Ord og fenomener fra norsk livsstil de ti siste årene.

Alkolås

Snedig nyere innretning som gjør at man må passere en promilletest for å kunne få start på kjøretøy og annet maskineri. Er blitt foreslått påbudt i buss og minibuss, ute til høring nå, men også i privatbilistmarkedet skriker etterspørselen – bakfull og aggressiv. Det er ikke vanskelig å forstå. Kombinasjonen av kjøpekraft, indre maktesløshet og de daterte begrepene kontinentale drikkevaner og helgefylla har skapt et Norge som tilsynelatende ligger under for flasken. Viners mineralitet, hint av restsødme? Ja, takk. Belgisk surøl og balansert bitterhet? Selvfølgelig. En bøtte rødt for å ri av uroen til sokkelest, endelig hjemmero og Netflix? Plopp! Langtidsvirkningene er uoverskuelige. Og vi nordmenn er ikke som andre: Det finnes internasjonale moteaktører som nå har droppet lanseringsarrangementer i Norge. I rødsprengte København nippes det lett til ett glass champagne før folk går hjem etter en time. Her drikkes hver bidige slant, festen konsumeres, det slarves, knuses glass, juges over en lav sko. Reserverte fjellaper fra hver sin tue, vriompeiser, hardspente lugger som ikke ser på klokken, ikke sier nei når sjansen byr seg. Vikingblod, tæl, snålinger, skogsfolk og hestetyver. Klarer vi en avec til? Visst faen gjør vi det. Se også *grunnpils, molly, pappakropp, aperol o'clock

Bullshitdetektor

Nytt begrep som gikk inn i dagligtalen en gang på slutten av 00-tallet, gjerne brukt i komplimenterende ordelag om skeptikere uten for mange fakter. Blir oppfattet som evnen til å se gjennom jåleri, myter, dilldall, tant og fjas. Idealet med fravær av bullshit ble utover 10-tallet så omfattende at det nesten ble den nye bullshiten selv. Dette jålete ikke-jåleriet rammet flere bransjer, eksempelvis restaurantbransjen, hardt. Det har på ingen måte vært tiåret for gullsvaner på dass. I stedet rev spisestedene vekk de hvite dukene, kuttet ned på ingredienser, serverte gjerne innmat, svin, ører og kjaker. «Vi har kjørt litt bete i pannen.» På menyspråket var ting «grilla», og en hovedrett kunne like gjerne bare hete «Kål» med tykk L. ​Alt i lyset av nakne lyspærer, fortært oppå en ærlig fjøl eller plankverk, skyllet ned med usnobbet, naken vin med lukt av fjøshus og våt hund. Se også *nedsnobbing, normcore, naturvin, ny-veganer

Depresjonsposering

Å snakke om å møte veggen var ved starten av tiåret et nødvendig onde for blide, velfødde celebriteter som skulle lansere kokebøker eller ullundertøy. I 2017 er det vanskelig å slå på statskanalen uten at en eller annen ublu, fulltatovert, selvskadende hen på 19 år filmer seg selv snufsende bak en dyne, på vei inn eller ut av skamfølelsen. Kosmetiske underlivskomplekser, kvisemisnøye eller karbohydratintoleranse: Utenfor vinduet går verden i hundene. Se også *skam, Skam, «skamløs»​, Knausgårds skam, kunstnerskammen​

Douchebag

Opprinnelig engelsk, medisinsk term for vaginal utskyllingsblære, forkortet form «douche». Først brukt i romanen «Herfra til evigheten», men tok for alvor av utover 00-tallet, særlig med fremveksten av såkalte «bromance»-komedier fra USA. Utbredt oversettelse til det norske «drittsekk», men favner det siste tiåret egentlig annerledes og bredere. Primær 2007-bruk refererte gjerne til selvsikre, lett enfoldige, corporate, klysete og bredskuldrede typer, klar for både dette og hint om hun fineste på Marked lot seg lure (og det gjorde hun). Den potente douchekulturen hadde imidlertid større gjennomslag enn som så, ble en fundamental mennesketype, og konsumerte utover 10-tallet en rekke livsstilsarenaer: vininteresse, surfkultur, veteranbiler, mikrobrygging, skreddersøm, skjeggpleie, yoga, norsk black metal, veganisme, modernistisk møbeldesign, tantrisk sex etc. Douchen er både kynisk og heldig, men god på bånn. Omfatter i dag også hunkjønnet. Observeres i 2017 typisk i lotusstilling utenfor en vintage van på Jæren – for lengst trådt ut av det konvensjonelle arbeidslivet – ventende på den perfekte surfebølge, eller rakrygget med ​sleskegliset bakpå en 80.000 kroners elsykkel med ungekasse foran. Se og også *manbun, influencer, ramsløk

