Intervju med ledestjernene Minn Saung Thit Aung Zaw og Gard Flydal Rorgemoen, som fronter vegansk kosthold i prosjektet Veganergutta.

– Når du opplever å bli mobbet og ikke akseptert for den du er, blir du nødt til å kikke innover i deg selv. Og hvis du da klarer å akseptere deg selv, blir du veldig sterk. Det er en styrke man kan ha med seg resten av livet, sier Minn Saung Thit Aung Zaw (25).

Han ser på samboeren og kollegaen Gard Flydal Rorgemoen (29), som fortsetter:

– Det er kanskje årsaken til at både Minn og jeg er sånne som liker å skape ting. Og det var jo det vi falt for i hverandre. Vi liker å gjøre ting på vår egen måte.

Gutter på veganbølgen

Som duoen Veganergutta er Aung Zaw og Rorgemoen valgt ut blant årets ledestjerner. Prosjektet begynte som en instagramkonto, der målet var å inspirere følgerne til å velge en vegansk livsstil. I skrivende stund har kontoen 19.000 følgere, og i september utgis deres første kokebok, der kapitler også er viet deres andre hjertesaker, dyrevelferd og klima.

– Familien min kom til Lørenskog fra Myanmar – eller Burma, som det het før – som politiske flyktninger da jeg var åtte, begynner Aung Zaw.

Vi sitter på terrassen i huset til Rorgemoens familie på Ljan i Oslo. De er midt i matlagingen, kokeboken skal fullføres. På kjøkkenet står rester fra gårsdagens middag, hjemmelaget kjøtterstatning på glutenmel, det smaker nøyaktig som pulled pork.

På komfyren putrer en tomatsaus til ettermiddagens pizza, i noen skåler står karamellisert løk og hvitløk og venter på å bli garnityr. En gul linsesuppe hviler i en gryte. I kjøleskapet ligger en pavlovaterte laget på laken fra kikerter og sukker, samt krem av vegansk fløte, toppet med friske jordbær. Kaken er nettopp blitt fotografert, alt arbeidet gjør de selv. Rorgemoen er utdannet designer, Aung Zaw er nyutdannet økonom og skal begynne på mastergraden til høsten.

Mobbet for maten

Det tok lang tid før Veganergutta innså at livet deres skulle handle så mye om mat. Faktisk var det en stund mye som tydet på det stikk motsatte.

– Jeg elsker burmesisk mat. Jeg pleide å lage mat med familien min, det var en ting som ga oss følelsen av samhold gjennom mye vanskelig. Men en stund etter å ha kommet til Norge, begynte jeg å skamme meg over det.

Aung Zaw forteller om den brå overgangen til norsk skole, om klassekameratene på Lørenskog som kom på skolen med kneippbrødskiver med ost og syltetøy. Selv hadde han lekre burmesiske retter som moren og faren hadde brukt mye tid på å lage. Og mens debatten om såkalt matpakkehysteri i dag handler om barn som risikerer å bli mobbet fordi de ikke har fancy nok mat, opplevde Minn det motsatte.

– De andre barna mobbet meg for maten jeg hadde med meg. Så jeg valgte å ikke spise lunsj fra fjerde til syvende klasse. Jeg kastet maten på vei hjem fra skolen og fortalte ingenting til mamma og pappa.

Legning til besvær

Det hjalp heller ikke på selvtilliten at Aung Zaw i tredje klasse skjønte at han var homofil, da han ble forelsket i en gutt i klassen. Han skjønte fort at «homse» var et skjellsord, bestemte seg for å skjule hvem han var.

– For meg tok det lengre tid, sier Gard.

Han forteller om oppveksten på Ljan, og en konstant følelse av annerledeshet, noe han ikke helt klarte å sette fingeren på hva var. Det var ikke før han begynte på kunstlinjen på videregående at noe løsnet.

– Jeg fortalte det til mamma og pappa. De var sånn: Ja, fint, hva skal vi ha til middag?

Han ler.

– De sa at de hadde skjønt det hele tiden. Jeg har bare opplevd støtte og kjærlighet fra familien. Så for meg var det helt ukomplisert å komme ut.

– Det var det for meg også, sier Aung Zaw og smiler.

– Jeg kom først ut til pappa. Han sa at mamma hadde visst det hele tiden. Da jeg kom ut, mens jeg gikk på videregående, var det som alt eksploderte rundt meg. Det var en enorm frihetsfølelse. Og da begynte jeg også å ta tilbake røttene mine.

Han pauser.

