Kjøretøyet til Per Øydir er en Ford 20M fra 1968

Per Øydir (40), driftsansvarlig i Grand Hotel garasjeanlegg i Oslo, og musiker i bandet Perry Dear & The Deerstalkers, synes biler og musikk uten 1960-talls vibrasjoner blir en nedtur.

Hvorfor du og en 50-åring?

En bil fra 1968 er like moderne og kul nå, som da den var ny. For meg eldes all bildesign som kom etter mye raskere.

Bildesign stoppet opp i 1968?

Verden har aldri vært så moderne som på 1960-tallet, og siden ser det bare ikke like bra ut. Jeg er heldig som vokste opp i en tid med tøff design, og som har det i meg. Jeg er ikke med i noen endringskultur.

Hva er stas med Ford?

Tja, det er helt tilfeldig, jeg kunne like gjerne hatt Vauxhall. I 1995 kom jeg i prat med noen ungdommer som satt og drakk øl på et biltak, og eieren sa han ville selge. I motsatt tilfelle skulle han kjøre den stilige bilen på dynga. Det ble min første Ford.

Hvor mye gull var det i vraket?

Vel, en Ford tar like mye tid å fikse opp som en Jaguar, som du kan få igjen mange ganger mer for, men jeg liker nå best hverdagsbiler.

Ford var hverdagsbilen til arbeiderklassen som forsvant?

Det vet jeg ikke, men jeg synes det er trist at de gamle hverdagsbilene blir borte på gatene, én etter én. De er snart helt glemt, fordi eierne dør og sånt. Derfor synes jeg det er ålreit å kjøre rundt i denne.

Du føler at du pynter opp trafikken?

Tja, jeg gjør det jo mest for min egen del. Det er ikke et velferdstilbud, for det holder at jeg selv liker stilen. Og egentlig er denne Forden fra 1968 litt sen for meg, for designmessig ble de beste tingene tegnet en stund før.

Var Ford-designen egentlig kjedelig sammenlignet med andre merker?

Nei, denne 20M er ganske heftig med luftinntak i panseret og linjeføring med vipp opp langs bakdørene. Alt er bygget på en bunnsolid, overdimensjonert konstruksjon, og med V6 under panseret var den en ganske dyr bil. Eieren før meg var frisør, men det var vel en typisk, flott funksjonærbil.

Hva skal du i sommer?

Jo, nå skal jeg frakte plastbåten min, en norskdesignet Selco Selfleet Riviera fra 1964, til sjøen på en original, norsk Mjørud-tilhenger. Men jeg er egentlig ikke noe båtmenneske. Å kjøre langs en vei er alltid morsommere. Der skjer det litt ting, og der har det skjedd ting. Vann er vann.

* (Vilkår)