«242» heter den nye boken til den svenske kulturjournalisten og podkasteren Fredrik Strage, som samler 242 av hans fredagsspalter fra avisen Dagens Nyheter. Antallet er ikke tilfeldig valgt, tittelen er også en referanse til det belgiske synthbandet Front 242, en pionér innen mikrosjangeren electronic body music, som nådde sin senit i Benelux-unionen i 1985.
Fakta: «242» av Fredrik Strage & «Ditt lilla mörker i ljuset» av Andrev Walden
Svenske stjernespaltister i samling
Albert Bonniers, 444 sider.
Polaris, 197 sider.
Ganske obskur referanse, med andre ord, hadde det ikke vært for at Strage «ved hjelp av språket gjør musikken til noe større enn hva den i utgangspunktet er», som Thomas Seltzer skriver i bokens forord: «I det svenske sosialdemokratiet ses Strages karriere derfor som en av folkhemmets største fremgangshistorier.»
Dette er kanskje å ta hardt i, men ikke veldig, for Fredrik Strage er noe av en svensk nasjonalskatt: I 2008 vant han Den store journalistprisen, for en blogg om Youtube-klipp, og da han skrev om sin tannlegeangst ble han invitert til en nasjonal tannlegekonferanse og svenskstiloppgave i grunnskoleverket.
Strage. «242» samler Fredrik Strages utvalgte Dagens Nyheter-spalter fra de siste tolv årene, med forord av Thomas Seltzer.
Walden. «Ditt lilla mörker i ljuset» samler Andrev Waldens spalter fra avisen Aftonbladet og magasinet Cafè, samt hans illustrasjoner.
Vi er alle sjøpunkere
For øvrig er respekten mellom Strage og Seltzer gjensidig: Hans band Turboneger er en fiksstjerne i bokens smaksunivers, helt der oppe med Quentin Tarantino, «South Park», Lana Del Rey, Berlin, «Brødrene Løvehjerte» og alt annet som er vagt mørkt, hardt, punk eller goth.
Det snedige er hvor konsekvent Strage makter å trekke leseren og verden inn i dette avgrensede universet, som da han starter en spalte med en rapport fra en Turboneger-konsert på Finland-fergen: «Jeg er altså til sjøs og hører på punk. Men jeg er ikke en sjøpunker.» Så går han videre til å diskutere (den reelle) subkulturen «seapunk» og hva som konstituerer den – Kevin Costner-filmen «Waterworld», Sega-spillet «Ecco the Dolphin», skjermspareren til Windows'98 – før alvoret setter inn: «Vi bør ikke le for mye av sjøpunken», for «om klimaoppvarmingen fortsetter, risikerer vi i fremtiden å tvinges til å leve på vannet.»
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på herDet ytre og indre rom
Perspektivene er om mulig enda mer svimlende i en annen nylig utgitt spaltesamling, «Ditt lilla mörker i ljuset» av Aftonbladet-kommentatoren Andrev Walden, som i fjor ble nominert til nevnte store journalistpris, for hvordan han «i de store spørsmålene finner den hverdagslige dramatikken».
Walden, en tidligere art director og vitenskapsblogger, skriver om småbarnsliv, politikk og språk, men mer enn noe annet om verdensrommet og tilstanden det hensetter ham i, som han kaller «mindfuckfulness».
Et høydepunkt i boken er en hyllest til «det vakreste verket menneskeheten har skapt» – periodesystemet over grunnstoffene i universet. Spalten begynner med at han ligger i fosterstilling på sykesengen med en legefinger i baken, for å få sjekket prostataen: «Da er det periodiske systemet bra å ha, det er virkelig noe helt annet.»
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.