Å lage papirmagasin kan være hardt. Graydon Carter forlot i fjor redaktørstolen i Vanity Fair etter 25 år i den; Rolling Stone-grunnlegger Jann Wenner har overlatt bladet til sin sønn; Interview, kjendiser-intervjuer-kjendiser-magasinet som overlevde sin skaper Andy Warhol med tre tiår, begjærte i forrige måned konkurs.
«Hva er det som gjør at mennesker bare fortsetter?», begynner lederartikkelen til Tidningen Sex, som igjen har gått motstrøms, ved å gjenoppstå.
Dugnadsprosjekt
Fra 2002 til 2007 var Sex det beste, lille tidsskriftet i Sverige og Skandinavia. Med en redaksjon på to (journalist/AD-paret Ika Johannesson og Vejde Gustafsson), en utsøkt frilanspool av svenske stjerneskribenter, en nedstrippet layout og et rendyrket spørsmål/svar-format, representerte dugnadsprosjektet et på samme tid sjenerøst og eksklusivt alternativ til datidens livsstilsmagasiner – og ble ikke noe mindre eksklusivt av at det i Norge bare var til salgs hos Nøstekollektivet, den okkuperte platesjappen til Bergens undergrunnskonge Mikal Telle.
Men etter ti numre la Ika Johannesson bladet ned, og gikk videre til å starte allmenntidsskriftet Filter i hjembyen Göteborg. Hun har siden dessuten skrevet «Blod, eld, död» (2011), den definitive reportasjeboken om den svensk-norske black og death metal-historien.
En nødrakett
Nå er også magasinet hennes blitt bok, i form av «Sex: Texter i urval», en antologi med 25 av de beste intervjuene, som Andres Lokkos hudløse samtale med den mediesky solomusikeren Stina Nordenstam og redaktørens eget møte med den filippinske diktatorfruen og skosamleren Imelda Marcos.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på herI samme slengen har det også kommet et nytt nummer av Sex, som ikke er å forstå som et comeback, insisterer redaktørene, men en engangsforeteelse, en «nødrakett i en popkulturell tidsskriftsørken».
Men helt tomt i boet er det nok ikke. «Det her magasinet har alltid handlet om å ikke kunne slutte», fortsetter lederartikkelen, og nummeret kan leses som en løpende diskusjon rundt om det er en god idé å gi opp det man er best på.
Produsere eller forsvinne
Blant intervjuobjektene er tegneserieskaperen Martin Kellerman, som etter 20 år offisielt har avviklet sitt alter ego, dagsstripehunden Rocky, fordi det føles som om han har «holdt i gang en karriere med å skrive limericker» og nå «bare vil forsvinne, egentlig».
Den evig produktive og rabulistiske nasjonalskalden Ulf Lundell, på den annen side, trives ikke, som han en gang hevdet, best i öppna landskap, nära havet vill jag bo, några månader om året, så att själen kan få ro. «Jeg må produsere ting», forklarer han (og det er kanskje også moralen i historien om tidsskriftet Sex). For ellers vet ikke Ulf Lundell hva som skulle skje, kanskje ender han opp med å «bli sammen med en gråhåret kjerring og ta det rolig?»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.