Rallysjåfør Monty Karlan, billøp, Rally Monte Carlo, veteranbilløp

– Du skjønner …

Monty Karlan sto på gårdsplassen i Brandbu med sine romslige, grønne cordfløyelsbukser, og eksosen lå svart og tykk over nabolaget. Kartleseren og den pensjonerte rallysjåføren hadde akkurat ønsket velkommen, nå så han allerede på klokken.

– … klokken 14 må jeg dra til Hamar for å hente noen bildekk.

Han trakk pusten.

– Og deretter skal jeg rett til Aurdal for å hente noen felger. Og et ratt. Du skjønner, jeg skulle på fotballkamp på Nadderud igår, men før det kjøpte jeg en bil i Tønsberg. Ja, hvis du ikke har kjerring og unger, så er det ingen å spørre om lov.

En god sjåfør

Monty Karlan har levd livet bak rattet. Han har kjørt biler, samlet på biler, sittet i passasjersetet som kartleser og i sjåførsetet som rallykjører.

– Jeg har kjørt 1200 billøp. Det er mye.

Dessuten, antar han, er han den i verden som har kjørt flest Rally Monte Carlo. 44 ganger har han kjørt løpet, fire ganger har han vunnet, og han kjører det fortsatt.

– Jeg sier jo ikke det når jeg treffer folk, men jeg var ganske så dyktig. Som kartleser var jeg helt på topp i Norge i en årrekke.

Han kjører fortsatt over ti billøp i året, men nå kjører han helst historiske landeveisløp. Denne helgen stiller han til start i Halden, i sin spesialbygde, blå MGB fra 1964.

– Da kjører vi rundt omkring på veiene i Østfold, før vi går i mål på Fredriksten festning om ettermiddagen. Etterpå går vi på en liten kafé der oppe. Det er jævlig hyggelig.

Oldsmobile Drive

Et sted i Brandbu står skiltet «Oldsmobile Drive» utenfor en innkjørsel, og der, i en stor, gul enebolig, bor Monty Karlan. Ungkaren flyttet hit fra en leilighet i Bærum for to år siden, for det var så kjekt å lagre biler her, så fint å kjøre tur. Ikke minst var garasjen stor, med tre porter. Monty Karlan åpner først den til høyre, og på innsiden, omringet av fastnøkler, skrutrekkere, startkabler og motorolje, står en grønn Chandler fra 1925.

– Den er ytterst sjelden, gutter. Dette er den eneste i Europa, man vet bare om 48 biler i hele verden. Den har syv seter, og i sommer skal den kjøre til Vestlandet med Syvseterbevegelsen, som vi kaller oss. Det er en viktig del av mitt liv.

Han åpner garasjeporten til venstre, og der står en rød Oldsmobile 442 W-30 med to tykke eksospotter.

– De bygde bare 113 av denne, gutter, i 1971. Hvis jeg trykker på en knapp, går taket ned. Den kjører jeg hvis det er fint vær. Er det dårlig vær, så kjører jeg 55-modellen etter moren min.

Karlan åpner den midterste porten. Det skinner i krom og mintgrønn lakk og hvite skinnseter.

– Moren min skulle gifte seg for andre gang i 1955 i Los Angeles. Gubben spurte hva hun ville ha i bryllupspresang. «En Oldsmobile», sa hun. Og det fikk hun. Moren min elsket biler og var en fantastisk dyktig sjåfør. Ja, min mor var en djevel til å kjøre bil.

Den aller første

Dette er den første bilturen han kan huske. Moren bak rattet i hennes Ford cabriolet fra 1935, faren i passasjersetet, og lille Monty baki. Han var fire år da Forden svingte ut fra hjemmet på Ulvøya og gled utover Mosseveien, forbi Ingierstrand, langs Gjersjøen, helt til de parkerte på Hjulet, en restaurant på venstre side av veien som så ut som et stort bildekk. Der spiste de bløtkake.

– Vi kjørte dit om søndagene.

