– Dette hadde vært hugget, om det ikke var for oss, sier Håvard Åsli (47), daglig leder i selskapet Fossagrim.
Han står i Telemarks dype skoger omgitt av gamle trær. Grå lav henger ned fra grenene, og ved siden av ham står mannen som eier skogen, i en grønn fleece. Jørgen Berner heter han, og da han arvet skogen for noen år siden, fikk han beskjed om at den var hugstmoden. Det var bare «å feie den ned».
Men det gjorde han ikke.
Vi klarer ikke lage ingeniørløsninger som konkurrerer med de løsningene som allerede finnes i naturen
Håvard Åsli – daglig leder i Fossagrim
Fossagrim
Grunnen er at han møtte på gründeren Åsli, som hadde funnet på noe helt nytt: Gjennom selskapet Fossagrim får skogeiere betalt for ikke å hugge i den gamle skogen, slik at trærne blir stående – og fortsetter å suge opp CO2. For det er CO2-fangst dette handler om, naturens egen.
Både Gjensidige og KPMG har tent på ideen, og er med å betale for at Berners skog ikke blir hugget, men blir bevart 30 år frem i tid.
– Næringslivet betaler for antall tonn CO2 skogen tar opp, sier Åsli, en av årets ledestjerner i D2.
Fossagrim er først ute med å selge slike klimakreditter fra gammelskog i Norge. Det surkler når støvlene treffer den våte stien, Åsli stopper opp, kikker opp i trekronene.
– Her står det en fabrikk og fanger CO2 for fulle mugger. Skal du da rive fabrikken? spør han.
I en tid der politikerne diskuterer flytende vindmøller og industriell CO2-fangst, er Fossagrims klimabidrag billig – og enkelt: Å la den gamle skogen vokse i fred.
– Vi klarer ikke lage ingeniørløsninger som konkurrerer med de løsningene som allerede finnes i naturen.
Trær som suger. Fossagrim-gründer Håvard Åsli viser frem et skogsområde i Telemark, et av de første som er bevart av selskapet.
Fakta: Håvard Åsli
Utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har en master fra Norges Handelshøyskole.
Har jobbet med oljeseismikk i flere år, blant annet i kinesiske BGP.
Bor på Kjelsås i Oslo, og er daglig leder i selskapet Fossagrim.
Fossagrim ble startet av Åsli og Petter Mathisen i 2021, og selger klimakreditter fra CO2-opptak i gammelskog.
Kallet
Som utdannet ingeniør vet Åsli hva han snakker om. Men hvordan havnet han i skogen?
– Det ble et kall, sier han.
I årevis jobbet han i et stort, internasjonalt oljeseismikkselskap – og tjente gode penger. Men utover i 40-årene begynte noe å skurre. En ting var all tiden på fly og flyplasser, «dagsturer» til Houston og Singapore, i ett kjør. Noe annet var meningen med det hele.
– Jeg tenkte at å være med på å finne olje, hjelper verden med energi. Etter hvert så jeg at desto mer energi folk får, jo mer bruker de. Jeg hadde lyst til å gjøre noe annet, noe som etterkommerne kan ha glede av.
En slags midtlivskrise altså. Åsli vurderte å studere igjen, filosofi eller biologi, men landet på at det var bedre å bruke kompetansen han allerede hadde: å regne, kommersialisere og snakke med kunder. Etter mye lesing og fundering fant han ut at det var gammelskogen i Norge han ville jobbe for – den er viktig for både klima og artsmangfold, og på et vis undervurdert, mener han: Vi føler vi har så mye skog her til lands. Men naturskogen, den som ikke tidligere er flatehugget, forsvinner for hvert år.
Men hvordan få naturen, og skogen, til å telle?
Ny kurs. En slags midtlivskrise gjorde at Håvard Åsli gikk fra oljeseismikk til bevaring av gammelskog.
Den gamle skogens kraft
Åsli leste seg opp på ny forskning på skog og klima, som viser at trær tar opp CO2 i hele livsløpet, ikke bare når de er unge og vokser raskt. Også den gamle skogen suger til seg klimagassen, ikke minst binder eldre skog store mengder CO2 under bakken, i jordsmonnet.
Ved flatehugst, som er den foretrukne hugstmetoden i Norge, blir mye av klimagassene sluppet ut i atmosfæren, og bidrar til drivhuseffekt i flere år etterpå. Selv om tømmeret blir brukt til å bygge hus, og kanskje erstatter mer klimaintensive materialer, vil det beste være å la mer av den gamle skogen stå, mener Åsli.
Fossagrim har brukt flere år på å regne seg frem til, og kvalitetssjekke, hvor mye CO2 gammel skog tar opp – og finne en måte å selge dette opptaket på. Nå er opplegget oppe og står, og Gjensidige er ett av selskapene som har kjøpt klimakredittene.
– Man må våge å satse på noen av de nye forretningsmodellene som skal bidra til karbonfangst, sier Gjensidiges bærekraftsdirektør, Bente Sverdrup, som mener Fossagrim gjør et viktig nybrottsarbeid.
Når Gjensidige kjøper karbonfangst fra gammelskog, kommer det i tillegg til klimakuttene selskapet gjør i sin egen virksomhet. Sverdrup mener det finnes mange eksempler på klimakvoteprosjekter i utlandet som viser seg å ikke fungere så bra.
– Alt som heter klimakompensasjon føles fort som grønnvasking, sier hun, og forklarer at det er viktig for selskapet at bevaring av gammelskog også bidrar til bevaring av naturmangfoldet.