Dryppkaffe

Få ting setter sinnene i kok som kaffe. I en eller annen bekmørk avkrok av Nord-Vestlandet sitter vel ennå noen under en stein og sutrer om «kaffe latte» og «baristaer» – et slags hipsterhatets Gammeltestamente. «Dei sit der på Løkka og skvaldrar med Latten sin. Homsar!» Med filterkaffens tilbakekomst, har disse på ny fått grut i utslagsvasken: Den tar en mannsalder å få tillaget, måles på en dopvekt, før en statsløs australier i skinnforkle avkrever 48 kroner, drikkepenger og dyp respekt. Resultat? Fire slurker med tynt, lysbrent, rwandisk utslagsvann, farget som morgenurin, og med en lett og fruktig smak av alt annet enn kaffe. Sånt er naturligvis bensin på hipsterhatets allerede flammende bål. Se også *grunnpils, gentrifiseringsmotstand, bullshitdetektor, «IPA» som symbol på alt som er ondt her i verden

Facebook-Høyre

Marginalt fenomen bestående av et lite knippe godt middelaldrende menn, hovedsakelig fra Distrikts-Norge, som – helt generasjonstypisk – ikke syntes det var flaut å avsløre usunn tidsbruk på Facebook. Internt uenige, men samlet seg tilsynelatende om ulike grader av kvinneforakt og fremmedfrykt. Mye foregikk på et militant nynorsk, mange var utdannet i de «mykere» deler av akademia, uten at dette satte en stopper for hverken kamplyst eller storøyd fascinasjon for hard science. Beveggrunnene syntes mangefasetterte og uklare: Macho-komplekser? Tynne overarmer på sosiologi? Distriktslengsel? Hos de minst ekstreme: En herlig obsternasig, intellektuell øvelse som til slutt også hadde omvendt dem selv? Døde som fenomen i en saus av tastaturfyll, pinlige direktemeldinger, deling av dansk rasisme og skogsløpeturer. En liten, og i det store uviktig, del av normaliseringen av tidligere helt hårreisende standpunkter og uttalelser, som nå for lengst har nådd godt inn i norske regjeringskontorer og verdenspolitikken. Se også *pappakropp, nyfascisme, løpebølge 2.0

Les om de frafalne sekstiåtterne og de nydekadente

Gentrifiseringsmotstand

Gentrifisering: Sosialt, økonomisk og fysisk fenomen, om omdannelsen av urbane fattigslige strøk til tumleplass for de kjøpesterke. Er blitt en instrumentell del av all moderne byutvikling. Starter gjerne med espressobasert kaffe og visningsrom for kunst av oppskårne brødristere, ender i barnevogner, yoghurtiskjeder og saudiarabisk eiendomsspekulasjon. Har gjort avkroker av eksotiske verdensbyer mer eller mindre identiske: Store industrilamper, eksponert murstein, panneluggjenter og craft beers. Alt fortært av en ensrettet, global, velhavende og altoppslukende hipsterkultur – dette tiårets definitive verdensomspennende seierherre, ved siden av ulik grad av fundamentalisme/ekstremisme. Either you're with us or with the terrorists. Fenomenet er alltid mest uttalt forhatt av dem som har vært med på å starte prosessen selv, foregangspersonene som vil ha grøtbaren sin fri for andre rævdiltere, og har resultert i massive demonstrasjoner i flere verdensbyer. Hipstere som protesterer mot sin egen art. Jeg mot meg. Et bilde på det siste tiår så godt som noe. Se også *hipsterhat, dryppkaffe

Grunnpils

Hva er din grunnpils? Med ølrevolusjonen som de siste ti år har hjemsøkt vårt folkedyp, ja endog verden som sådan – hver tue har sitt eget håndbrygg, hver mellomleder har sin imperial stout – er det naturligvis fristende med bare en streit makrobrygget pils av og til. Nærbutikkens go to-valg, onsdagsbartenderens tålmodige tapping. Livets vann, blodets hvisken, elven som renner gjennom oss, grunntonen: De 145.000 halvliterne som ligger som fundament for hvem vi er. ​Glem det passiv-aggressive, ny-poserende «Er det i det hele tatt mulig å få seg en ærlig norsk halvliter her lenger eller!?» Svar: Ja, det er det. Se også *hipsterhat, gentrifiseringsmotstand, ærlig burger​

