Det er kø utenfor industribygget Strand 180, vest i London. Et hundretall i hovedsak unge kvinner håper å få plass på supermodell Adwoa Aboahs (25) feministiske «empowerment»-arrangement Gurls Talk.
I samarbeid med magasinet Dazed & Confused og klesmerket Coach skal dagen gå med til samtaler rundt feminisme, seksualitet og mental helse, etterfulgt av poesiopplesning, yogatime, kunst- og håndverksarbeid. Og til en debatt med et panel bestående av blant andre den belgiske modellen Hanne Gaby Odiele.
Aboah, for anledningen kledd i en fotsid gul kjole og kort pelsjakke, kommer ut og klemmer jentene fremst i køen. Hun deler ut sponsorfulle goodie bags med Gurls Talk-t-skjorter, Gurls Talk-vann og en sukkersøt, rosa Coach-parfyme.
Supermodellen tenner seg en sigarett og smiler mot en jentegjeng.
«Adwoa», roper de tre jentene, kledd i matchende strikkegensere med et storslått «Feminist» på brystet.
«Du og Gurls Talk betyr så utrolig mye for oss. Vi elsker deg!»
Friskt pust. Adwoa Aboah (til venstre) har selv slitt med avhengighet og depresjon. Hun omtaler seg ikke som et plettfritt forbilde, men ønsker å bruke plattformen sin som modell til å skape bevissthet rundt mental helse. Her sammen med venninne og modell Hanne Gaby Odiele.
Trendy aktivisme
Adwoa Aboah er blitt symbolet på en ny type fotomodell. Hun er i all hovedsak blitt verdenskjent for å stå frem med både depresjon, avhengighet og selvmordsforsøk. Det var på et rehabiliteringssenter i Arizona for drøyt to år siden at hun la en slagplan. Hun ville starte en plattform for unge jenter hvor det var rom for å snakke om vanskelige temaer.
Resultatet ble Gurls Talk – det hun kaller en feministisk organisasjon og nettsted, hvor jenter i alle aldre kan dele erfaringer og diskutere alt fra mental helse og seksualitet til likestilling.
– Det er ingen tvil om at mote og aktivisme er stort akkurat nå, sier Aboah til D2 med sin karakteristiske, hese røst.
– Jeg ønsker å få engasjementet til å bli mer enn bare enda et motestatement. Man er ganske lei den perfekte pakken man får servert via sosiale medier og motemagasiner.
Nylig var den britiske modellen gjest i det prestisjefulle radioprogrammet «Woman's Hour» på BBC. Tidligere i år prydet hun coveret av amerikanske Vogue under tittelen: «Women rule. Fashion's fearless females», sammen med blant annet plus size-modell Ashley Graham. Under moteuken i Paris i sommer gikk hun sine første haute couture-visninger for merker som Dior og Fendi. Denne sesongen er hun også ansiktet til Miu Miu, sammen med Kate Moss.
Nye normer. Amerikanske Vogue ville vise en ny generasjon modeller som bryter normene. Mars-coveret ble prydet av blant andre plus-modell Ashley Graham, Adwoa Aboah og Kendall Jenner.
– Det er mye stigma rundt det å være modell. Folk tror enten at jeg er dum eller selvopptatt. Og så plutselig sier jeg noe viktig og kaster meg inn i en debatt, sier hun.
Det er mye stigma rundt det å være modell. Folk tror enten at jeg er dum eller selvopptatt
Adwoa Aboah – modell og aktivist
– Jeg har fått mange flere jobber siden jeg åpnet munnen. Før prøvde jeg å være den personen jeg trodde folk ville at jeg skulle være. Skjønner du? Det var helt feil.
Jo mer Adwoa Aboah snakker, dess mer omfavnet blir hun.
Tidsånden
Enten det er personlige historier om depresjoner, rasisme, seksuell trakassering, kreftsyke barn eller bilder på Instagram fra miljøvernmøter; den nye normen blant modeller er å mene. Eller som The Guardian nylig skrev: «Årets mest trendy tilbehør er aktivisme».
Mens Aboah driver Gurls Talk, selger den britiske modellen Leomie Anderson hettegensere med slagordet «This p***y grabs back», som et stikk til Donald Trump. Somalisk-amerikanske Halima Aden skapte overskrifter da hun i fjor ble den første til å sporte hijab ned catwalken i New York og Milano. Hun benytter enhver anledning til å kritisere Vestens snevre skjønnhetsidealer og er aktiv i Unicef.
Rosa makt. Modell Leomie Anderson selger hettegensere og t-skjorter med ulike slagord gjennom sin egen nettbutikk LAPP. Rihanna hadde på seg denne versjonen under årets Woman March i Washington D.C.
Plus size-modellene Charli Howard og Clementine Desseaux startet i fjor «All Woman Project» og når ut til sine totalt 165.000 følgere på Instagram med bilder av strekkmerker, fettvalker og feministiske ordtak. Mens modellen Hari Nef blir hyllet for å gi transseksuelle en stemme. «Å være modell er mer enn en jobb for meg. Det er politisk», sa Nef til amerikanske Vogue allerede for to år siden.
