– Naturen endrer seg, og det gjør vi òg. Menstruerende mennesker er et godt eksempel. De kan oppleve mange årstider på bare én måned, sier designer Thea Urdal (35).
Fakta: Tubu
Non profit-prosjekt hvor overskuddet skal gå til forskning på kvinne- og ikke-binær-helse, i første omgang svangerskapsforgiftning.
Det startet da hun ammet sitt første barn. Hun observerte en kropp i forandring, som ekspanderte og trakk seg sammen, og klær som ikke gjorde det. Hun savnet klær som kunne gi kroppen den ekstra omsorgen og beskyttelsen hun trengte da, forteller hun.
– Det var ting som skjedde med kroppen min som klærne mine ikke rommet. Jeg savnet klær som kunne ivareta kroppen, på et litt filosofisk plan. Finne en form for omsorg i tekstil.
Svaret lå i ribbestrikk og den iboende fleksibiliteten i selve teknikken, i de rette og vrange maskene. En strikket tube til magen skulle være det første hun designet, inspirert av ammende mødres bare, kalde mager under amming. Som et skjerf rundt magen for å holde kjernemuskulaturen varm.
Inkluderende design
Selv om ideen oppsto etter erfaringene hun gjorde seg som mor, ønsker ikke Thea Urdal å bruke merkelappen «mammaklær». Hun ønsker å nå ulike mennesker i utsatte perioder av livet: mennesker som befinner seg i en barseltid, en sykdomsperiode, har menstruasjon eller går gjennom en prosess hvor de skal fjerne brystene. Hun kaller det klær for «alle livets årstider».
– Jeg var ute etter å finne en teknikk og et materiale som understreker at mennesker er på lik linje med alt annet i naturen. Vi er organismer i endring, ikke statiske vesener. Det er noe det standardiserte klessystemet ikke forholder seg til. Vi har mistet noe av koblingen til vår egen kropp og form, fordi vi mangler den kollektive omsorgen. Samfunnet har ikke lagt opp til at vi skal akseptere kroppene våre som de er, sier hun.
Made in Italy. En familiedrevet strikkeprodusent i den lille italienske landsbyen Forlì leverer strikkevarer til Dior, Khaite – og norske Tubu. Foto: Anne Valeur
Tekst og tekstil
Resultatet ble Tubu: et prosjekt med design og tekstiler på den ene siden og en plattform for redaksjonelt innhold på den andre. Ideen bak det redaksjonelle innholdet var å dele historier som handler om følelser rundt kropp og klær – et personlig narrativ i en av verdens største bransjer.
For Thea Urdal handlet det om å legitimere at hun valgte å produsere nye klær i en verden med en allerede massiv klesproduksjon. Hun ønsket en plattform som kunne bidra til ytterligere spørsmålsstilling, undring og bevisstgjøring, også når det kommer til klimaspørsmål rundt klesindustrien. En bevisstgjøring rundt hva tekstil er, og hvordan ivareta det.
– Klesindustrien er en ekstrem bidragsyter når det gjelder miljøkrisen vi befinner oss i. Vi kjøper altfor mye klær, og en av grunnene til det tenker jeg kan være at vi ikke helt klarer å finne klær vi føler oss bra i – altså klær som tilrettelegger for kropp i endring. Jeg håper vi kan være litt rausere med oss selv, og derfor trenger vi systemer og produsenter som tilrettelegger for det, sier Urdal.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.