Gubbstil

Av svensk. Dypt dekadent motefenomen som brøt til overflaten høsten 2007 i Stockholm blant livstrøtte livstilsskribenter med gamle penger i banken, lysebrunt blod i årene. Morrissey-fans møttes plutselig i dobbeltspent tweed, håndsydde italienske sko og kavaler på Stureplan for å drikke konjakk, diskutere prins Charles' slipsknuter, og høre på R. Kelly-ballader. Sammenfalt med den kortvokste, for lengst fallerte, gatebloggeren og klassisisten The Sartorialists toneangivende inntreden i moteverden. «Snitt» var plutselig ikke bare noe 2009-mannen bestilte seg i baren: Klassisk herremote, målsøm og kleskonservatisme ble det ypperste mål på at man i stedet var fremoverlent og fandenivoldsk. Senere malen for så vel fulltatoverte punkvokalister som unge Dagsnytt Atten-programledere. Døde som trend i et hav av Daniel Wellington-klokker, upussede sko og for trange Varner-dresser. Se også *bryslommetørkle, preppy, douchebag

Gullkortreist mat

Kortreist mat ble dette tiåret en hel nordisk restaurantnærings modus operandi og salgspitsj – etter hvert også globalt – behørig omtalt i herværende publikasjon og med åpenbare fordeler, kulinarisk, så vel som miljømessig. Forsvant fort fra drøvtyggernes linsesuppe, og ble noe å smykke seg med for dem som fortjener de minst: De kjøpesterke. Klimaavtrykk som en norsk hjørnesteinsbedrift, åttesylindret firehjulstrekker, ukevis med vannscooterlek i Biarritz går vel greit, så lenge nepen og granbaremulsjonen er høstet i Rakkestad. Den cleane følelsen etter å ha blåst ti lapper på Noma. Og det stoppet ikke her: Mens Michelin-restauranter tidligere var forbeholdt derivatmeglere fra Genève, er de nå et helt legitimt mål for graffitimalere ansatt i offentlig sektor og contentbloggere uten kontorplass. Man kan fly hvor man vil for snaue fem løk, gullkortet tåler alltid et par kilevinker: Biodynamisk vin og bonuspoeng. Fermentering og flyavgasser. Det finnes visst noe helt fabelaktig kortreist i Hanoi. Se også *naturvin, klimaforkjemper, kimchi, terrorfrykt

Kollektivdukke

Relativt nytt begrep, født av el-bilismen. Bakgrunn i bestemmelsen om at enhver elbil må inneholde minst to mennesker, skal den i gitte tidsperioder benytte kollektivfeltet. Løsning? Finne en gammel mannekengdukke, kle den opp etter beste evne. Foreløpig straffeforfølgelse: Da en mann og hans dokke – tidsriktig oppkledd som langhåret brunette i signalblå Adidas-boblejakke og store shades – ble stoppet ved Strand i Bærum. Forenklet forelegg: 5350 kroner. Slik reiser vi nå: Bilen har ikke motor, damen har ikke hjerte. Se også *Tesla-hat, alkolås

Kompresjonstights

Opprinnelig et ettersittende treningsplagg uten særlig ​dokumenterte prestasjonsfremmende egenskaper, men som ble sagt å minimere stølhet, øke blodgjennomstrømmingen, men viktigst, å innhylle, oppstramme og holde på plass dette tiårets – etter tommelen – viktigste kroppsdel: Rumpen. Brukeren fryktet ofte at selv trening vil kunne riste i stykker denne vitale del, og 1600-kronerstrikoten ble således en slags setemuskulaturens sports-bh. Kunne gi optimisme og opplevd løft til selv det sørgmodigste kroppsvev, og solgte deretter. Inngikk kjapt i dagligbekledningen, gjerne omgitt av ankelsokker, frakk, pensumlitteratur, hverdagsinnkjøp og yogamatte. Har delvis også erstattet den gråmelerte joggebuksen som artefakt til bakfyll og fordums videoleie. Engang frie, fysiske og håndgripelige: Nå er bakenden komprimert inn i svettetransporterende materiale, blockbusteren komprimert inn i en xml-fil. Plagget er i sitt vesen et uttrykk for to av det siste tiårets fremste bevegelser: Streitifiseringen og seksualiseringen av samfunnet, som sammen går opp i en, bokstavelig talt, høyere enhet. Se også *joggebølge 2.0, normcore​