De neste bilturene han husker, var turene med faren. Monty fikk sitte på da faren testet nye rallybiler og kjørte tur retur Strømstad. Hans far var en dyktig kartleser, kjørte Rally Monte Carlo og ble norgesmester i landeveisløp. Monty skulle kjøre i sin fars bilspor. Elleve år gammel debuterte han som kartleser, i et søndagsløp i Hedmark. Sølvpremien står i kjelleren. Han begynte med såkalte PO-løp – pålitelighet og orientering – hvor man kjører på gjennomsnittshastighet og skal finne frem på små veier. I 1964 ga han ytterligere gass og begynte med vanlig rally, med trimmede folkevogner, og etter noen hundre løp som kartleser, ville Monty Karlan kjøre selv. Han sladdet seg gjennom hele Europa, og han vant Rally Monte Carlo, både som sjåfør og kartleser.

– I Sverige og England kalte de meg Mr. Rally. Jeg var ganske gæren til å kjøre. Men de senere årene ... Du kjører ikke like fort på en fartsetappe gjennom skogen når du har passert 50. Ikke 60 heller.

Nå har han bremset litt. Han kjører historiske landeveisløp ti–tolv ganger i året, og hvert år kjører han fortsatt i Monte Carlo.

– Du kan ikke gi full gass lenger. Nei, du blir nervøs, du sitter og bekymrer deg over hva som skjer rundt neste sving. Man blir naturlig mer forsiktig når man blir eldre. Det gjelder alt i livet, det. Man går jo ikke så fort på benene lenger heller. Det er livets utvikling. Men …

Han retter seg opp.

– Jeg er jo fremdeles kåt på å kjøre bil.

Dagen etter faren døde

Monty Karlan sluttet ikke å kjøre bil da faren gikk bort, 44 år gammel.

– Han døde i 1964, og jeg kjørte billøp dagen etter. I Vestfold. Og jeg vant. Det høres på en måte fryktelig ut, men han ville gjort akkurat det samme.

– Kjørte du bil og besøkte ham på sykehuset?

– Nei. Han ble hentet hjemme i likbil og kjørt avgårde. Han døde mens han sto og måkte sne, det var som å slå av en bryter. Så jeg har ikke måkt sne siden 1964. Du får ikke meg til å måke sne.

BILSAMLEREN

– Skal vi se om jeg får fyra’n?

Bryllupsgaven til hans mor, Oldsmobilen fra 1955, buldrer og hoster svart eksos over gårdsplassen. Monty Karlan kjører noen meter over grusen. Så stopper bilen. Dette gjentar seg tre ganger før bilen er over tunet. Så skal han ha den røde ut av garasjen. Han vrir om tenningen. Batteriet er dødt. Han har glemt å slå av radioen.

– Ja, dette er altså noe av gleden og problemene med gamle biler, sier Monty Karlan.

Han begynte, en eller annen gang, å samle på biler. Han kjøpte dem, kjørte dem, solgte dem og kjøpte nye.

– Jeg har 13 nå. Eller 14. Jeg har nok hatt rundt 100 biler de siste 50 årene.

Det er nå Monty Karlan setter hjernen i revers og stopper ved sin aller første bil, russebilen fra hans dager som blåruss i 1964.

– Det var en amerikaner fra 1928 – en blå Nash med reklame for damestrømper på taket – som fortsatt er på veien et sted i Vestfold. Så kjøpte jeg en Wolseley da jeg var i Luftforsvaret på Nato Kolsås. Hver dag, et helt år, kjørte jeg den bilen fra Nesbru til Kolsås uten skilter. Jeg kjørte noen bakveier, da, for ikke å bli tatt.

Så kjøpte han en grå Jaguar, og den hadde registreringsnummer 120732.

I 1968 ble det grønn Folkevogn, og den, husker han, hadde nummer 312244.

– Den har fulgt meg gjennom hele livet, helt til ifjor, da solgte jeg den til en hyggelig fyr.

– Hvorfor begynte du å samle på biler?

– Nei, hvis man ikke var helt fornøyd med livet, av forskjellige årsaker, så skitt au, da kjøpte jeg en bil.

