmønsteret med kort vei fra havn til fiskefelt gjør at kystfisket er skreddersydd for et miljøvennlig og lønnsomt fiske som det bør satses mer på i tiden som kommer.
Myklebust bruker som oftest garn til å få opp fisken, som er et selektivt redskap som bidrar til en beskatning av stor og voksen fisk. Nøkkelen til å løfte fiskerinæringen i en grønnere retning, ligger nettopp i kystfisket, og fiskere som Petter Borgvatn Myklebust fortjener å bli løftet frem som gode eksempler på at de spiller en viktig rolle i denne omstillingen.
Noe av det viktigste. Kystfisker Petter Borgvatn Myklebust klarer seg ikke uten kaffe. Masse kaffe. Kaffekjelen er derfor alltid tilgjengelig på en armlengdes avstand fra skipperstolen i styrehuset i sjarken hans, «Falken».
Politisk engasjert
Petter Borgvatn Myklebust har merket seg at Norges Kystfiskarlag blir tatt mer på alvor av politikerne og myndighetene nå, enn det ble før.
– Vi har jo gode argumenter for å holde kvotene i de mindre gruppene, vi er opptatt av miljø og bærekraft. Ja, jeg føler at vi blir tatt seriøst – at vi virkelig blir lyttet til. Og da er det jo enda mer inspirerende å engasjere seg, sier Myklebust.
– Jeg har vært politisk engasjert lenge, og spesielt innen fiskeri- og miljøpolitikk. Vi, den nye generasjonen fiskere, må bli flinkere til å ta vare på naturen rundt oss, og også sikre at kystfisket består. Det finnes flere fordeler enn miljø ved kystnært fiske også: Jeg trenger ikke å være så lenge borte fra familien av gangen, siden feltet er såpass nært land, sier 28-åringen, som er gift og har sitt tredje barn på vei.
Vi, den nye generasjonen fiskere, må bli flinkere til å ta vare på naturen rundt oss, og også sikre at kystfisket består
Petter Borgvatn Myklebust – kystfisker
Selv om han er tredje generasjon fisker, var det ingen selvfølge at Petter Borgvatn Myklebust skulle gå i bestefarens og farens fotspor. Han var nemlig ekstremt sjøsyk i tenårene.
– Ja, skikkelig! Både jeg og søsknene mine. Jeg kunne bli så syk ute på havet at jeg virkelig lurte på om jeg kunne takle en slik tilværelse til daglig. Men, da jeg kom i 20-årene forsvant det gradvis, og nå merker jeg det knapt. Så det var kanskje meningen at jeg skulle bli fisker.
– Kunne du ha jobbet med noe annet?
– For å si det sånn: Jeg kunne aldri hatt en kontorjobb. I så fall måtte det ha vært en jobb som innebærer fysisk aktivitet, siden jeg alltid har likt å spille fotball og også har stilt på startstreken i mange triatlon. Men det er fisker jeg er, sier han og ser opp mot en flokk måker som skriker etter fisk.
Lokal dis innhyller fjellene, mens solen forsøker å trenge gjennom skylaget, som blir stadig mørkere og truer med en nær forestående regnskur. Det er på tide å tøffe inn mot havn.
Fakta: Ledestjerner 2022
D2 og Dagens Næringsliv presenterer 30 personer under 30 år som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
2022-kåringen er basert på at leserne har nominert sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury plukket ut 30 ledestjerner, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål.
I høst vil juryen, sammen med leserne, kåre Årets ledestjerne blant disse 30. Les mer om kåringen på DN.no/ledestjerner2022.
Kåringen presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).
I gode og litt verre dager
De gode dagene til sjøs har han ingen problemer med å beskrive. Det er når han håver inn fisk. Men hva med den verste opplevelsen?
– Hmmm, jeg vil helst ikke nevne det, for det er litt flaut, men muligens var det den første turen vi hadde med «Falken», sjarken min. Jeg var trett og sliten etter en lang dag, men tok beslutningen om å dra inn til land likevel. Det endte med at jeg sovnet og sjarken gikk på grunn. Det ble en svær bungle, altså bulk, i båten, og vi måtte ringe Redningssentralen. Men det endte bra, altså!
– Hva er drømmen din?
– Jeg er ikke opptatt av å bli så stor. Men på sikt håper jeg på å anskaffe meg en båt på 45–50 fot. Litt større enn den sjarken jeg har i dag, med andre ord. Jeg trenger ikke noe mer enn det.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.