Ikke sjelden labber kunstsamleren Erling Neby (64) opp til lytterommet sitt med et askebeger og et glass hvitvin for å høre på Neil Young eller noe sløy jazz som tidlig Miles Davies, stundom også Frank Sinatra.

 – Jeg spiller fryktelig høyt, men uten å plage en eneste sjel i verden, sier Neby.

Lytterommet, også kalt museet, er i tredje etasje like over lokalene til Neby Hi-Fi på Torshov i Oslo. Der sitter han, uten muligheter for naboklager.

For lyd skal jo ikke bare høres. Den skal også kjennes på kroppen.

 – Jeg lytter til musikken, ikke anlegget, sier Neby.

KOMPLETT

Ifølge Neby bør lyden helst komme ut av amerikanske eller britiske rørforsterkere fra slutten av 1950-tallet, muligens også til godt inne i 1970-tallet, men alltid før de i østerled tok over produksjonen og de billigere transistorforsterkerne tok over markedet.

I hans private stereomuseum står rundt 20–25 Marantz-forsterkere og et tilsvarende antall McIntosh-forsterkere, samt en del andre merker som Quad og Leak – alle satt opp kronologisk etter produksjonssår. Legg til en bra samling av høyttalere, og en kan si at alle disse beistene utgjør en av de største vintage hi-fi-samlingene i Europa.

 – Det høres kanskje blærete ut, men samlingen er ut fra mitt eget hode tilnærmet komplett, sier Neby.

BESTILLING PER BREV

Denne hangen etter å ha det beste innen vintage rørforsterkere har Neby hatt siden slutten av 1960-tallet, på samme tid som han selv begynte å selge forsterkere.

 – På den tiden lå verden åpen i den forstand at jeg kunne sende brev til firmaene i USA, og få forsterkeren i retur med en faktura en helst skulle betale. I dag er det ikke mulig å få en skrue tilsendt uten å ha betalt på forhånd, sier Neby.

Inspirasjon til kjøpene fikk Neby gjennom abonnement på magasinene High Fidelity, Stereo Review og The Grammophone. Han skjønte raskt at det var to merker som særlig gjaldt.

 – Marantz var 1950-talls Amerika på sitt beste, men det var en rival til i toppsjiktet: McIntosh. De er som å sammenligne henholdsvis Rolls-Royce og Bentley, sier Neby.

Marantz’ forforsterker, modell 7 fra 1959, er blitt en klassiker som Neby selvsagt har i sin samling. En annen milesten er Marantz’ FM-turner, modell 10B, som ble laget i 1963 og kostet 650 dollar. Radioen tok tre år å utvikle, og holdt på ruinere Saul B. Marantz og ikke minst hans kone som også måtte bidra med penger inn i det skakkjørte firmaet.

 – Jeg er opptatt av industridesign, og synes det er gøy bare å se på anleggene fra den tiden. Stilen er ren og tidløs, og uten unødvendig glitter og stas, sier Neby og legger til:

 – Og forsterkerne låter steike meg like bra som de som snekres sammen i dag. Jeg kan gå med på at det er noe mer støy i de gamle rørforsterkerne, men den varme lyden kan ingen av dagens forsterkere matche, sier Neby.

ET SLAGS SLUTTSTREK

I dag er ikke Neby så fiksert på å finne det siste gamle. Det er ikke like morsomt med Ebay, det blir for enkelt. Skulle et rør ryke, bestiller han nye fra Kina og Russland.

 – Fordelen med rør er at det skal greie et atombombenedslag, mens en transistorforsterker vil smelte. Derfor har russiske MiG-fly rør istedenfor, har jeg hørt, sier Neby før han avslutter:

 – I neste liv vil jeg samle på frimerker. Kassene er tunge og tar altfor mye plass, sier Erling Neby.

Les om flere lidenskaper.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.