– Med sosiale medier har alle en stemme. Modeller er inntil nå blitt sett, aldri hørt, sier Aboah fra scenen.
Med sosiale medier har alle en stemme. Modeller er inntil nå blitt sett, aldri hørt
Adwoa Aboah – modell og aktivist
Det tidligere industrilokalet er for anledningen malt rosa og dekorert med et utvalg eksotiske planter. På gulvet, blant puter formet som kvinnebryster, sitter alt fra storøyde tenåringsjenter, en klan 20-åringer med lilla «Angry Vegan Feminist»- skinnjakker, til mer motedrevne London-hipstere.
– Om en selfie kan få 1000 likes, tenk hvilken innvirkning et bra budskap kan ha. Jeg vil vise at man finner mer bak et pent fjes, fortsetter Aboah og forteller videre om vanskelig oppvekst, uoppnåelig skjønnhetsidealer og viktigheten av åpenhet i samfunnet.
Hun ser rundt seg i lokalet. Ved inngangen står det fremdeles jenter i kø for å bli tatt bilde av til Gurls Talks' «Gurl Power-vegg». Flere har kjøpt seg rosa hettegensere, caps og nøkkelring med organisasjonens logo på.
– Jeg startet Gurls Talks for å skape det jeg selv trengte da jeg hadde det vanskelig, en plattform hvor sterke kvinner deler tanker og diskuterer uten å bli stigmatisert. Målet mitt nå er å få Gurls Talk inn på timeplanen på ungdomsskolene.
Nytt fjes
«Identitet og personlighet er den nye hoftestørrelsen i vår bransje», sa Chris Gay, meddirektør i modellbyrået Elite World til bransjemagasinet Business of Fashion tidligere i år.
Identitet og personlighet er den nye hoftestørrelsen i vår bransje
Chris Gay – meddirektør i modellbyrået Elite World
Mens 1990-tallets supermodeller – som Cindy Crawford, Kate Moss og Naomi Campbell – banet vei ved å skape seg selv som en merkevare, er utvidelsen av modellrollen tatt flere hakk videre. Med smarttelefonen som verktøy kan man vise flere sider av seg selv og være i tråd med tidsånden: meninger om flyktningkrise, miljø og Donald Trump. Eller som Aboha: feminisme og mental helse.
– Modeller og deres daglige liv er mer tilgjengelige enn noen gang, takket være sosiale medier, sier den britiske motejournalisten og Bon-redaktør, Ana Kinsella.
– Selv om personlighet og karakter lenge har vært viktig for karrieren til modeller, er vi milevis unna Kate Moss og hennes offentlige stillhet i 1990-årene. En vesentlig forskjell er at modeller nå belønnes for deres status som influencers. Det er attraktivt for et merke å jobbe med en modell som har en stor følgerskare og tydelig stemme på sosiale medier, sier Kinsella.
– Sett i dette lyset er det ikke så rart at mange modeller begynner å snakke om tingene de bryr seg om.
Dyrene i Afrika
Aleksandra Ørbeck-Nilssen (27) har på seg en grå hettegenser, rundt halsen henger et afrikansk smykke. Hun er i Oslo for modelloppdrag, deretter bærer det tilbake til Namibia, stedet hun kaller hjem.
Ørbeck-Nilssen har gått lenger enn de fleste i sitt ønske om å bidra til forandring. For syv år siden forlot hun modellbasen i New York, flyttet til Namibia og startet Nanofasa, en organisasjon som jobber for å bevare urbefolkning, dyreliv og natur i Namibia, samt huser utdannelsesinstitusjonen Barefoot Academy.
– Jeg har garantert fått flere modelljobber som resultat av mitt arbeid og engasjement, forteller Ørbeck-Nilssen, som er representert av Viva Models i Paris og Heartbreak i Norge.
– Før var jeg en klassisk kleshenger, men nå får jeg være meg selv. Jeg tror bransjen ser på meg mer som en influencer enn en tradisjonell modell.
Før var jeg en klassisk kleshenger, men nå får jeg være meg selv
Aleksandra Ørbeck-Nilssen – modell og aktivist
For to år siden ble hun headhuntet til en Replay-kampanje for å fronte deres nye, miljøvennlige jeans.
– De ville ha ekte aktivister i reklamen, noe jeg synes var utrolig kult.
At modeller nå markerer seg som meningsbærere og aktivister, overrasker henne ikke.
– Du er mye på reise, opplever urettferdighet og møter mange ulike mennesker. Det er en hardcore bransje fordi du hele tiden blir konfrontert med deg selv og dine verdier. Klart vi har noe å si. Forskjellen i dag er at vi har fått en plattform og at flere er interessert i å høre på oss.
Hun setter det lange, lyse håret opp i en løs topp på hodet.
– Men herregud, man kan jo trå feil. Modeller som åpner munnen og kritiserer egen bransje eller moteaktører … De åpner ikke lenger moteshow i Paris for å si det sånn.
Dyreliv. Aleksandra Ørbeck-Nilsen forlot en fremadstormende modellkarriere i New York og Paris, for å bevare urfolk og dyreliv i Namibia. Hun mener engasjementet har gitt henne flere og mer relevante modelloppdrag.
