Fra taket i skrivestuen til forfatteren Anne Holt (55) henger en modell av det britiske jagerflyet Spowith Camel fra Første verdenskrig. Like under står en førti centimeters versjon av romfergen Challenger, klar til oppskyting.

Kanskje er de flyvende miniatyrene på vei til den enorme Dødsstjernen fra «Star Wars», gjort mulig av 3802 Lego-klosser og Holts standhaftighet.

– Dødsstjernen tok meg flere uker å sette sammen. Den er formet mer som en romstasjon, og har mange morsomme figurer, bevegelige deler og flere kanoner som kan fyres av, sier hun. 

Holt sier at hun har elsket Lego hele sitt liv, og ikke skjønte hvorfor lillebroren skulle få Lego-sett i gave og ikke hun.

– Da jeg bikket 12–13 år, var det ingen som trodde at jeg ville bygge Lego mer, forteller hun.

Men for et par år siden tok hun igjen det forsømte, og vel så det vil mange kanskje si.

– Lego er det ultimate. Jeg liker å sette sammen de store settene, de som krever at en følger oppskriftene ekstremt nøye. Bommer jeg på én brikke, er jeg tvunget til å måtte demontere meg bakover for å finne feilen. Når jeg setter på en ny brikke, bruker jeg derfor å dobbel-, trippel og kvadruppelsjekke. Skjønnheten ligger i det å følge oppskriften, og at alt går opp til slutt, sier forfatteren.

Å bygge er det motsatte av å skrive, mener hun.

– Når en bygger Lego etter en oppskrift, er det bare ett fasitsvar. I litteraturen blir det aldri sånn.

Det er to måter å nærme seg de danske klossene på. Den ene er å bygge ut fra sitt eget hode. Den andre er Holts metode.

– Når jeg er ferdig, er det egentlig et herk. Her har jeg brukt tre–fire tusen kroner på ett sett – og hadde det vært opp til meg, ville jeg stilt det ut i stuen. Men samtidig skjønner jeg jo at resten av familien ikke vil det samme.

Til daglig står derfor en del av modellene i skriverommet, mens resten er demontert og lagt i kasser.

– Det er gørr kjedelig å bygge det opp igjen, sier Holt.

En gang iblant får venners barn se hva hun har satt sammen, men røre byggverkene, det får de ikke.

– Jeg vil ikke at byggverkene skal lekes med. De kan jo gå i stykker, forklarer hun.

– Føler du deg barnslig når du bygger?

– På ingen måte. Jeg vil heller si jeg aldri føler meg så voksen som når jeg bygger. Når barn får et byggesett mellom hendene, har jeg en tendens til å ta over hele greia. Og hvis unger nærmer seg meg når jeg bygger, får jeg angst. Jeg vil ikke forstyrres, sier hun.

Forrige jul fikk hun et svært byggesett av kona.

– Jeg vet ikke hva Lego-byggingen sier om meg som person, annet enn at jeg har en ekstremt forståelsesfull kone. Venner av meg rister bare på hodet, og spør om hvordan i all verden jeg har fått lov til å drive med dette her, sier Holt.

Les om flere lidenskaper.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.