Det italienske klesmerket C.P. Company fyller 50 år.

Det er rart å tenke på, men en gang i tiden var ikke herremote basert på fysisk utagerende adferd (sport, friluftsliv, vold). Ordentlige mannfolk gikk i pent tøy. Praktiske plagg var kun en nødvendighet. Så kom C.P. Company.

Det italienske merket, som i år fyller 50, var blant det første som gjorde funksjonelt tøy om til gatemote.

Nå er merket sterkt assosiert med casuals-kulturen som oppsto i England på 1980-tallet. Voldelige fotballfans kledde seg opp i preppy mote for å tre ut av politiets søkelys og unnslippe stereotypien om fotballpøbelen som en snauklippet arbeiderklassegutt.

Kombinasjonen italiensk design og britisk hooligan-kultur har bidratt til å gi klær fra C.P. Company en viss aura, og dertil hørende kultstatus.

Når selskapet nå feirer sine 50 første år med å gi ut boken «C.P. Company 971–021. An informal history of Italian sportswear», er det ikke fotball eller tribunekultur som vektlegges, men det som ga merket appell i utgangspunktet.

Eksperimentell

C.P. Companys grunnlegger Massimo Osti (1944–2005) ble født i Bologna. Han utdannet seg aldri som klesdesigner. Da han gikk inn i motebransjen, var det med en eksperimentell tilnærming til behandling, trykk og farging av tekstiler som han tok med seg fra sitt tidligere virke som grafisk designer.

På 1970-tallet slo en bølge av motkultur og ungdomsopprør inn over Europa. Osti omgikk kunstnere og edgy tegneserieskapere, og tidsånden gikk ham ikke hus forbi. De sportslige og tekniske plaggene han skapte skilte seg ut i en tid da italiensk herremote fortsatt var synonymt med smakfulle dresser.

Selv mente Osti at han jobbet med stil, ikke mote.

Inspirert av fysisk arbeid, sport og militærtøy, ga han tekstilene et røft, slitt preg, ofte med flere ulike farger som gled inn i hverandre og skapte et overraskende, dissonant, preg. Det var i tråd med den tøffe, skitne estetikken som ble knyttet til det urbane på den tiden, da dem som kunne, kjøpte seg en bil og flyttet ut av byen og inn i de løfterike forstedene.

Stone Island-lillebror

Osti står også bak Stone Island. Merket fra 1982 er basert på de samme prinsippene som C.P. Company, men er både dyrere, mer populært og var lenge også mer ikonisk.

Men bare frem til rapperen Drake oppdaget det i 2015, og subkulturell kred på rekordtid ble vekslet inn i unge tenåringer på Oslo-ferie som trasket opp og ned Karl Johan med kompassnål på ermet og familien på liksom-tilfeldig lang avstand, slik at det skulle se ut som de gikk alene. Auraen forsvant.

C.P. Company har derimot beholdt posisjonen som mest for spesielt interesserte.

Merkets mest ikoniske stil er den såkalte brillejakken fra 1988, der solbrilleglass er sydd inn i selve stoffet. Inspirasjonen kom fra en hette brukt av det japanske sivilforsvaret, sannsynligvis til bruk under bombeangrep.

C.P. Companys jakke ble på sin side designet som et praktisk plagg til veteranbilløpet Mille Miglia, et 1600 kilometer langt løp fra Brescia til Roma og tilbake igjen, der de fleste sitter i åpne biler.

Jubileumsboken er trykket i et begrenset opplag, og er utsolgt på nett. På Ebay ligger eksemplarer ute til over 6000 kroner. Men – det er fortsatt mulig å få tak i boken til en brøkdel av den prisen i flere norske byer.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.