Kulturhus

​Nasjonalt anliggende, der lokalsamfunn gis signalbygg i glass, tre og stein, skapt for å tilby de unge håpefulle tøynett, talks om kulturpolitikk eller romaner de ikke har lest, og usunne hverdagsvaner knyttet til alkohol. Også de godt voksne får sitt. Hvor går de etiske vurderingene i virkelighetslitteraturen? Sur Chablis, harde stoler, 43 milde smil fra sjalskuldre på statlig tjenestepensjon. Noen har kalt Clas Ohlson-kjeden for «gubbdagis.» Disse etablissementene er det samme for det som en gang i tiden het «kulturkjerringer.» Se også *litteraturfest, totebag, podkast, terrorfrykt

Man bun

Ønsket om å bygge i høyden har preget deler av hårmoten det siste tiåret, helt siden et titall identiske jenter ble spottet i den svenske nyvinningen «modeball» langs en korridor på Stockholms Universitet, høsten 2007. Ballen oppå hodet hadde sin bakgrunn i ballerina- og vinduskarmjente-estetikk, fikk en representant i den svenske artisten Lykke Li, og ble senere videreført til den mindre og mer pistrete, ennå relevante og utbredte «Oslo-tutten.» Looken fikk imidlertid størst gjennomslag hos hannen, også globalt, i det som er blitt hetende «man bun.» Fikk særlig fotfeste blant svensk serveringspersonell, og litt enkle, douchy kynikere som (helt urettmessig) ville gi inntrykk av å ha en spirituell side før paringsakten. Bygge i høyden gjorde også 10-tallets hockeysveis – barbert ved ørene, lang backslick på toppen – som attpåtil kunne suppleres med en liten oppsats av en frekk man bun. Den sidebarberte hårmoten har hatt sin pris: En fulltatovert røre av metroseksuell forvirring, internasjonale fotballidoler og Markus & Martinus-entusiasme, har gjort at halve fedrelandet og sønnene deres nå ser ut som blankstøvlede nasjonalsosialister i Bremen anno 1936. Se også *douchebag, pappakropp, manspreading

Markedsfeminisme​

Hva var Feminisme igjen? Et nytt, litt kinky utested i Paris? En intimsåpe? Århundrer med kamp for likeverd og grunnleggende rettigheter for halve Menneskeheten? Mødregenerasjonens kamp om kommunal likelønn og praktisk fottøy? En hashtag skapt av influencers med restylanenebb og nyvunnen, hoftesmal veganer-entusiasme? Retten til å vise kroppshår i sosiale medier? Var man i tvil, kunne lykksalig nok lavprismotekjedene hjelpe. For som en frekk topp, sydd av flittige jentebarn-never i Kambodsja fortalte oss: «Feminism rocks!» se også *mansplaining, ny-veganer, kompresjonstights

Netflix and chill

Amerikansk nyere betegnelse på å se ikke-lineært fjernsyn, supplert av seksuelt samkvem. På tastespråket nå visstnok en utilslørt oppfordring til sex, en booty call. Bærer i seg to latente tristesser: De etablerte parlivs forsøk på dette, som nesten uten unntak ender i en bokstavtro tolkning: Netflix og en parts sovning 38.25 ut i Kvalitetsserien. Eller ikke-informert seniorbruk, blendet av nyteknologisk streaming-entusiasme, uten kunnskap om underliggende seksuelt innhold. «I dag skal vi bare ta det helt piano, det blir Netflix og chill for alle pengene på onkel Gudmund og Randi-mor!» Se også *kompresjonstights, podkast

Normcore

Dels overbrukt betegnelse på det visse mote- og trendfolk har gjort i en årrekke: Snobbe ned (opp) med helt normale fritidsklær: Anorakker, hvite t-skjorter, fleece, uformelige «mom jeans», sportstøy og fjellsko. Begrepet dukket først opp i en webtegneserie i 2009, men ble for alvor coinet​ av trendbyrået K-Hole fire år senere. Ga resonans i en tid der fraværet av staffasje ble den nye analblekingen. Evnen til å sømløst gli mellom ulike identiteter sammenfalt med forgubbingen og oppløsningen av nær sagt alle subkulturer. Plutselig subbet en halv verden av fashionistas rundt i en uniform av tennissokker og Umbro-slippers. Ble nylig – med global frilutfsbølge nummer ørten – videreutviklet til såkalt gorpcore, der tjenesteantrekket med merker som Patagonia og North Face trakk seg lenger opp i det alpine. Det skal ikke være lett. Vindhard fritidsbekledning, capser og ryggsekker er som kjent også junkienes foretrukne bekledning. Rusavhengige, staute fjellturister og moteeliten er til forveksling nå altså mer eller mindre identiske. Også fysiognomien er bemerkelsesverdig lik: Høye kinnben, innhule kjaker, voktende blikk. Alt satt oppå en fysikk holdt kledelig slank enten ved narkotisk tæring, aerobe friluftsaktiviteter eller moderate spiseforstyrrelser. Er du litt fremoverlent i 2017, lever du da naturligvis også som en blanding av de tre. Se også *bullshitdetektor, kompresjonstights, grunnpils

