En vanlig dag i Marilyn Monroes korte og mye omtalte liv kunne begynne med et glass varm melk vispet sammen med to rå egg. Til lunsj spiste hun ingenting. Middagen var et stykke lam, en biff eller litt kalvelever servert sammen med nøyaktig fem gulrøtter på tallerkenen. Og til dessert: iskrem med varm karamellsaus.

– Det fantes overhodet ingen vitenskap bak diettene på den tiden, de var bare sprø. Derfor likte jeg dem best, sier Rebecca Harrington (29), journalist og forfatter av nylig utgitte «I’ll Have What She’s Having: My Adventures in Celebrity Dieting».

– De merkelige kostholdsvalgene viser hvor lite de visste om ernæring, og ga et utrolig interessant innblikk i stjernenes besettelser og små ritualer. I dag får vi jo stadig oppfordringer til å begynne på en eller annen diett. Det var befriende å studere fenomenet på en mer klinisk måte.

Taylors tunfisksalat

New York-baserte Harrington hadde aldri hatt behov hverken for å slanke seg eller vært spesielt opptatt av dietter. Hun hadde imidlertid vært en ivrig leser av kvinneblader, og stadig plukket opp små ting hun tenkte at hun burde inkorporere i kostholdet sitt – som å spise en neve nøtter hver dag klokken ti – men aldri gjorde.

Redaktøren hennes på nettstedet The Huffington Post ba stadig oftere om personlige essays, men Harrington mente selv at hun «levde et så kjedelig liv at hun ikke hadde noe interessant å fortelle om», helt til hun en dag leste en nettsak om USAs tykkeste president, William Taft, som i 1905 gikk ned 45 kilo på ett år.

Hun prøvde kostholdsregimet hans, som var beskrevet i artikkelen, uten å miste så mye som én kilo, noe som både irriterte og forundret henne så mye at det ga henne ideen om å skrive om sin personlige erfaring med Taft-dietten. «Det høres kjedelig ut», sa redaktøren. «Skriv om Elizabeth Taylor i stedet.»

Harrington kjøpte Taylors diettbok «Elizabeth Takes Off» (1988) og fulgte dietten hennes til punkt og prikke i ti dager. Siden er det blitt mange bøker – enten skrevet av stjernene selv eller av de personlige kokkene og trenerne deres – og mange perioder med lite og/eller snål mat.

Men fortsatt er Elizabeth Taylors favoritten – utelukkende på grunn av bokens underholdningsverdi.

– Liz hadde utrolig merkelige spisevaner. Hun smurte peanøttsmør på biffen og lagde tunfisksalat med grapefrukt, vårløk, majones og tomatpuré, som er noe av det ekleste jeg har spist i mitt liv. Men store deler om boken hennes handler like mye om hvordan hun stjeler andre kvinners ektemenn som den gjør om dietten hennes. Hun forteller om hvordan Debbie Reynolds ble så sint på henne da hun giftet seg med ekskjæresten hennes, Eddie Fisher, at hun hengte opp et bilde på kjøleskapet sitt der Taylor så skikkelig tykk ut. Deretter skriver Liz at alle burde henge opp et «fat photo» av henne på kjøleskapet, så de ikke blir fristet til å åpne døren og spise.

Harrington skratter over spinatsalaten på den ukrainske restauranten øst på Manhattan.

– Så det kom jo et slags slanketips til slutt.

Madonnas makrobiotikk

Det finnes lite som er så lett å researche som celebritetenes dietter. Rebecca Harrington kunne google en hvilken som helst kvinne i historien og skrive «diett» ved siden av, og finne ut alt om hva vedkommende spiste. «Hvordan holder hun seg så tynn?» er et av de vanligste temaer i dagens kvinneblader. De rike og berømte elsker å snakke om det.

– Fra celebritetenes side er dette så klart ren markedsføring, sier Harrington.

– Å fortelle om hva de spiser er en måte å få vanlige folk til å identifisere seg med dem på. De forteller hvordan du kan bli som dem, samtidig som de faktiske diettene viser at det er helt umulig. Diettene er latterlig vanskelige å følge, til og med dem som ikke virker så ille i utgangspunktet. Det tok ikke lang tid før jeg syntes synd på stjernene.

Madonna følger et makrobiotisk kostholdsregime, der det kun er lov å spise vegetarmat som er dyrket og tilberedt uten kunstige tilsetninger. Sophia Lorens diett tillater pasta, men kun en håndfull om gangen, «noe som nesten var verre enn å ikke spise karbohydrater i det hele tatt». Å leve som Beyoncé krever sin kvinne, fordi hennes regime består av to timer trening om dagen, samtidig som du går på en tidagers juicediett kun bestående av en limonade med kajennepepper, lønnesirup og vann.

Karl Lagerfelds daglige næringsinntak, en av de få mennene som er tatt med i boken, består også av mye flytende føde, nærmere bestemt ti bokser Coca-Cola Light. Men vil du leve som Jackie Kennedy, må du klare deg med én bakt potet med kaviar og rømme om dagen, i tillegg til masse champagne.

