Det analoge organisasjonssystemet Bullet Journal brer seg. Italienske Moleskine selger flere notatbøker enn noensinne

– Det du ser nå, er det som er igjen etter uendelige mengder mislykkede forsøk på å bli mer organisert og produktiv, sier Ryder Carroll.

Den 36 år gamle Brooklyn-baserte grunnleggeren av organiseringssystemet Bullet Journal er en såpass effektiv type at han har laget sitt eget nettsted for booking av telefonintervjuer, der journalister kan finne ledig dato og tidspunkt og velge om man ønsker å prate med ham i 30 minutter eller en time, og der man etterpå blir tilsendt en kalenderpåminnelse om avtalt intervjutidspunkt.

Slik har han ikke alltid vært.

Da han vokste opp i Wien med sine amerikanske foreldre, var livet langt mer kaotisk, særlig siden Carroll hadde ett stort problem: Han var ikke i stand til å konsentrere seg om ting han ikke var interessert i. Han passet med andre ord ikke så godt inn i det østerrikske skolesystemet, og ble etter hvert diagnostisert med adhd.

– Folk flest klarer å kjede seg og fortsatt følge med. For meg var det umulig. Jeg skjønte jo at jeg ikke kunne ignorere alt jeg ikke var interessert i, så jeg innså tidlig at jeg måtte finne på teknikker og triks som gjorde at jeg klarte å konsentrere meg selv om det var det siste hjernen min ønsket.

Analogt

Siden skoletiden har Ryder Carroll jaktet på noe som kunne gjøre livet hans mer fokusert og mer organisert. Løsningen ble ikke Evernote, eller Notes, eller SimpleNote, eller OneNote, eller noen andre av de lett tilgjengelige digitale planleggingsverktøyene som har kommet på markedet de seneste årene.

Løsningen ble penn og notatbok.

Da han gikk på skolen, begynte han å skrive ned gjøremål på samme måte som han tok notater i timene. Markerte dem med ulike symboler ettersom de ble gjort eller ikke. Startet en mangeårig eksperimentering med punkt, streker og kryss for å systematisere logging, planlegging og organisering. Ga det, som etter hvert ble et system, navnet Bullet Journal og formulerte den Kickstarter-vennlig pitchen «Track history, organize the present and plan for the future».

Siden april i fjor har det han nå kaller «et analogt system for en digital tidsalder», hvis Youtube-tutorial er sett over fem millioner ganger, blitt en fulltidsjobb for Carroll, noe som kan virke paradoksalt for en fyr som dro tilbake til New York og utdannet seg til digital designer. Selv synes han ikke det er så rart.

– Jo mer tid jeg tilbrakte i den digitale verden, dess mer satte jeg pris på tiden utenfor, sier han.

– Selv om jeg jobbet digitalt, kom jeg alltid tilbake til notatboken min. Det var noe intuitivt, noe som ga meg fotfeste. Jeg skjønte at jeg rett og slett liker å skrive ned ting for hånd.

Jakten på det perfekte papir

Han er slett ikke alene. På Instagram finnes det over 1,2 millioner innlegg med emneknaggen #bulletjournal. Den italienske notatbokprodusenten Moleskine har triplet omsetningen av sine papirprodukter de siste syv årene. Og i «Verda er ein skandale» skriver forfatter Agnes Ravatn, som i sin forrige sakprosabok «Operasjon sjølvdisiplin» omtalte sin egen internettavhengighet, om avhengigheten hun erstattet den med: å jakte på den perfekte penn og det perfekte papir (på internett).

Det startet med en bisetning. I et intervju med The Paris Review leste Ravatn at den amerikanske forfatteren Susan Sontag alltid skrev for hånd, med blyant eller penn, på gule legal pads. Snart ble hun besatt av å få tak i blokkene med gule ark, og av å finne den beste pennen. På epost sender hun linker til utstyret hun bruker nå:

• Skrivepapir:Seven Seas WRITER A5 Journal 5th Edition.
• Penn:Platinum Carbon Pen DP-800S.

«Tar det lengre tid å skrive for hand? I teorien gjer det sjølvsagt det. Men i praksis vil eg gå så langt som å hevde at eg etter å ha konvertert tilbake til handskrift har halvert tida mi ved skrivebordet. Den sjokkerte lesar vil hovudrystande sukke ved denne overdrivne påstanden frå ein hjernevaska handskriftsapostel. Men det er sant», skrev Agnes Ravatn i Vinduet-essayet «Å falla for ljå. Eit forsvar for handskrifta» i 2014.

«Ein openbar grunn er naturlegvis at eg ikkje lenger bruker nettet til å kaste vekk tid på unødvendig og tidslukande liksom-research og andre internettdistraksjonar. Når eg set meg ved skrivebordet skrur eg ikkje eingong på datamaskinen, tenk det! Eg set meg ned, riv ei passande mengd ark ut av den gule blokka og legg dei i ein bunke framfor meg. Med berre penn og papir framfor meg, blir merksemda samla, og retta mot dette: arbeidet.»

