Isabel Marant åpner butikk i Oslo.

– Er det greit for deg at jeg røyker?

Det er bare en drøy halvtime til Isabel Marants motevisning skal sparkes i gang med en uptempo versjon av David Bowies «Golden Years» fra 1976 på anlegget. Backstage i et telt i bakgården til Le Palais Royal i Paris vrimler det av toppmodeller, makeup-artister, påkledere og stressede pr-folk med propp i øret. Den som tilsynelatende er mest rolig i kaoset, er den parisiske hovedpersonen selv.

Isabel Marant setter seg ned på en benk utendørs, kledd i blazer med buttons, smale signaturjeans og et par støvletter med krystaller, som hun først påstår er fra Céline, før hun med raspende latter innrømmer at det «bare er kødd, selvfølgelig er de mine».

– Oh my God – jeg er snart tom for sigaretter, sier hun så og titter ned i pakken sin.

– Du kan få en av meg?

– Nei, jeg røyker kun Fortuna. Og så knekker jeg av filteret og ruller den på nytt. Se her.

En tynn rullings med utseendet til en joint åpenbarer seg mellom de slanke fingrene. Hun smiler med store tenner.

– Jeg hater rulletobakk. Den er altfor fuktig. Og jeg liker ikke hvordan tobakken er kuttet. Jeg har prøvd å slutte å røyke – tro meg. På denne måten tror jeg i det minste jeg røyker litt mindre.

Skandipop

Hele 2000-tallet har Isabel Marant vært symbolet på det en gjerne forbinder med uanstrengt parisisk cool. Ved inngangen til 2010-tallet var hennes fargerike kreasjoner i krysningspunktet mellom bohem og rock chic it-look nummer én for klodens mest privilegerte og vakre: omfavnet av Hollywoodkjendiser, europeiske toppmodeller, hjemlige motefolk og lavpriskjedenes kopister. Her hjemme har Isabel Marant og underlinjen Étoile vært å få kjøpt i noen utvalgte butikker, men om en uke åpner den første rene Marant-butikken i Norge, i Prinsens gate i Oslo. Hennes 24. flaggskipsbutikk totalt.

– Norge? Jeg er superhappy med det. For meg blir det en dobbel oppdagelse. For jeg har heller aldri vært i Oslo før, sier Marant.

– Hva kan du tilby norske kvinner?

– Jeg har alltid vært ganske suksessfull i de nordiske landene. Stilen min passer tøffe og sporty skandinaviske kvinner ganske godt. Klærne mine er ikke så «dressy». Jeg forsøker å lage klær som du har lyst til å ta på deg når du våkner om morgenen. Klær du føler deg bra i. Og det tror jeg er ganske tett på den skandinaviske spiriten.

Stilen min passer tøffe og sporty skandinaviske kvinner ganske godt

Isabel Marant – moteskaper

– Likevel. Du er jo berømt for en arketypisk parisisk stil?

– Det er i blodet mitt, og jeg får ikke gjort noe med det. Foreldrene mine … de er veldig franske. Altså, ikke moren min, hun er tysk, men faren min oppdro meg i en erkefransk atmosfære.

Rebell

Isabel Marant ble født i 1967 i Paris. Hun vokste opp i det fancy strøket Neuilly-sur-Seine rett vest for byen, med en far som drev reklamebyrå og en stemor fra Martinique som kledde seg i Yves Saint Laurents åttitallskjoler.

– Men også totalt Per Spook, sier Marant.

– Jeg hatet hvordan hun kledde seg, hvordan hun brukte timevis foran speilet for å legge make-up.

Isabelle Marant, som hun het den gang – før hun strøk en L og E fordi tre andre jenter i klassen het det sammen – måtte finne sin egen vei.

– Allerede som barn var jeg veldig klar på hvilke klær jeg skulle gå i. Jeg tok de gamle klærne til foreldrene mine, særlig min fars, og omgjorde dem. Vennene mine på skolen var sånn «hva slags look er det?». Men etter hvert ville de ha de samme tingene, jeg fikk til og med skredderoppdrag.

– Så du var skolens trendsetter?

– På en måte. Det hele var veldig spontant. Når du er elleve år, er du rebell. Jeg var ikke veldig pen som barn. Jeg fant vel en annen måte å vise omverdenen hvem jeg var på.

Jeg var ikke veldig pen som barn. Jeg fant vel en annen måte å vise omverdenen hvem jeg var på

Isabel Marant – moteskaper

Hun skulle studere økonomi, men moten tok henne. I 17-årsalderen datet hun Christophe Lemaire (senere sjefdesigner i Hermès), og sammen hadde de en liten kleslinje inspirert av det britiske kultbandet Dexys Midnight Runners. Veien gikk til moteskolen Studio Berçot, der skolens direktør Maria Rucki oppfordret henne til å ikke designe klær hun ikke vil gå med selv, noe som siden er blitt hennes mantra.

Merket under eget navn ble lansert i 1994 sammen med to skolevenninner, og besto først kun av en smykkekolleksjon. Den første egne butikken åpnet i 1998. Straks begynte ryktet å spre seg om en søt liten butikk ved bydelen Le Marais som solgte kule klær.

–1990-tallet var veldig minimalistisk, du vet – den der Helmut Lang-vibben. Du hadde merker som Martin Margiela, som var mer intellektuelt. Mine klær var nok litt mer på siden … mindre minimalistiske, i hvert fall. Læringskurven var bratt. Jeg kom rett ut av moteskolen! Men steg for steg ble jeg mer sett og anerkjent.

