Meek Customs bygger klassiske biler

De står stablet som halvspist konfekt i eske. En avsagd BMW, en strippet Porsche-kropp, en nedplukket Jaguar, en blek Buick som venter på lakk. Hver flate blottlegges av skarpt arbeidslys.

Rommet lukter kaldt metall, slipespon og stikkflammer fra sveising.

Langs langveggen står en valse, en plateknekker, en søylebormaskin, en sikk- og falsemaskin, en stålplatepresse – et såkalt engelsk hjul – og andre spesialapparater, de fleste fra 1960-tallet. Alle maskiner ­betjenes manuelt med solide hendler. Noen har fulgt med fra den bilinteresserte farens opprinnelige verksted, andre er handlet brukt fra USA, Sverige og ­Tyskland.

– Engelsk hjul er den viktigste maskinen her. Med den presses karosseriplatene. Fasongen er som en vakker, stor «C», som jeg har brukt i firmalogoen.

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Tommy Meek (30) – omtalt som «Norges siste karosseribygger» – begynte å bruke navnet Meek Customs allerede da han bygget sin første bil som tenåring. Navnet har fulgt med videre og er en del av farens bedrift, Slemmestad Karosseri i Asker.

For to år siden ble Meek Customs ­kjent for nitid arbeid med å bygge opp en 1929-modell Bugatti fra bunnen. Atter andre prisvinnende kjøretøy har karosseri signert Meek Customs. På kort tid har oppdragsmengde og medieoppmerksomhet økt merkbart.

Adrenalin

Tommy Meek gikk billinjen på Bleiker videregående skole i Asker, med tilleggsutdannelse i 2012 innen karosserimakerfaget før det ble lagt ned samme år. I Norge er det nå bare mulig å ta en beslektet yrkesfagutdannelse som kalles Laste­bilpåbygg.

– Jeg sov på skolen inntil jeg oppdaget at jeg kunne skape ting etter egen design, ved hjelp av maskiner og hender. Opplevelsen ga meg vanvittig mengder ­adrenalin.

Tommy Meeks to brødre, Espen og Fredrik, jobber også i familiebedriften i skogkanten til Evjetun industriområde i Asker. Faren har fortsatt samme lakkverksted på tomten som han startet på 1980-tallet. Mor styrer kontoret. I 2011 tok lillebroren Fredrik bronse i 2011 i VM i billakkering,

– Å bygge en bil er nærmest et like stort prosjekt som å bestemme seg for å reise et hus, mener Meek.

Mye av arbeidstiden går med til å lage spesialverktøy med noen av de nevnte maskinene. Hvert kjøretøyprosjekt er som en skulptur, en prototyp, en ­one-off.

– Det meste arbeidet jeg utfører, gjør jeg kun én gang. Her er de fleste former ulike.

– Hvorvidt er dette håndverk?

– Altså, de aller fleste komponentene på en bil går gjennom hendene mine. Der ligger min største stolthet. Av og til må jeg takke nei til oppdrag som faller utenfor vårt fagområde. Andre ganger går jeg løs på ­arbeid som er relatert til annet enn bil, som å ­bidra til å utføre kunstprosjekt og premier for Norges Fotballforbund, forteller Meek.

Flaskehals

Meeks interesse for bilkarosseri kretser helst rundt første halvdel av 1930-tallet og siste halvpart av 1960-tallet.

– Det artige er at jeg nå jobber med de samme årgangene bil som min far mekket i sin ungdom. Samme stil holder fortsatt vann. Bilene fra disse epokene har uttrykksfulle karosseriformer som er enkle å forfine, uten at det virker unaturlig. Mye arbeid skal til for å gjøre liten, men synlig forskjell, fastslår Meek.

Planlegging og uttegning av former er halve ­arbeidet. Kunder kommer også med tanker om egne ideer.

– Selv om kundens drøm kan virke rar i starten, finner jeg glede i å bruke tid til å forstå. Først når jeg merker at en glød tennes i meg, kommer prosjektet i gang. Dette er selvsagt veldig opp og ned.

Meek observerer at å jobbe med bil og karosseri blir nesten sett på som litt annenrangs.

– Ja, litt småskittent. Å befinne seg i kategorien industriarbeider er liksom ikke like heftig som å sitte på kontor. Fordelen er at ingen forventer at man kler seg opp. Å drive med bil gir mulighet for senkede skuldre.

Den populære amerikanske tv-serien «Pimp My Ride» har for lengst satt bilbygging på dagsordenen, men bidrar lite til å formidle kravet til ­petimetergener.

– Snarveiene i «Pimp My Ride» er en helt feil fremstilling av yrket og veldig fjernt fra min arbeidsdag. Som overfladisk underholdning fungerer det greit, men mindre som yrkesveiledning.

Meek synes det mest spennende ved yrket er kravet om å prestere like godt hver dag. Presisjonen må ligge på høyt nivå, og helst forbedres.

Biltilsynet er vanligvis den store flaskehalsen for bilbyggere. Det skal godt gjøres å få godkjent hundrevis av modifikasjoner på en standard konstruksjon. Historiene er mange om kustomkjøretøy som er sendt tilbake fra Biltilsynet med krav om tidkrevende og kostbare modifikasjoner.

– Vi arbeider med, og ikke mot Biltilsynet. Vi lærte raskt at vi har mye å tjene på å involvere dem.

Pimp mitt el-liv

Den typiske kunden hos Meek Customs er mannen som kjører Tesla Model S til jobb, og som ønsker seg noe mer spesielt til helgebruk. Oppdragene er motsetningsfylte: Den ene gruppen ønsker å tilbakeføre eldre kjøretøy til perfekt originalstand, den andre går for kustombygging, det vil si personlig design med utgangspunkt i en stilretning.

Kunder blir oppfordret til å komme innom for å følge arbeidet for å ta del i prosjektet. Meek innrømmer at tidsbruken er en balansegang, men at det å ha kunden med underveis lønner seg.

– Når prosjektet endelig står ferdig, legger jeg merke til at kunder savner arbeidsfasen. Å komme hit og være delaktig er blitt en del av hverdagen deres. Enkelte ønsker umiddelbart å komme i gang igjen med et nytt prosjekt. Det tar jeg som en tillits­erklæring.

Meek Customs er en unik bedrift i sin genre i Norge.

– Ressurssterke, men travle kunder utviser som ­regel stor takknemlighet for arbeidet. Det er min oppfatning at de er vant til å verdsette kvalitet. Gleden over jobben er enorm, i tillegg til at det er et levebrød. Det sier seg selv at alt har en pris.

Tommy Meek har den lille hallen full av bilprosjekter som skal stå ferdig i nær fremtid.

– Skrekken er å gå tom for inspirasjon. Jeg har opplevd å tape motivasjon ved å være overarbeidet. Jeg måtte fokusere på den delen av arbeidet som gjorde meg glad. Jeg lærte meg også å hente glede fra andre steder enn innenfor disse veggene. Ofte er det å gå på bilmesse, eller for eksempel Ikea.

Nylig besøkte Tommy Meek og kjæresten Angelica en møbelforretning, men uten å finne bordet de lette etter. Løsningen ble at Meek selv tegnet ønske­møbelet – og deretter lagde det som ble et modernistisk kaffe­bord i stål og tre.

– Det enkleste er å bygge drømmen selv.

Les også:
REISE: Georgia er vinens vugge – og et kulinarisk eldorado

TEKNO: Hun skal lede et av Silicon Valleys fremste investeringsfond i Oslo

TRENINGSMAT: Fem om dagen på ti sekunder – her er oppskriften på Jonas Lundgrens superdrikk

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.