Prisbelønte Edda Gimnes viser på Oslo Runway

– Pappa lærte oss verdien av penger: ingenting kommer gratis i livet. Han forventet at vi hadde jobb fra vi var 15, at vi skulle se hva som skal til for å tjene en 1000-lapp.

Edda Gimnes (25) er kledd i flere rosa- og rødtoner, i meget avslappet stil – «alt er fra Zara» – og under en løs hestehale et ansikt som er så å si usminket.

Hun er fra Vinderen i Oslo, gikk på vestkantskolene Riis, Slemdal og Persbråten, var med på «satse­buss» på sistnevnte lærested med plass inne på Tryvann, men understreker at hun ikke er en sånn typisk vestkantjente – oppvekststed og aksjemeglerpappa til tross.

– Først og fremst vokste jeg opp i et mega-krea­tivt hjem, der tv var litt forbudt, der jeg og de tre søstrene mine tegnet på bordet, sydde kostymer og lagde film.

At det ble mote var imidlertid litt tilfeldig.

Valgt av Elbaz

I mai 2015 figurerte navnet til Edda Gimnes på en liste over «ten ‘Fresh out of ­Fashion School’ designers to watch» i New York ­Times. Avgangskolleksjonen hennes på Royal College of Fashion hadde blitt plukket ut til å vises på moteuken i London – etter at Gimnes vant en pris i regi av British Fur Trade Association (BFTA) for pelsdesign. Omtaler i italienske og britiske Vogue fulgte. Lady Gagas stylist ringte og ville låne antrekk.

I sommer vant hun – i kamp med 220 andre – ­Designer for Tomorrow-prisen under moteuken i Berlin, juryert av den tidligere Lanvin-designeren Alber Elbaz – som hun skal møte i Paris senere i år.

Jeg er heldig som får jobbe med noe kreativt, men jeg kommer ikke til å tviholde på drømmen om det ikke går. Jeg spiser ikke nudler til jeg er 40 år

EDDA GIMNES — norsk moteskaper

Også her hjemme begynner det å skje ting. Denne uken var Gimnes én av fem nominerte til moteprisen BIK BOK ­Runway Award under Oslo Runway. Vinneren ble imidlertid Anne Karine Thorbjørnsen.

– Jeg føler jeg lever to liv nå. Alle pengene jeg tjener går til produksjon, til pr-byrået mitt i London, til å starte et eget brand. Jeg er heldig som får jobbe med noe kreativt, men jeg kommer ikke til å tviholde på drømmen om det ikke går. Jeg spiser ikke nudler til jeg er 40 år, sier Gimnes.

Sunday best

Etter å ha reist i Sørøst-Asia ­etter videregående, havnet Gimnes litt tilfeldig på en sommerskole med motekurs – respekterte Central Saint Martins i London.

– Det var fint å komme til London og kunne være seg selv. Kunne kle meg som jeg ville og uttrykke meg på den måten jeg ønsket.

Som ikke-EU-borger klarte hun å kapre én av tre plasser – i kamp med over 200 andre – den påfølgende høsten på Womans wear-linjen på Royal College of Fashion.

Folk kom bort og sa sånn: «I just wanna be a really, really good friend – but I think you’re gonna fail, because it’s too textile based»

EDDA GIMNES — norsk moteskaper

– Jeg slet veldig på skolen de to første to årene. Jeg var den eneste som ikke kunne sy skikkelig. Jeg hadde en lærer som brukte kjeft, «du kommer aldri til å klare eksamen». Folk besvimte og gråt hele tiden i klassen. Og det fungerte ikke for meg. Jeg ble bare stresset.

Det var også spisse albuer blant studentene.

– Med mange drømmer i et rom er det mye konkurranse.

– Folk kom bort og sa sånn: «I just wanna be a ­really, really good friend – but I think you’re gonna fail, because it’s too textile based», sier Gimnes med amerikansk college-jente-aksent.

Vendepunktet kom da Gimnes fant en søppelsekk med bilder på et garasjesalg i Wimbledon. I sekken lå hundrevis av gamle fotografier – og et nakenalbum fra 1940-tallet. De 20 pundene hun betalte skulle vise seg å bli en avgjørende investering – fotografiene ble inspirasjonen til kolleksjonen hennes.

– Det var damer i søndagsfinstasen, i store mink-kåper, hatter og kjoler, fra 1920-, 1930- og 1940-tallet. En skikkelig skattkiste. Det var utrolig inspirerende.

Gimnes brettet store lerretsduker rett på gulvet i studioet. Tegnet på det slitesterke stoffet, med ­motsatt hånd av hva hun bruker til vanlig, for å få en naiv, spontan strek, «den rette energien». Kolleksjonen, som vises på denne siden, fikk navnet «The Ragpicker» – skrotplukkeren.

– Egentlig er jeg en veldig fargerik person.

Men jeg valgte svart-hvitt, den 2-D-følelsen, for å gjenspeile bildene og fremme de grafiske elementene.

Vaktmester på visning

Norsk motebransje har lengtet etter en designer som gjør annet enn å tolke eksisterende trender, eller opererer i den snart overfylte gruppen av nyetableringer som produserer smakfull skandi-minimalisme og basic-tøy. Gimnes er et friskt pust i så måte.

– Jeg vil fortsette å pushe grenser, være leken. Men også å lage ting folk faktisk kan bruke. Det nytter ikke å lage kjoler som må koste 10.000 kroner hvis man skal tjene penger.

– Hva tenker hun om å jobbe med pels?

– Jeg føler at dette er et så sårbart tema.

For første gang i intervjuet tar Gimnes en tenkepause.

– Jeg har alltid vært glad i pels, men jeg har også alltid kjøpt vintagepelser. Da jeg vant prisen til BFTA, fikk jeg sjansen til å jobbe med top notch-pelsarbeidere fra et stort og respektert firma, som jeg har besøkt og sett at jobber skikke­lig. Jeg følte vel at det var en mulighet jeg ikke kunne si nei til, som har åpnet opp så mange ­dører for meg.

– Hvor går veien videre?

– Den neste kolleksjonen blir mer fargerik, det er alt jeg kan si. Jeg drømmer også om å kunne lykkes i en bransje – som er preget av mange drittsekker – uten å stoppe å være en ålreit person. På avgangsshowet mitt inviterte jeg vaktmesteren og ­bibliotekaren – de hadde vært de snilleste mot meg på skolen.

- - -

Fotoassistent: Pernille Sandberg
Hår: Harlem Alexander / Pudder Agency
Make-up: Pauline Naerholm / Style Management
Modell: Sunniva V / Heartbreak Management(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.