Slik blir «Sommer i P2» til

– Det var noen, jeg husker ikke hvem det var, som sa at vi må være Norges mest eklektiske redaksjon. Nå er «eklektisk» et veldig P2-aktig ord, da …

Anne Bøhler (53) overveier et øyeblikk om ordet er for fancy å anvende, selv om hun vitterlig jobber i P2.

– … men ja. Jeg kjente meg veldig igjen i det.

Tiårsjubilant

Sammen med Janne Kjellberg (55) utgjør hun kjerneredaksjonen bak «Sommer i P2», det sesongbaserte radioprogrammet hvor mer eller mindre kjente nordmenn får hver sin time, innimellom musikalske innslag, til å snakke om praktisk talt hva de vil, så lenge det handler litt om dem selv.

Programmet, som starter sesongen 22. juni, har tiårsjubileum denne sommeren: Ved slutten av den vil snaue 50 nye og anslagsvis 500 studiomonologer totalt være sendt.

Kjellberg, som i likhet med Bøhler har lang og variert fartstid som radiojournalist i NRK, «skjønte ganske fort at det rett og slett var noe litt magisk ved formatet», sier hun, selv om «det ikke er alt som blir gull». (Eksempel på noe litt magisk: Musikeren Torgny Amdams fortelling om hans utvekslingsår i USA. Eksempel på at ikke alt blir gull: Erna Solbergs fortelling om hennes første måneder som statsminister, pluss litt om Brann.)

Kunsten å rote

Definisjonen på «eklektisisme» er ifølge Det Norske Akademis ordbok å «sette sammen forskjellige filosofiske, vitenskapelige eller kunstneriske elementer til en ny helhet».

Janne Kjellberg og Anne Bøhler vet altså ett og annet om hvordan man gjør det. For vel er det blitt en god del forfattere i «Sommer i P2» gjennom årene. Men også – og dette var bare i fjor sommer – en rabbiner, en birøkter, Norges første åpent homofile rapper, en professor i mikrobiologi, en selvlært toalettbygger og NRKs egen romfarts- og viruskommentator Hallvard Sandberg.

– Vi prøver å ha et veldig åpent blikk, sier Bøhler.

– Hvis alle kommer fra Oslo 3 og har pluss-minus den samme typen historie som de er vant til å dele i sine respektive middagsselskaper, blir det kjedelig, sier Kjellberg.

– Og så er det noen kriterier som er litt viktige å ha i bunn for at sesongen skal oppleves som bred nok: Ulike generasjoner, ulik geografi, kjendiser kontra dem som ikke er det …

– Kjønn og kjønnsidentitet. Flerkulturell bakgrunn. Tro og tvil. Klima og miljø, fortsetter Bøhler.

– Men vi kan ikke tenke sånn: «Hvem er Norges svar på Greta Thunberg», liksom. Vi kan ikke caste. Jeg tenker at det må være litt rotete, at det er bra for programmet, sier Kjellberg.

– Det blir det det blir, sier Bøhler.

En verdifull time

Modellen for programmet er den svenske statskanalens tradisjonsrike «Sommar i P1», som hvert år blir presentert med en storstilt pressekonferanse og deretter anmeldt episodevis i riksavisene. «Sommer i P2» har kanskje ikke helt den samme posisjonen i kulturen, men kan definitivt gi en følelse av å ha blitt innviet i det gode selskap.

Det har hendt at Kjellberg og Bøhler har ringt potensielle gjester og blitt mottatt med et spontant: «Endelig!» Det har også hendt at folk har hatt radiomanus ferdig skrevet, i påvente av en eventuell telefon. Men de blir ofte ikke så bra, opplever duoen, det meste må gjennom en redaksjonell prosess.

Og så blir det heller ikke så bra hvis man booker en politiker og manuset etter alt å dømme er skrevet av kommunikasjonsrådgivere.

– Det virker ofte mot sin hensikt, sier Janne Kjellberg.

– Man har en time på radio. Det er på en måte en verdifull time også.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.