Et fenomen

Den kanadiske journalisten og forfatteren David Sax, som for vel et år siden ga ut boken «The Revenge of Analog: Real Things and Why They Matter» – om hvordan alt fra vinylplater via papirbøker til notatbøker opplever en enorm økning – mener analoge produkter kan gi mennesker tilbake balanse i hverdagen.

– Mange snakker om behovet for en «digital detox». Fint, du legger bort telefonen din, og så gjør du hva? Fristelsen til å swipe igjen er stor. Har du en notatbok, har du et sted å gjøre av energien og oppmerksomheten din. Først da forsvinner behovet for en skjerm, sier Sax til D2 på telefon fra Toronto.

Han mener svært få forutså hvor viktig det analoge fortsatt er.

– Analoge produkter og ideer ble avskrevet som foreldet etter at digital teknologi ble tilgjengelig, og det var forventet at det digitale ville erstatte alt det analoge. Til alles overraskelse var det ikke det som skjedde. Tvert imot har det vært en stor økning i bruk av analoge produkter. Det er blitt et fenomen.

Uunnværlig

Sax nevner Moleskine som et eksempel på noe som har hatt en voldsom vekst parallelt med ny teknologi. Notatbøkene fra den italienske produsenten ble først lansert i 1997 og tok av på begynnelsen av 2000-tallet, parallelt med fremveksten av Palm Pilot, Blackberry og etter hvert smarttelefoner.

I 2018 er omsetningen ventet å nå 200 millioner euro, som er en økning på 82 millioner euro siden 2015. Selskapets sjef, Arrigo Berni, sier i et intervju med nettstedet The Local at Moleskines kjernemålgruppe kjennetegnes mer av høyt utdanningsnivå enn høyt inntektsnivå, og at den har en overvekt av kunnskapsarbeidere: designere, arkitekter og ingeniører. Også Silicon Valley har omfavnet papiret, sier David Sax.

– Hvis du går til et hvilket som helst start-up-kontor i dag, har alle en Mac, en smarttelefon – og en notatbok. Det er en av de uunnværlige tingene i den digitale tidsalderen, og det er et godt eksempel på hva jeg mener med den analoge revansjen: Analoge produkter har vist seg å være et alternativ eller en ekstra ressurs til teknologien, sier Sax, som i 2015 skrev en artikkel i The New Yorker med tittelen «Why Startups Love Moleskines».

– Mange millenials har jo ikke dette nostalgiske forholdet til det analoge, slik vi som er litt eldre har. Hvis en universitetsstudent i 20-årene begynner med bullet journaling eller sketchnoting, et annet analogt fenomen, er det ikke fordi hun ser på notatboken som noe romantisk. Hun gjør det fordi det fungerer.

Analogt supersamfunn

– Jeg føler at Bullet Journal har brakt disse menneskene sammen og skapt et supersamfunn, sier Ryder Carroll.

– Utfordringen er at fordi det er så visuelt, oppdager mange dette for første gang på Instagram eller Pinterest, der mennesker gjerne er opptatt av å gjøre notatbøkene sine så vakre som mulig. Det er helt fint, om det er det som fungerer for dem, for noen er det jo det kunstneriske som er det viktigste. Men jeg vil gjerne understreke dette, sier Carroll og hever stemmen i telefonen.

– Bullet Journal handler ikke om hvordan notatboken ser ut. Det handler om hvordan det fungerer, hvor effektivt det er og hvordan det får deg til å føle deg. Mine notatbøker er svarte og hvite og inneholder ingen tegninger. De har ikke engang spesielt fin håndskrift, bortsett fra perioden jeg var opptatt av kalligrafi.

Tilbake til basis

Facebook-gruppen «Bullet Journal Norge» har over 1000 medlemmer. Administrator Gunn Beate Reinton Rulnes, som siden 2009 har drevet bloggen Listelykke og de seneste to årene har gitt ut tre bøker med samme navn på Cappelen Damm, mener Ryder Carroll har «satt et navn på noe mange har drevet med hver for seg». Hun opplever at gruppen i hovedsak kan deles inn i to ulike typer brukere.

– Den ene går veldig inn i metoden, lærer seg hva den går ut på og bruker de samme tegnene som Carroll bruker. Den andre går rett på notatboken og er like opptatt av å tegne.

Selv har hun sin egen metode, som ligger et sted midt i mellom. Hun begynte å lage lister for å ikke «miste grepet» da hun i 2005 giftet seg, fikk barn, kjøpte hus og startet firma omtrent samtidig. Fortsatt har hun alt samlet i notatboken sin, der hun krysser av for ferdige gjøremål, setter en prikk ved siden av når det er påbegynt, og flytter det som er ugjort til neste liste. Hun er opptatt av at det skal se pent ut i notatboken, men ambisjonsnivået for hvor forseggjort det skal være har med årene blitt senket.

