Hanneli Mustaparta med strikkekolleksjon for Sandnes garn

– Hillary Clinton? Hillary Cliiiinton? Hvor er du, Hillary?

En engelsk toy terrier i hvit strikkegenser løper rundt føttene til kundene på et parfymeri på Frogner i Oslo, og eieren løper etter. Snart er hunden, som Hanneli Mustaparta (34) har delt ansvar for med ekskjæresten Espen Lind, tilbake i mors fang.

– Jeg møtte Clinton to uker etter at jeg hadde fått hunden. Vi hadde en spennende samtale om utryddelsen av elefanter og hvordan elfenben finansierer terrorgrupper som al-Shabaab og al-Qaida, sier Mustaparta fornøyd.

Strikking

Hanneli Mustapartas karriere utvikler seg like raskt som bransjen hun opererer i. Hun har gått fra å være modell til moteblogger, til å få den internasjonalt anerkjente – om enn noe diffuse – tittelen it-girl. Nå kalles 34-åringen en «påvirker», og et av prosjektene hun har lånt sin verdensberømte smak til, er et designsamarbeid med garnprodusenten Sandnes garn. Det kan vestlandsbedriften takke Mustapartas ekssvigermor, Solveig, for.

– Jeg har vært giret på strikk i mange år fordi hun er helt rå til å strikke. Hun er en magiker med strikkepinnene. Jeg syntes det var så snilt når hun ville strikke til meg, for jeg vet jo hvor mye tid og energi det krever, sier Mustaparta.

– Vi hadde noen sånne morsomme prosjekter sammen, der jeg har fått lov til å designe og øve meg. Vi lagde lyseblå, pusete sokker i sånn åttitalls-syntetisk garn, og da jeg gikk med sokkene inni skoene mine på en Miu Miu-visning, kom Katy Perry bort og sa: «Herregud, så kule sko du har, er det Miu Miu?» Jeg svarte: «Nei, svigermor har strikket sokker!»

Ung modell

Etter å ha blitt «oppdaget» av fotograf Per Heimly jobbet Hanneli Mustaparta som modell i ni år. Men det var da hun begynte å legge ut bilder hun hadde tatt av velkledde mennesker, i stedet for selv å vise frem klær, at den New York-bosatte bæringen skulle bli et viktig navn i motebransjen. Det er ikke uten grunn at hun nå, mens cellomusikk av Bach spiller fra Iphonen, gir klare instruksjoner til stylisten om å «føne håret lite granne, så bruke rundbørsten slik at det ligger i en tvinn og tørker, for at det ikke skal bli altfor krøllete, men henge pent, og så gå over med en krølltang, for å unngå at det blir kjempesystematisk, men gjøre det mer levende».

– Tar du alltid styringen over hvordan du skal se ut?

– Dette er jobben og livet mitt, sier Mustaparta bestemt.

– Når jeg skal være meg selv, som hele brandet mitt er bygd opp på, er det helt åpenbart at jeg må ta styringen selv.

– Når jeg skal være meg selv, som hele brandet mitt er bygd opp på, er det helt åpenbart at jeg må ta styringen selv.

Hanneli Mustaparta

Apekatter

2010: Hun hadde kameraet rundt halsen, og til tross for at det snødde tett på Manhattan denne februardagen, hadde hun på seg de nye Proenza Schouler-skoene med 20 centimeter høye hæler som hun hadde kjøpt på et vareprøvesalg.

Hun visste på hvilket hjørne av Bryant Park hun burde stå for å fotografere moteredaktørene da de kom fra kontorene sine; hun visste hvilken restaurant de hadde spist lunsj på mellom visningene. Da en jente kom bort til henne og spurte hva hun gjorde, svarte Hanneli Mustaparta at hun tok bilder til bloggen sin – og ga henne visittkortet hun hadde klippet ut og skrevet for hånd. Hun ante ikke at personen var en Vogue-praktikant, og at redaktører i motemagasinet snart skulle sende henne invitasjon til et møte.

– De sa at jeg hadde et godt øye og en bra komposisjonsevne, og jeg satt der og hadde bare lyst til å gråte. Det var alt jeg hadde drømt om å få høre, sier Mustaparta.

Snart ble hun valgt ut som en av sjefredaktør Anna Wintours ni favorittbloggere i The Power Issue av amerikanske Vogue, og plutselig ble Mustaparta en såkalt vip-blogger, som ble fløyet inn til første rad på moteuker verden over. Hun sto likevel imot fristelsen til å tjene raske penger på bloggen.

– Jeg ville heller vise frem hva jeg var god på og forhåpentlig tjene penger på det senere, enn å sitte og melke samarbeid med annonsører uten å bry meg om produktet.

Hun har heller aldri omtalt frisørsalonger i rosende ordelag for en gratis hårklipp.

– Jeg vet hva ting er verdt, og jeg vet at hvis man blir avfotografert og promoterer noe, skal man ha betalt. Og hvis ikke ... Som noen beskrev det: «Hvis de vil ha apekatter, får de betale med peanøtter.»

Mustaparta smiler og tar et trekk av en underlig pipe med «additive-free» tobakk fra en krukke folk ofte tror inneholder marihuana.

– Så da får man apekattene, da.