– Det er rart, man skulle jo tro at det skeive miljøet er inkluderende overfor de som er fra en annen kultur. Men sånn er det ikke nødvendigvis. Jeg har opplevd en del rasisme, kommentarer og forskjellig. Det å være en minoritet i minoriteten har nok også gjort at jeg er blitt veldig trent i å akseptere meg selv.

Han ser på samboeren, som nikker.

– I hverdagen lever vi fint uten å tenke på disse tingene, men opplevelsene er som gamle arr, som vi kan kjenne på i enkelte situasjoner. Men vi har funnet vår sannhet, og andres meninger og holdninger påvirker oss derfor ikke på samme måte. Vi vet hvem vi er og hva vi står for, sier Rorgemoen.

Mat og kjærlighet

Vi må tilbake til maten. Det begynte som sagt med Instagram, og det gjorde det også for Veganergutta som par.

– Vi oppdaget hverandre der, og sendte litt meldinger frem og tilbake. Men jeg var ikke så interessert i starten, sier Aung Zaw og ler.

– Så det tok litt tid før vi møttes. Men da skjønte vi raskt at vi hadde mye til felles.

– Vi liker begge å sette i gang ting, og vi deler mange av de samme erfaringene med utenforskap. Det gjorde at vi kjente oss veldig igjen i hverandre. Vi datet i noen måneder før vi ble kjærester, og ble samboere etter litt over et år som kjærester. Det er tre og et halvt år siden nå, sier Rorgemoen.

Interessen for matlaging bandt dem etter hvert dem sammen som kjærester. Det vil si: Aung Zaws interesse for å lage mat, og kjærestens interesse for å spise den.

Rorgemoen jobbet som interiørarkitekt i Oslo, og hadde hektiske dager med jobb og trening. Aung Zaw var fulltidsstudent.

Jeg eksperimenterte med å gjøre oppskriftene jeg kjente fra barndommen veganske. Mamma syntes det var veldig gøy, og både hun og pappa godkjente maten jeg laget

Minn Saung Thit Aung Zaw

– For meg var det viktigste med mat at den skulle være kjapp å lage. Mens du kunne komme hjem etter jobb og studier fra åtte om morgenen til ni om kvelden, og sette i gang med å lage en rett som tok et par timer. Jeg skjønte ikke noe av det. Men så spiste jeg maten din og skjønte det likevel, sier Rorgemoen.

– Jeg slapper sånn av når jeg lager mat. Da er jeg bare fullstendig til stede i det. Det er avkobling for meg. Men det tok litt tid før jeg begynte å lage vegansk mat, sier Aung Zaw.

Som samboere ble det naturlig å lage mat sammen, og interessen for dyrevelferd og klima førte dem også ut i eksperimenter når det gjaldt vegetarisk og vegansk mat. En stund så de mange dokumentarer om moderne landbruk, som gjorde interessen enda større for å velge bort kjøtt. Det førte også til at Aung Zaw begynte å ringe hjem til moren sin, for å få hjelp til oppskrifter på burmesisk mat. Ringen var sluttet.

– Jeg eksperimenterte med å gjøre oppskriftene jeg kjente fra barndommen veganske. Mamma syntes det var veldig gøy, og både hun og pappa godkjente maten jeg laget.

Ideen til Veganergutta-kontoen på Instagram kom høsten 2020, en kveld de eksperimenterte på kjøkkenet, og begge syntes de hadde fått til noe som var utrolig godt.

– Jeg fikk lyst til å dele maten vår med andre. Det var bare en kjapp idé, som vi slo fra oss. Men da jeg kom hjem dagen etter hadde Minn allerede opprettet en konto.

Den grønne bølgen

Nå har Rorgemoen sagt opp jobben på arkitektkontoret, mens Aung Zaw har sagt opp deltidsjobben. De brenner for å vise at vegansk mat ikke er kjedelig, at den er like sunn og kanskje sunnere enn animalsk mat, og at gutter slett ikke trenger kjøtt for å bygge muskler. At vegansk mat også har store klimagevinster har også vært en viktig motivasjonsfaktor.

– I begynnelsen handlet samtalen om hvilken type kjøtt vi skulle ha til middag, ikke engang om hva slags rett vi skulle lage. Det virker som mange gutter tenker de er nødt til å spise kjøtt, sier Aung Zaw.

– Du trenger ikke spise kjøtt for å få i deg nok proteiner, det handler bare om å spise variert nok. Faktisk kan du spise enda mer mat som veganer. Jeg har aldri gått sulten en eneste dag, jeg tror faktisk jeg har lagt på meg etter jeg ble veganer, sier Rorgemoen.

– De fleste av følgerne våre er jenter, men vi er veldig glade for at stadig flere gutter kommer på banen, sier Aung Zaw.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.