Podkast

Enda en innretning skapt for å minimere kontakt mellom oss arme mennesker. Det finnes visst nå samliv der partene higer etter å ta oppvasken, for å samtidig få «høre litt pod». Hva lytter de til alle sammen? Hitlers samlede taler? Tusvik og Tønne om omgangssyke? Et uoppklart parteringsdrap fra Kentucky, 1989? Og hva med disse føleleseutbruddene, latterkrampene i full offentlighet? Er tobarnsmoren på bussen psykisk syk eller podkastlytter? Eller er det simpelthen meg – i min nye flate, vesle keps fra Haik – hun ler av? Se også *litteraturfest, Netflix and chill

Skinna måne

Den norske mannens foretrukne selvpresentasjon de seneste ti årene, pluss. Er du mellom 30 og 60 et sted og utsatt for androgenetisk alopeci av en viss intensitet, er oddsen enorm for at du bare raker av deg hele jævelskapet. I 2017 er vi alle Frode Alnæs. Helst utlignet med et moderat helskjegg, så man ikke ser ut som et sexleketøy i allværsjakke. Eksponert krans – våre bestefedres stolte, myndige, statsmannsaktige hodepryd – fremstår nå som den ultimate mannlige blottstillelse: Her er flekkene mine med håravfall. Mine gjenværende fjon, min munkesveis, duknakket under himmelen. Som en eldre mann på radio nylig tørt fastslo: – Dagens menn barberer seg overalt, på hodet, selv nedentil, men beholder dette tjafsete skjegget. Han pauset: – Vi pleide gjøre det omvendt. Se også *manbun, modeball, pappakropp

Totebag

Toten ​var nylig mest kjent som betegnelse på et distrikt i Oppland fylke (men også tysk for døde, noe som skaper mye morsomt klabb og babb nedover kontinentet når den velrenommerte norske lastebiltjenesten Toten Transport A/S er på langspedisjon). Betegner i dag dette tiårets foretrukne bæreinnretning, tøynettet. «Babe, lånetilsagnet ligger i New Yorker-toten.» En gang forbeholdt potettrykk, mormors kolonialhandling eller resignerte skolelærerinners gymtøy, nå en måte å vise sosial tilhørighet på: Motehuset YSL eller Bøler Frivillighetssentral? De samme menneskene som ler av folk som har «carpe diem» og «home» i trygdeboligen, går nå i fullt alvor rundt med påskrifter som «Pretty girls read books.» Har noe kjønnsløst og avmektig over seg, brukeren får ofte et aseksuelt og lett kalvbent ganglag, som på en og samme tid gjør mannen mer feminin, kvinnen mindre. Se også litteraturfest, kjønnsnøytral mote, hipsterhat

Vinylhandling

Symptomatisk for vår tid er at Samtalen om noe – klassiske rockalbum, essayistikk fra New York – synes viktigere enn tingen i seg selv. ​Fullt hus, men hvor mange har egentlig lest innflydde Brillejesus sin 154 siders lange betenkning om David Foster Wallace' selvmord i lys av Homers «Illiaden»​? Selve aktiviteten trumfer innholdet. Dette er i høyeste grad gyldig for fenomenet Aftenposten har skrevet 136 artikler om: Vinylens tilbakekomst, om det som før het lp-plater. Randi (25) bare elsker å handle vinyl. Roen i å stå der og bla, lett selvtilfreds, lørdag, lav høstsol, friske urter og en Stange-kylling i posen, hjem til vellykkede samleier med klimaforhandleren Ståle (30). Se også *totebag, hipsterhat ​

Ærlig burger

​Hovedstaden har nå snart flere likefrem burgerjoints ​enn den har sykehjemsplasser. Det vanskelige mid price gourmet-segmentet er mer eller mindre utradert. Nå er det enten crust av sjøkreps fra Midsund eller ren barnemat det går i: Burger, taco og pizza. Infantiliseringen av voksenlivet vil ingen ende ta. Vi spiser barnebursdagsmiddager og sender hverandre emotikons av delfiner og enhjørninger. Alt mens vi venter på at Bomben skal ta oss. Se også *bullshitdetektor, pappakropp, grunnpils(Vilkår)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.