– Hva hadde skjedd i livet ditt før du kjøpte den første?

– Det kan være hva som helst, det. Kanskje jeg kjedet meg, bare. Kanskje en hund døde, kanskje ei dame forsvant, ja, ja, det kan jo hende, det. Og da kunne man kjøpe en bil.

Evig ungkar

Det er ikke bare Monty Karlans garasje som er full av biler. I trappeoppgangen står 18 små modellbiler, i stuen står 21 til. Han har Oldsmobile-kjøleskapsmagneter, bilmagasiner strødd utover stuebordet, blinkende pokaler på toppen av alle skap. På veggen henger et innrammet avisutklipp med tittelen «Rallymyten Monty Karlan», og midt i stuen står et hundebur. Det er til hans to hunder, Emily og Solo, som han går tur­orientering med, og som han deler hus med. Det er bare de tre.

– Er det på grunn av bilene at du aldri har giftet deg?

– Ja, det tror jeg.

Han setter seg i sofaen og legger benene på stuebordet.

– Du kan si det litt barnslig, at jeg har rotet bort livet mitt på biler. Jeg er diplomøkonom fra BI, så utdannelsen er i orden. Arbeidserfaringen er også i orden. Jeg har solgt mobiltelefoner siden 70-tallet – og på den tiden satt jeg med en telefon på 20 kilo under bordet på Herregårdskroen og ringte inn til kjøkkenet for å bestille mer øl. Ha-ha! Men hvis jeg skulle giftet meg, fått to barn og kjøpt rekkehus i Bærum, så hadde jeg ikke hatt råd eller anledning til å kjøre billøp.

Men, sier Monty Karlan, han har da hatt noen venninner.

– Et par forhold varte fem–seks år. Det har nok vært veldig viktig at man kan dele interesse. Venninne fra 1967 varte noen år, og hun var bilinteressert. Venninne fra 1973, bilinteressert, varte noen år. Venninne på 90-tallet, vi vant rally Monte Carlo sammen, varte noen år. Vel … det var de som varte.

ukjente veier

Ut vinduet, over hekken, kan Monty Karlan se bilene gli forbi langs veien. De asfalterte årene som binder byer sammen, binder hus sammen, binder oss sammen.

– Er det lettere å finne frem på ukjente veier enn i livet?

– Ja, det tror jeg definitivt. Livet er ikke lett. Livet er ikke for amatører. Nei, det er lettere å finne frem når du kjører bil. Kjører du feil, kan du snu og kjøre tilbake. Kjører du inn en blindvei på fjellet, og du kommer til en bom: Ja, ja, der var det en bom. Da går du ut, tisser, så snur du og kjører tilbake igjen. Du har ikke skadet noen. Det er ikke like lett i livet.

Han kan høre suset fra bilene på veien.

– Livet er ikke lett, men å kjøre bil er enkelt. Du kjører på nye veier, kommer til nye steder, stopper ved nye kafeer, treffer nye mennesker. Det er i grunnen nok, det.

En ny vei

Klokken er blitt 14, og Monty Karlan skal hente deler til bilen han kjøpte dagen før. Han tenker å kjøre en vei han ikke har kjørt så ofte.

– Fra Biri og over til Dokka, tror jeg. Så håper jeg at jeg finner en hyggelig kafé hvor jeg kan spise middag langs veien. Gjerne kjøttkaker og surkål. Erter prøver jeg å unngå. Stort glass vann, og en kaffe. Det er en hyggelig greie for meg som ungkar.

– Sånn kjører man gjennom livet?

– Ja, det er absolutt en tilfredsstillende del av livet. Det må være det … Det må være det. Du kan ikke gjøre så jævla mye­ annet, sier Monty Karlan.

Han senker seg sakte ned i setet i sin britiske sportsbil, MGB. Så ruller han ned vinduet, stikker hånden ut glippen og rekker en pekefinger i været.

– Vi sees, gutter!

Så setter han bilen i gir.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.