Ifjor sommer sluttet han, etter syv år.

Mens moteverdenen venter på at han skal gjenoppstå som designer, viser han egen kunst i Paris, Tokyo og Barcelona.

- Hvorfor skal jeg uttale meg om Hedi Slimane? sier motelegenden Karl Lagerfeld til D2 sent en kveld i Paris og fnyser så lysekronene rister.

- Han lager jo ikke klær lenger.

Tidligere samme kveld på motsatt kant av byen: Det skjeve, lille huset er varmt av mennesker, og det går fort tomt for champagne. Det kunne vært en hvilken som helst utstillingsåpning i kunstnerstrøket Marais i Paris, men publikum som har satt fra seg glassene og gått over til saltstenger, skiller seg fra typiske gallerigjengere. Tenåringsgutter med jentefjes og de mektigste aktørene i motebransjen sirkulerer mellom kunstverkene. Hovedpersonen selv står stille i et hjørne med hendene i lommene og føttene vendt innover. Hedi Slimane, designeren som revitaliserte herremoten, er tilbake i den franske offentligheten. Denne gangen som kunstner, med kunstutstillingen «Perfect Stranger». Slimane har fotografert fans på Benacissim-festivalen i Barcelona. Motiver i svart-hvitt, unge gutter med langt hår og slitte klær, fra sommeren 2007.

- Jeg liker utstillingen, det er som å være på rockekonsert, veldig undergrunn, sier redaktør for franske Vogue, Carine Roitfelt til D2.

Hun stirrer grønt bak den stramme rettetangsveisen og er kledd i svart, Givenchy.

- Vi håper jo at han kommer tilbake til motebransjen. Alle savner ham.

Tilfeldig begynnelse. Ryktene ble bekreftet i april 2007. Hedi Slimane, Dior Hommes sjefdesigner, sluttet i det legendariske motehuset etter syv suksessrike år. Han gikk av catwalken etter å ha vist sin siste kolleksjon på herrenes moteuke i Paris i juli 2007. Det ble murret på «front row» og over soya latte på økologiske kafeer. Hva hadde skjedd? Ble presset for stort? Hadde Slimane fått sparken?

Selv om klærne er ryddet ut av butikkene, er Slimanes betydning som moteskaper synlig i gatene og på catwalkene. De smale slipsene, penskoene og trange skuldre, en lek med tradisjonelle finplagg, ble hans signatur i Dior Homme. Inspirert av barndommens pophelter, David Bowie og Rolling Stones, endret han malen for herrekroppen og herredressen. Han introduserte et nytt, androgynt ideal, og gjorde dressjakken og de smale buksene moderne igjen. Den smale silhuetten slo an både blant menn og kvinner, han kledde opp rockeband og Hollywood-stjerner, de gamle heltene Bryan Ferry og Mick Jagger, og den nye musen Pete Doherty. Han laget smokingen til Brad Pitts bryllup, Madonna og Cate Blanchet var ivrige kunder og stjerneeksentriker Karl Lagerfeld har flere ganger sagt at grunnen til at han gikk ned 40 kilo, var å få plass i Slimanes plagg.

- Det var tilfeldig at jeg ble klesdesigner, sier Slimane til D2.

- Jeg studerte kunsthistorie og hjalp bare noen venner av meg i motebransjen. Jeg tok litt bilder og bidro med fotografering og styling. Noen ringrever i bransjen likte å ha meg der, de likte måten jeg kledde meg på. Da jeg var 25, begynte jeg så smått å jobbe med design, særlig for Louis Vuitton.

Uten noen formell utdannelse, og med lite erf#229, ble han ansatt som sjef for Yves Saint Laurents herrekolleksjon i 1997. På den tiden var Milano sentrum for herremote, og de gamle motehusenes herreavdelinger laget i hovedsak skjorter og slips. Yves Saint Laurent (YSL) hadde ingen planer om å utvikle herreavdelingen, men trengte et yngre ansikt utad. Det gikk imidlertid ikke helt etter planen. Den uerfarne Slimane gjorde drastiske endringer og ble raskt en stjerne.

- Det som skulle være et kosmetisk bytte, tok YSL-eierne på sengen. Jeg elsket hvert minutt av det.

I 1999 ble YSL kjøpt opp av Gucci, der businessmannen og designerkjendisen Tom Ford var sjef. Det passet Slimane dårlig. Han sluttet i YSL og gikk til konkurrenten Dior, eid av verdens største motekonsern: LVMH, Louis Vuitton Moët Hennessy.

New Look for menn. Slimanes første kolleksjon for Dior Homme ble vist i Paris i 2001, og fikk stående ovasjoner. Selveste Yves Saint Laurent, sjefen for motehuset Slimane hadde forlatt, reiste seg først. Kvelden før hadde Yves Saint Laurent unnlatt å delta på sitt eget motehus' første visning med Tom Fords signatur.

Slimane fikk full frihet da han bygget Diors herreavdeling, og han ga det en rocka og ung image. Han blandet elementer fra haute couture, som plettfri kvalitet, skreddersøm og forseggjorte detaljer, med den såre maskuliniteten til rockebandene han elsket.

Samtidig som han designet klær, fotograferte han og produserte musikk, kuraterte kunstutstillinger og stilte ut egne bilder. Han flørtet hemningsløst med det nye og det unge, og forelsket seg i den britiske indiebølgen som vokste frem på begynnelsen av 2000-tallet, med skandalerocker Pete Doherty og bandet The Libertines i spissen.