Hytte uten strøm

En av nøklene til motehusets suksess er at Marant lenge var kjendisenes favoritt. Hun er blitt godt hjulpet frem av klodens mest fotograferte benrangler, som Kate Moss, Gisele Bündchen og Alexa Chung.

– Det er aldri noe jeg har kalkulert. Altså, jeg elsker de jentene. Men jeg har aldri forsøkt å velge noen, aldri hatt en muse. Men det er fantastisk når stilfulle kjendiser vil gå med klærne dine. Når det er sagt: jeg er ikke så glad i hele det systemet der. Byttehandelen må skje organisk.

Marant har lenge vært en ensom svale i luksusindustrien, et av få merker som ikke er eid av et luksuskonglomerat. Men i fjor sommer ble det klart at det franske investeringsselskapet Montefiore kjøpte 51 prosent av aksjene i motehuset for en ukjent sum. Ifølge The Fashion Times ble merkets omsetning stipulert til 30 millioner euro årlig.

– Jeg startet dette selskapet for 25 år siden med to skolevenninner. Jeg er en «self made woman». Men vi nærmer oss 50 år nå, og fant ut at vi trengte en ny sjef for å få energi. Vi trengte et nytt prosjekt. Jeg trengte noen til å hjelpe meg med å fortsette historien.

– Hvor viktig er penger i livet ditt?

– Penger!?

Hun stirrer vantro.

– Jeg bryr meg ikke om penger. Jeg kjører en Vespa Scooter. Jeg har en hytte i Fontainebleau på 50 kvadratmeter uten strøm og elektrisitet, der jeg trives aller best. Jeg klarer meg med lite. Penger gir meg eventuelt muligheter til å realisere andre ting enn mote senere i livet.

– Men er det ikke noen ville ting du bare kan kjøpe?

Hun blåser ut røyk. Rullings nummer to. Hmm.

– Jeg har lenge tenkt at jeg skal kjøpe en Giacometti-skulptur. Men så tenker jeg at jeg ikke kan gjøre det likevel. Kanskje det er viktig å beholde det som en drøm? Jeg vet ikke.

Kø på Høyer

Isabel Marant blir gjerne beskrevet som en typisk fransk «garçonne» – gråhåret, neddresset, usminket, den nevnte sigaretten i hånden. Hun er kjent for å være sin egen beste modell – ifølge et intervju i The Gentlewoman er hun selv en snau størrelse 38, og hun hevder at hun aldri lar et plagg forlate studioet uten at hun har prøvd det selv.

– Klærne mine ser sjelden helt butikknye ut, mer som noe du har hatt lenge. Det beste jeg har hørt er at klærne mine er som en gammel venn.

Klærne mine ser sjelden helt butikknye ut, mer som noe du har hatt lenge. Det beste jeg har hørt er at klærne mine er som en gammel venn

Isabel Marant – moteskaper

Vesker og sko med frynser, smale jeans og fargerike, korte kjoler er blant signaturene. Marants største hit er imidlertid den såkalte Wedge-skoen, en høy sneaker som solgte 80.000 par i året, ifølge The Business of Fashion. Den traff også norske kvinner, til tross for en prislapp på drøyt 3000 kroner. Da Høyer Eger fikk skoen – var det første gang i historien at butikken hadde venteliste på en sko i den prisklassen, ifølge innkjøper Annabel Rosendahl.

I 2013 nådde hypen en topp da designeren gjorde en samarbeidskolleksjon med Hennes & Mauritz. Det nevnte toppåret omsatte Marant og den billigere underlinjen Étoile (etablert i 1999) for 150 millioner euro.

Samtidig begynte pendelen å snu. Bukser med bootcut og belte? Sexy og uanstrengt boho-mote? Uttrykket til merker som Vetements, Gucci og Saint Laurent tok over tidsånden.

Det er en stund siden Isabel Marant har vært hippest i klassen. Men for et snaut år siden foreslo den populære stylisten og skribenten Pandora Sykes i en kommentar på motenettstedet Man Repeller, at Marant var i ferd med å finne tilbake til sin «groove». En ting var de ekstremt flatterende buksene, en annen viktig faktor var prisnivået: «For Gucci er det snakk om 120-dollars Iphone-deksler, for Chloé 286 dollars armbånd, Céline selger øreringer for 600 dollar. Marants tøybelter starter på 50 dollar og smykkene er fortreffelige.»

Ny look

Det er straks kun 15 minutter til showet skal starte. Pr-mannen kommer bort, signaliserer tegnet som viser kutt.

– Hvilken vei går Marant for høsten 2017?

– Jeg har gått litt mot min gamle oppskrift, og jobbet med en idé: hvordan holde seg sexy med lengre lengder. Og når vinteren kommer, er det jo deilig og koselig å pakke seg inn i litt mer klær.

Hun forsvinner inn i mørket.

Backstage rett før visning står modellene i tur og orden tyste – noen med store sorte skinnbelter, noen med smale jeans pyntet med krystaller, flere med lange kåper og dobbeltspente jakker i brunt, blått, lilla, sort. Her står Gigi Hadid, kampanjemodell Anna Ewers og den litt eldre amerikanske skjønnheten Amber Valletta.

Når showet starter til en miks av Bowies 70-tallsklassikere, sitter blant andre Alicia Keys og Paris-ikon Caroline de Maigret på frontraden i det ganske rause mylderet av inviterte.

Isabel Marant kommer aldri ut for å motta applaus.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.