Ambassadør
Det er sannelig ikke lett å skjønne opplegget. I ett av Gurls Talk-rommene snakker en sexolog om dårlige kjærester, mens veskegiganten Coach arrangerer en workshop hvor du kan sy knapper og ulike slagord på bærenett. Klaustrofobien blir forsterket av et evig mas fra fotografer som vil knipse bilder til Gurls Talk sin nettside.
Heldigvis kommer en av dagens høydepunkter ut på scenen. Supermodell Hanne Gaby Odiele er ikledd et helblått antrekk og dongericap. Etter snart et tiår som modell, var det først i år Odiele kom ut av skapet som intersex. Begrepet brukes om personer født med kjønnskarakteristika som hverken samsvarer med kvinnelig eller mannlig kjønn. Historien hennes ble delt i New York Times, The Guardian og Vogue. Nå er hun ambassadør for intersex-organisasjonen Interact.
– Jeg vil gi en stemme til dem som er intersex. Vi må skape et miljø hvor man kan snakke sammen og bryte tabuene, forteller hun publikum.
– Det som provoserer meg er at i stedet for å akseptere hvordan man er født, så pusher man unge barn inn i operasjoner for å definere kjønnet deres. Mitt håp er at det ikke skal ha så mye å si å være født intersex. Enkelte ting trenger ikke å bli fikset, avslutter Odiele og mottar høylytt applaus fra publikum.
Ut av skapet. Det ble store presseoppslag da den internasjonale toppmodellen Hanne Gaby Odiele, tidligere i år sto frem som intersex. Nå er hun blitt ambassadør for InterACT, og bruker plattformen sin til å snakke om problemstillinger og tabuer knyttet til diagnosen.
Strategi
– Modeller som Aboah og Odiele kan sikkert være gode forbilder for mange jenter, og ha et ektefølt engasjement. Samtidig er det klart at dette også er en utrolig god markedsføringsstrategi, sier kunst- og motehistoriker og redaktør for Tableau Talks, Ragnhild Brochmann.
– Det er interessant at det å fremstå som åpen, sårbar og uttalt samfunnsengasjert er blitt et siste ledd i supermodellenes nye rolle, sier Brochmann.
– Men når det er sagt, er ikke denne utviklingen spesifikk for modellbransjen, det er generelt trendy å bry seg og å vise frem såkalt svake sider.
Forfatter og reklameforsker ved handelshøgskolen i Stockholm, Nina Åkestam, er skeptisk til at modeller regnes som viktige meningsbærere.
– Med unntak av enkelte store navn, som tidligere toppmodell og klimaaktivist Cameron Russell, er det få modeller som virkelig kommer med noen unike og interessante tanker, sier Åkestam.
– De aller fleste gjentar i stedet det som er trendy å mene, ofte på vegne av ulike selskaper. At de derimot oppfattes som viktige stemmer, sier mye om samtiden vår: Vi forventer oss svært lite av kvinner. Og vi blander det som selger med det som er viktig.
Vi forventer oss svært lite av kvinner. Og vi blander det som selger med det som er viktig
Nina Åkestam – forsker ved handelshøgskolen i Stockholm
Feilskjær
Årets glanseksempel er Pepsi-reklamen hvor Kardashian-klanens Kendall Jenner spilte hovedrollen. Internett gikk bananas da sluttscenen, hvor Jenner leverer en Pepsi-boks til en politimann, var besynderlig lik det prisvinnende bildet av aktivisten Ieshia Evans som konfronterte politiet under en demonstrasjon i Louisiana i fjor sommer. Reklamefilmen ble spesielt kritisert for kynisk å spille på Black Lives Matter-bevegelsen.
– Man skal være forsiktig med hvordan man bruker aktivisme, sier motejournalist og Bon-redaktør Ana Kinsella.
– Et økende antall merkevarer velger å identifisere seg med en veldedig sak bare ved å benytte seg av en modellaktivist eller spille på samfunnsengasjement, i stedet for å faktisk gjøre noe konkret for å hjelpe, sier Kinsella.
– Når en berømt modell snakker om et problem, kan det lett skjule det harde, uglamorøse arbeidet som foregår bak kulissene i hjelpeorganisasjonene. Hva med de daglige aktivistene som bruker all sin ledige tid til å protestere eller samle inn penger? Selvfølgelig er det beundringsverdig at disse kvinnene kan bruke sin berømmelse og innflytelse til å snakke om viktige saker, men ofte stopper det opp allerede på det trinnet.
Røykfullt forbilde
Tilbake i London bruker Adwoa Aboah den siste tiden til å ta selfier med publikum. En av få gutter i lokalet gir henne en klem.
– Jeg har også slitt med depresjon, men nå har jeg det bedre, sier han.
– Du er et veldig godt forbilde for unge mennesker som meg.
Aboah smiler bredt og ser på gutten.
– Takk, for at du delte historien din med meg. Men, hey, sier hun sarkastisk og ser på gjengen rundt seg.
– Dere må love å ha flere forbilder enn meg, for nå skal jeg ut å ta meg en røyk.(Vilkår)