Ukjente, britiske rockeband ble invitert på motevisninger og fikk sitte på første rad. De profesjonelle modellene ble kastet da han syntes de var for selvopptatte. I stedet brukte han tenåringsgutter han stoppet på gaten eller fant dansende rundt lyktestolper i Berlin og London, til å henge klærne sine på.

- Ungdomskultur og popkultur definerer meg, jeg ville ikke gjort noe kreativt uten å ha det som bakteppe. På samme måte som Warhol og hundrevis av andre har gjort før meg, tenker jeg at tolkningen av gatekultur er den eneste muligheten, hvis målet er å skape en kreativ energi, sier Slimane.

I 2002 ble han utnevnt til International Designer of the Year av The Council of Fashion Designers of America, og man snakket om herremotens gjenfødelse.

- Jeg har aldri hatt noe maskulint ideal. Det handlet alltid om individualisme, om sterk karakterer. Jeg liker ikke kjønnsklisjeene og de eldgamle holdningene til forholdet mellom menn og kvinner. Jeg har åpenbart jobbet rundt ideen om det maskuline, og min konklusjon er at det ikke er muskler og testosteron som definerer seksualiteten din, eller forholdet til kvinner.

Kjønnsløs. Den smale silhuetten som favoriserte spedbygde ungdommer, sto i sterk kontrast til det muskuløse Armani-idealet på åtti- og nittitallet, og Slimane ble anklaget for å gi menn anoreksi.

- Den smale silhuetten har alltid definert herremoten. Det blir tydelig hvis du ser engelske portretter fra 1600-tallet, av den franske 1800-tallspoeten Lamartine, den tynne, hvite greven (David Bowie), Serge Gainsbourg og så videre. Det handler om det som er «tight» og presist, på samme måte som i musikk. En muskuløs fyr kan se bra ut i en dress, et par dongeribukser eller undertøy, men slankere menn beveger seg og bærer seg selv bedre. Det er urettferdig. Som en slags hevn, blir tynne menn alltid anklaget for å være syke eller at noe er galt med dem. Samme kan det være. Jeg har forsvart mitt ståsted i ti år nå, og stilen min har blitt adoptert på gaten litt etter litt. I dag følger alle i motebransjen den normen som jeg har forsvart.

Dior Homme var en økonomisk suksess. Snart sto merket for ti prosent av Diors totale omsetning, et svært høyt tall for herremote. Slimane og Bernard Arnauld, LVMHs mektige sjef, hadde et godt forhold.

- Sannheten er at moten har gjennomgått en dramatisk endring det siste tiåret. Den ble en økonomisk tungvekter. Jeg så denne utviklingen og ble dratt inn i den. Det var veldig interessant å oppleve overgangen fra et intimt couture-hus til et motekonglomerat. Jeg liker at moten ikke betyr noen ting og likevel kan bli et lidenskapelig diskusjonstema. Mote avslører folks besettelse av tidsånden. Det er fascinerende, alvorlig, skjørt og dumt på samme tid.

FØRST VISJONEN. Slimanes seksårskontrakt utløp i 2006, men han fortsatte å forhandle med LVMH i nesten ett år til. Det var snakk om at han skulle starte et merke i eget navn under LVMH-paraplyen, med både dameline og herrelinje, men sånn ble det ikke.

- Jeg var helt fri i alle årene hos Dior. Derfor skapte jeg Dior Homme etter mitt eget ønske. Men etter seks år trengte jeg å designe for et helt motehus, også kvinneklær, siden jeg hadde en veldig klar idé om hva motehuset Dior burde være. Derfor bestemte jeg meg for å gå.

Slimane avviser at markedsføring og kommersialisme har noe med saken å gjøre.

- Jeg har ikke noe problem med å selge mye klær. Enhver designer tar det som et kompliment, akkurat som i musikk. Det er vel en balanse, tenker jeg. Visjon, idé og design kommer først, management og markedsføring etterpå.

Etter å ha vist sin siste kolleksjon i Paris sommeren 2007, har Slimane jobbet med to bøker og diverse kunstprosjekter. Blant annet kuraterte han en gruppeutstilling i Berlin, «Sweet bird of youth», der den norske kunstneren Gardar Eide Einarsson deltok med et verk.

Utstillingen «Perfect Stranger» ble først vist i Paris i november, så i Tokyo og skal avsluttes i mai på Musac Contemporary Art Museum i Barcelona. Utstillingen inneholder alle elementene som gjorde Slimane berømt som designer: det liksom-tilfeldige, men gjennomarbeidede, de unge, magre guttene, mangelen på farger og fascinasjonen for musikk og ungdomskultur.

- Jeg vil ikke definere meg selv, hverken som kunstner eller som designer. Jeg har alltid tenkt at jeg kunne uttrykke de samme tingene gjennom forskjellige medier. Å gå tilbake til moteverden alene, ville tørke meg ut, som et dyr på sirkus.

Utstillingslokalet i Marais tømmes sakte for folk. Slimane ville egentlig ha fest, men det er så mange begrensninger og regler i konservative Paris.

Bransjebladet Womens Wear Daily skriver at Hedi Slimane er i nye forhandlinger med LVMH, og at han også har fått tilbud om å komme under vingene på Diesel-grunnlegger Renzo Resso, som allerede er mesen for de kunstrettede moteskaperne Martin Margiela og Sophia Kokosalaki. Slimane selv er hemmelighetsfull om planene sine, men sier han vil fortsette å designe klær.

- Det er en del av den jeg er, selv om det ikke definerer meg. Jeg savner det nå, selv om jeg ikke gjorde det for seks måneder siden. Kolleksjonene er i hodet mitt. Dessuten trenger jeg nye klær.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.