Den eneste dietten som gjorde Harrington både mett og fornøyd, var Gwyneth Paltrows glutenfrie og veganske. Dessverre gjorde den henne også blakk.

– I Paltrows kokebok «It’s All Good» finner du fantastiske oppskrifter – hvis du er millionær. Jeg sliter fortsatt med økonomien etter matvarebudsjettet til den dietten. Men jeg var opptatt av å gjennomføre diettene så journalistisk som mulig: Jeg spiste alt jeg fikk beskjed om, og hvis jeg jukset, skrev jeg det. Det meste lagde jeg hjemme, men hvis Elizabeth Taylor skrev at jeg skulle lage kokt sjøtunge, og jeg ikke følte for å lage kokt sjøtunge den dagen, prøvde jeg å finne en restaurant som serverte det.

Enormt press

Harrington ville egentlig møtes på den veganske restauranten Angelica Kitchen, der hun inntok flere av disse måltidene, men blir lettet når hun ser at den er stengt på grunn av tekniske problemer, for hun synes egentlig maten der er ganske vond.

Selv om forfatteren innrømmer at hun var nysgjerrig på diettenes effektivitet – og derfor alltid gikk på vekten før hun startet en ny – var det viktigere for henne å se på diettene som «et bilde på hvordan celebritetene presenterer seg selv for publikum».

En av grunnene til at hun likte de eldre, i tillegg til hvor bisarre kostholdstipsene ofte var, var at de faktisk føltes som et innblikk i stjernenes daglige liv og rutiner.

– Nå er alt kontrollert av en presseansvarlig, og alle sier mer eller mindre de samme tingene. Jeg kan forstå det, for det er nok enda mer granskning av dem nå og enda mindre rom for individualitet. Men jeg tror presset på kjendiskvinnene alltid har vært enormt, sier hun.

– Diettene jeg leste om vitner i alle fall om at det var et massivt krav om å være tynn allerede på 1920-tallet, og selv om det etter sigende var trendy med kvinnelige kurver på 1950-tallet, måtte de fortsatt være syltynne. Det er ingenting som tyder på at Marilyn Monroe levde et spesielt lykkelig liv, selv om hun sa at hun «elsket» melken sin med rå egg.

– Hvor mye sjekket du at det stjernene skrev at de spiser, stemmer overens med hva de faktisk får i seg?

– Ikke i det hele tatt, sier Harrington.

– For alt jeg vet, kan de si at de spiser laks fem ganger om dagen, når de egentlig lever på sigaretter og kokain.

Ofrer seg selv

«Mat er en viktig del av et variert kosthold», sa den satiriske amerikanske forfatteren Fran Lebowitz. Sitatet innleder «I’ll Have What She’s Having», som har fått ros for å være «lett og morsom, men med en underliggende skarp feministisk kommentar».

Harrington kan neppe anklages for å oppfordre noen til å spise ting som Greta Garbos selleripudding, som hun syntes var så frastøtende at hun ikke orket å ta den ut av stekeovnen på mange dager. Hun håper tvert imot boken viser at det å være berømt innebærer å være disiplinert hele tiden, å alltid være sulten og å aldri kunne spise maten du blir tilbudt på glamorøse tilstelninger fordi alle snakker om hvordan du ser ut i bikini.

– Disse kvinnene ofrer seg selv for alle andre og andres oppfatning av dem, sier Harrington.

– Jeg begynte ikke med dette som noe politisk prosjekt, men jeg mener vi skal være bevisste på oppmerksomheten som blir gitt fokuset på kropp og utseende. Jeg tror det er lett å irettesette kvinner, så jeg prøvde å holde tonen i boken så inkluderende som overhodet mulig, sier hun.

– Jeg tror det bare ville fremstått som overfladisk hvis jeg skulle analysere og moralisere over et så massivt globalt og inngrodd problem, men hvis folk leser boken min og innser at det å være kjendis ikke er så storartet, har den oppnådd effekten jeg ønsker, sier Harrington.

Nå jobber hun med sin andre roman, en satire om internett, og drikker en god del grønn juice, noe hun aldri gjorde før. Men hun spiser fortsatt, slik hun alltid har gjort, det hun tilfeldigvis har i kjøleskapet.

– I morges fant jeg noen Oreo-kjeks med sjokolade, så da spiste jeg dem til frokost. Men så spiste jeg nå spinatsalat til lunsj. Det var kanskje noe litt Marilyn Monroe over det også.

Se også:
FOLKEGOURMET: Med Nedre Foss gård ønsker Nevzat Arikan å samle hele Oslo.
HELLSTRØM: Eyvind Hellstrøm måtte til København for å finne den beste franske tartaren.
CELEBER KOST: Kjendisenes dietter gjør deg ikke nødvendigvis slank.
SIGNATURRETTEN: Oppskriften på Plahs friterte uer.
MITT KJØRETØY: Jenny Skavlan bruker hjelm, men husker ikke alltid hvor hun satte fra seg sykkelen.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.