Sverdrup har tro på Åsli.
– Han har erfaring fra oljebransjen, men bruker denne innsikten til å verne skog, sier hun – og kaller det et flott eksempel på grønn omstilling.
Kanskje bevarer jeg litt av fuglelivet som hører til i gammel skog
Jørgen Berner – skogeier
Svømmende elger
– Jeg er blitt halvgrønn på mine gamle dager, forteller Jørgen Berner.
Han og Åsli sitter og ser utover et stille skogsvann, Kvistaul-tjernet. Berner liker å følge med på endene som herjer der nede, av og til svømmer det en elg over. Det er noe forlokkende med dette, han får betalt for å gjøre ingenting – og hjelper klimaet samtidig.
– Det hjelper litt. Og kanskje bevarer jeg litt av fuglelivet som hører til i gammel skog, sier Berner.
– Det hjelper masse, sier Åsli.
Skogverneren og skogeieren. Håvard Åsli og Jørgen Berner med utsikt over Kvistaul-tjernet, og skogen rundt, som er bevart ved hjelp av penger fra Gjensidige og KPMG.
Tjernet er omkranset av skogdekte åser, ingen hugstfelter å se, og slik skal det forbli. Gjennom Fossagrim er deler av Berners skog båndlagt i 30 år. For ham gjorde det avgjørelsen lettere, at skogen ikke er vernet for alltid.
Før han møtte Åsli, rakk han å hugge store områder med såkalt hugstmoden skog på eiendommen sin. Han erfarte hvordan artsmangfoldet endret seg etter en flatehugst.
– Du tar hjemmet fra alle som bor der, sier Berner.
Insekter liker gamle og døde trær, og fugler liker insekter – det henger sammen. Som jeger er han bekymret for storfuglbestanden.
– Jeg er ferdig med hugst, sier skogeieren, som presiserer at vi selvsagt må fortsette med skogbruk i Norge.
Treprodukter trengs. For ham handler det om at mer av den gamle og artsrike skogen må få stå i fred.
Fakta: Ledestjerner 2024
D2 og Dagens Næringsliv løfter frem ledestjerner som gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper bidrar til å gjøre verden litt bedre.
I 2024 vil D2 presentere en ny ledestjerne i måneden, med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og tett knyttet til arbeidsliv, innovasjon og karriere. Det er ingen aldersgrense for hvem som kan være ledestjerne.
Har du tips til noen som bør være ledestjerne? Send innspill til ledestjerner@dn.no.
Ledestjerner presenteres i samarbeid med Ragn-Sells, PwC og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.
Naturmangfoldet
Vi kommer frem til en diger gran, som skogeier Berner kaller «alle trærs mor»: tykk og høy. Om 30 år blir det flere sånne her, sier Åsli.
For gründeren i Fossagrim handler ikke skogvernet bare om klima, men også om artsmangfold – og for en rekke sjeldne arter er gammelskogen spesielt viktig. Skog som ikke tidligere er flatehugget kalles naturskog, og den blir det stadig mindre av.
– Vi kjører vår egen skog hardt, og sender pengene til Brasil, sier Åsli en smule oppgitt, og henviser til at Norge betaler for å verne regnskog i Brasil – mens vi er mindre opptatt av det som er igjen av naturlig skog her til lands.
De siste årene er det hugget rekordmye i Norge. Tidligere i år gikk 167 av Norges fremste naturforskere ut med et opprop der de krevde at naturskogen må registreres og tas vare på. Regjeringen har imidlertid foreslått å kutte midlene til skogvern i neste års statsbudsjett.
– Utfordringen der, er at det er lang kø, sier Åsli.
Han mener at Fossagrim er et supplement til statlig vern, som kan dekke et litt annet behov. Åsli opplever stor interesse fra skogeiere, som er interessert i å få betalt for ikke å hugge.
Skogeier Berner er stolt over at han er en av de første.
– Jeg synes det er veldig moro. Å bevare gammelskog er viktig. Det er ekstremt med naturmangfold i gammel skog.
Naturhjelp. Skogeier Jørgen Berner (til høyre) får betalt av Fossagrim for antall tonn CO2 skogen hans tar opp.
Å bevare gammelskog er viktig. Det er ekstremt med naturmangfold i gammel skog
Jørgen Berner – skogeier
Attraktivt
Så langt er naturverdiene en slags ekstraservice. Det er CO2-fangsten skogeierne får betalt for.
Ifølge Fossagrims beregninger fanger Berners skogområde, som er rundt 1000 mål stort, cirka 300 tonn CO2 i året. Det ga skogeieren en utbetaling på rundt 130.000 kroner det første året.
Men disse prisene vil utvikle seg, forteller Åsli.
– Vi må sørge for at skogeieren får betalt, at det er økonomisk attraktivt, sier Åsli.
– Like attraktivt som å hugge.
Åsli presiserer at det er en forutsetning at skogen må ha vært planlagt hugget. Det er bare sånn klimakredittene kan fungere.
Fossagrim ønsker å utvide virksomheten til Sverige og Finland. Kanskje kan også privatpersoner etter hvert være med å hindre hugst i gammelskog.
Åsli vil ha samfunnet til å forstå at natur er et knapphetsgode, også i Norge.
– Den er så verdifull, samtidig som den er vanskelig å prise. Men betyr det at den er gratis?
Åsli har fått denne rastløsheten, på menneskehetens vegne, sier han.
– Vi tenker at dette skal vokse raskt.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.