– Jeg brukte på et tidspunkt akvarellmaling til å lage et listeoppsett for å dyrke tomater. Men jeg rakk jo ikke å dyrke tomatene!

Gunn Beate Reinton Rulnes humrer på telefonen.

– Så jeg måtte gå tilbake til basis. Formålet er jo å holde oversikt.

Mindfulness i en notatbok

Ryder Carroll tar vare på alle notatbøkene sine, han har i overkant av 20 av dem nå, resten ble ødelagt i en flom, noe som kanskje kan sies å være en svakhet ved å sverge til papir. Han går ofte tilbake og leser i gamle notatbøker, både av nostalgiske grunner og av profesjonelle.

I det siste er han blitt mer opptatt av mindfulness-aspektet ved å føre lister på denne måten, og han har holdt TED-talk om hvordan man kan gå fra å leve et distrahert liv til å leve et meningsfylt et.

– Det er ikke sånn at jeg er blitt noen mening-mester, jeg streber like mye som andre, livet kommer ofte i veien for ting. Men på organisk vis har dette analoge rommet blitt løsningen på å beskytte meg fra distraksjoner også. Jeg tror bullet journaling gjør at du bedre legger merke til hvordan du bruker tiden og energien din. Til å se hva som betyr noe, hva som er verdifullt, sier han.

– Så snart du åpner opp den notatboken, får du et kraftfelt rundt deg. Du er beskyttet fra den digitale verdenen, og tiden du tilbringer der inne er hellig og bare din.

Carroll mener det er en stor forskjell mellom å være travel og å være produktiv, og at folk flest burde konsentrere seg mer om sistnevnte, fordi det handler om å faktisk få ting gjort.

– I New York er det en fornærmelse å ikke komme med en bedre forklaring til at du ikke kan gjøre noe enn at du er travel. Alle er travle! Verden er utenfor vår kontroll, men vi har mer makt enn vi gir oss selv kred for, for vi har makten til å velge. Vi kan tenke mer over hvordan vi bruker tiden vår, og da mener jeg ikke at vi alle skal dra på ferie hele tiden, bare at vi kan gjøre diskrete justeringer i hverdagen. Du kan ikke forvente noen eksistensiell eksplosjon, men det kan være en forsiktig løypekorrigering, sier Carroll.

Galskap!

Agnes Ravatn la drastisk om arbeidsmetoden sin etter at hun fikk tak i sine første gule notatblokker, de Susan Sontag omtalte som «that fetish for American writers», på postordre fra USA. Lenge fikk pc-en stå i fred i lange perioder, all den tid hun skrev alt for hånd. Det har endret seg litt, skriver hun på epost.

– Nå til dags føler jeg meg såpass kurert for prokrastineringslyst og skrivesperre at jeg faktisk, dersom jeg er «i sonen», like gjerne skriver rett på data. Men stanser ting litt opp, vender jeg meg mot pennen og papiret.

De 2,5 siste bøkene hennes er 100 prosent skrevet for hånd. Ravatn ser ikke bort fra at det er grunnen til at «Verda er ein skandale» bare er 95 sider lang.

– Mye av strykejobben blir gjort idet man «fører inn» det man har skrevet for hånd. Man lar seg kanskje også rive litt mindre med når man skriver for hånd, fordi det rett og slett går litt langsommere.

Hvor mye hun enn elsker penn og papir, og hvor mye hun enn skulle gå tilbake for prokrastinering, kommer forfatteren aldri til å begynne med Ryder Carrolls metode. Bullet Journal har Ravatn rett og slett lite til overs for.

– Mitt syn er at det er galskap! Jeg var mye borti det på min leting etter perfekt penn og papir, jeg kjenner bare forakt, skriver Ravatn.

– Skriv gjerne lister, for all del! Og ser man på den norske gjennomsnittsalderen kan vi være enige i at livet er jo ikke så kort, akkurat. Men det er vel ikke nødvendigvis så langt, heller, at man for å få tiden til å gå er nødt til å sitte og lage og fargelegge hundretusenvis av små kruseduller. Bullet journaling er en form for barnehageaktig, motsatt carpe diem forkledd som produktivitet.

Fri fra software-makten

David Sax er heller ingen Bullet Journal-bruker, men han er en desto større tilhenger av notatboken. På telefon fra Toronto forteller Sax om sjefdesigneren på Google og Youtube som holder kurs for selskapets designere over hele verden og ikke lar kursdeltagerne bruke annet enn en enkel notatbok som verktøy.

– Han vil de skal lære å lage god design uten å bli distrahert av alt det teknologiske rundt. Det vidunderlige med en papirnotatbok er at det er et blankt lerret, samme hvordan du velger å bruke den. Ingenting av det du gjør er begrenset av software, og samme hva du gjør er det ingen som ser deg, ingen som kontrollerer deg, sier Sax.

– Russerne kommer aldri til å komme og ta notatboken din.

* (Vilkår)