La ned bloggen

Hanneli Mustaparta endte i en litt annen liga enn de fleste norske bloggere, og det var ikke bare blikket hennes som ble lagt merke til blant toneangivende moteprofiler, men også hennes personlige stil. Hun havnet på best kledd-lister, kleskjeden Zara trykket selvportrettet hennes på 160.000 t-skjorter, hun stylet vårkampanjen til H&M og ble etter hvert fast bidragsyter i Vogue.

For Mustaparta begynte det å bli «slitsomt å mate bloggen som en Tamagotchi» med bilder av henne selv og andre, når linsen stadig oftere ble rettet mot henne.

– Å gå i Tuileries-parken i Paris og ta bilder før jeg skulle inn på visning, var ikke lenger så lett når det var 200 fotografer som løp etter meg. Jeg måtte spørre dem pent om å fotografere etter visningen, og da ble jeg sett på som bitchy, som ikke gadd å stille opp.

For to år siden bestemte hun seg for å anse bloggen som det den alltid var ment å være: en døråpner og et slags visittkort. Hun sluttet uten å gjøre noe stort nummer ut av det.

– Det var aldri målet mitt i livet å bli blogger, sier Mustaparta.

– Men jeg fikk prosjekter basert på arbeidet jeg hadde vist der. Det jeg hadde gjort alene i knøttliten skala på bloggen, ble til kjempeproduksjoner med store budsjetter.

Påvirkningskraft

Og slik gikk det til at Hanneli Mustaparta ble en influencer – en påvirker – på heltid. Da hun i høst kom til Michael Kors-visningen under moteuken i New York med håret i fletter, skrev motenettsteder at de enkle flettene er tilbake. Følger man henne på Instagram eller Snapchat, vet man at hun reiser verden rundt, henger med berømte mennesker og går i dyre designerklær på røde løpere.

– Men hva består egentlig jobben i?

– Nei, det er veldig få som skjønner hva jeg egentlig driver med, så det er et godt spørsmål, sier Mustaparta.

Hun har bestilt spagetti med scampi, og Hillary Clinton sitter tålmodig i Mulberry-vesken, delvis tildekket av et skjerf, siden det ikke er lov å ha med hund inn på restauranten.

– Altså, en dag kan jeg sitte i kontraktsforhandlinger om prosjekter, den neste kan jeg bli betalt for å være i Milano og gå i Dolce & Gabbana fra topp til tå som spesiell gjest på en fotoutstilling bildene mine er utstilt på. Andre ting kan være designsamarbeidet med Sandnes garn, eller at jeg skyter en kampanje for et brand i New York, eller ...

Mustaparta setter seg plutselig demonstrativt tilbake i stolen.

– Æsj, jeg er ikke så glad i dette, jeg skulle ønske agenten min var her, for jeg synes det er ubehagelig med så mye fokus på hva jeg gjør. Jeg føler det blir så skrytete!

Agent Ruby De Emmony supplerer på epost fra London at Mustaparta har vært sosiale medier-konsulent for Calvin Klein, art director på en Diesel-kampanje, at hun har fotografert en kampanje for klesmerket Rag & Bone, vært med på sminkeleksjoner på Dior Beautys Youtube-kanal, at hun er medlem i design-nettbutikken Net-a-Porters stilråd sammen med blant andre Poppy Delevingne, og at hun ellers har jobbet for Louis Vuitton, Max Mara, UGG, Mercedes-Benz og Mango.

– Jeg har jobbet med de beste menneskene i bransjen i mange år, jeg har god smak, og jeg vet hva kunden vil ha. Så jeg er jo en brand consultant.

Lei av eget tryne

Hun blir ikke lei av jobben, men hun kan bli «lei av trynet» sitt, og hun må minne seg selv om at det ikke skal handle om henne på privaten. Hun reiser mellom New York og Oslo, og etter å ha datet en palestinsk forretningsutvikler bosatt i Dubai i et halvt år – noe som ble for komplisert fordi Dubai er «det siste stedet» hun vil bo – er Mustaparta singel igjen.

– Jeg var jo sammen med Espen i ni år, nesten hele mitt voksne liv, så det har vært deilig å ha tid til å gjøre min greie. Men jeg må innrømme at det er utrolig vanskelig å finne en god mann med integritet. Jo voksnere og sterkere vi kvinner blir, dess vanskeligere blir vi for disse kompliserte mennene som ikke har så mye mellom ørene. Å finne en smart fyr som får ting til, og ikke ser på det som en konkurranse at jeg får mine ting til, det synes jeg er litt utfordrende, sier Mustaparta og skyver inn en munnfull pasta.

Jo voksnere og sterkere vi kvinner blir, dess vanskeligere blir vi for disse kompliserte mennene som ikke har så mye mellom ørene

Hanneli Mustaparta

– Jeg vil bare ha et godt menneske som jeg har lyst til å kline med, som jeg kan ha kule samtaler med, en som jeg beundrer og som beundrer meg. Det er vel ikke så vanskelig? Jeg møter jo folk hele tiden, men jeg føler at jeg ofte blir sett på som en erobring, og ikke som en kvinne som bare ønsker en mann hun kan ha tacokveld med. Derfor kysser jeg bare. Det skjer ikke noe mer før det har gått kjempelang tid. Bare kall meg pripne Hanneli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.