Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
David vs. Goliat. – Denne filmen tar utgangspunkt i personlige opplevelser. Jeg har også opplevd å tape mot store bedrifter, sier regissøren Frédéric Tcheng, som har laget filmen om en av USAs største motesensasjoner Halston.

David vs. Goliat. – Denne filmen tar utgangspunkt i personlige opplevelser. Jeg har også opplevd å tape mot store bedrifter, sier regissøren Frédéric Tcheng, som har laget filmen om en av USAs største motesensasjoner Halston.

Kokain, Studio 54, Wall Street og aids

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

En ny dokumentarfilm tar for seg livet til designeren Halston.

Halston drømte om å kle opp alle i Amerika. Den amerikanske designeren startet karrieren med å designe den ikoniske «pillbox»-hatten til Jacqueline Kennedy. Så ga han Manhattans elite løstsittende kaftaner og luksuriøse kjoler som lot kvinnekroppen bevege seg fritt. Dernest ble både han og kjolene hans fast inventar på den legendariske nattklubben Studio 54. Den legendariske kvelden Bianca Jagger ankom klubben ridende på en hest, var hun iført Halston. Nå kommer dokumentfilmen som kaster lys over livet til Roy Halston Frowick (1932–1989).

– Jeg, som så mange andre, hadde en vag og éndimensjonal idé om hvem Halston var, sier franske Frédéric Tcheng, som har regissert «Halston».

Tcheng mener myten om Halston handler om en visjonær tyrann, omsvermet av datidens A-listere, som etter hvert ble avhengig av kokain.

– Men Halston var også en åpenhjertig bohem som var opptatt av mangfold på catwalken. Han organiserte ekstremt ambisiøse visninger utformet som sirkus, og drev en salong som var tilholdssted for datidens it-mennesker.

– Hvem andre i dagens moteindustri kan hevde å forvalte noe lignende? Ingen.

Speil. Halston designet sitt gigantiske Manhattan-kontor utelukkende med speilvegger – noe som fikk Andy Warhol til å sammenligne det med «en rar restaurant». Materialvalget kom kanskje som et resultat av Halstons veldig dyre kokain-vane.

Speil. Halston designet sitt gigantiske Manhattan-kontor utelukkende med speilvegger – noe som fikk Andy Warhol til å sammenligne det med «en rar restaurant». Materialvalget kom kanskje som et resultat av Halstons veldig dyre kokain-vane.

Jet set. Halstons design var på vift i alt fra Versailles til Kina. – Halston opplevde suksess fordi han personifiserte merket. Halston ble merkevaren, sier Tcheng.

Jet set. Halstons design var på vift i alt fra Versailles til Kina. – Halston opplevde suksess fordi han personifiserte merket. Halston ble merkevaren, sier Tcheng.

Less is more

Halston er kjent for sin «less is more»-filosofi innen klesdesign. Kjolene hans hadde få sømmer, og var ofte klippet ut i én omgang av ett stykke stoff.

– Halston designet klær som krevde at kvinnekroppen bar dem. Det var et stort hopp i designhistorien, sier Tcheng.

– På slutten av 60-tallet skulle alt være fullt av trykk og veldig fargesterkt. Halston startet med et blankt lerret. Enkelheten i designet hans var forfriskende på den tiden.

Fakta: «Halston»

Dokumentarfilm

Ny dokumentar om Roy Halston Frowick (1932 – 1989), den amerikansk designeren som ble et internasjonalt fenomen på 70-tallet.

Regissert av Frédéric Tcheng.

Filmen har norsk strømmepremiere 19. august.

Dyr pris

I 1983 ble Halstons drøm om å kle hele Amerika oppfylt. Sammen med billigkjeden J.C. Penny designet Halston en kolleksjon til mannen i gaten. Men samarbeidet fikk eliten til å rømme. Deretter gikk alt i vasken. I 1989 døde Halston som følge av aids.

Tcheng mener jappetidens stormannsgale pengejag var årsaken til at Halston drev det suksessfulle merket til kollaps.

– Richard Nixons dereguleringer på 80-tallet muliggjorde en neoliberal bølge. Da handlet det ikke om å skape muligheter eller velferd, men om å generere penger. Det er nettopp den historien som utspiller seg i «Halston».

I dag er det modus operandi for motehus å samarbeide med billigkjeder.

– Det var Halston som banet vei for den type samarbeid, sier Tcheng.

– Halston forsto at selv om man er et motehus, så kan man appellere til massene. Men for den innsikten betalte han en dyr pris.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.