I anledning musiker David Crosbys død torsdag, publiserer vi på nytt dette D2- intervjuet med ham, gjort sent 2011 i California om bord hans elskede skonnert «Mayan», som han da var tvunget å selge.
Fakta: David Crosby
Amerikansk sanger, gitarist komponist og produsent, (1941-2023).
Fra Santa Barbara, California.
Medlem av gruppa Byrds, senere Crosby, Stills & Nash (av og til også med Neil Young, av og til uten Stephen Stills), senere også CPR (med sønnen Ray-mond Pevar).
Har slitt med rusavhengighet store deler av livet, fengslet flere ganger for narkotika- og våpenbesittelse.
Krediteres gjerne for å ha gjort Joni Mitchell stor, samt for å introdusere di-verse storheter til hverandre, til østlig musikk, samt til ulike rusmidler – med påfølgende endringer av musikkhistorien.
Regnes som en av rockens store overlevere, levde hardere enn nesten samtlige av sine samtidige.
Pasjonert seiler, har eid skonnerten «Mayan» siden 1967. Båten skal nå selges.
Politisk radikal og forarget gjennom hele karrieren, har han i det siste markert seg ved sin støtte til Occupy-bevegelsen.
Dette er byen. Det er visst her han skal være. En av rockens største legender og overlevere. Blant seniorboliger, Starbucks-filialer og solfylte parkeringsplasser. Båten hans likeså. Det er imidlertid lite som minner om rock og vindhard frihetsseilas her: Det gjeldstyngede Voksen-California kjøper luftfuktere og hundemat, venter på å dø. Vel nede ved havnen kjenner man imidlertid en sval stillehavsbris, og der, midt blant plastskrog og flytebrygger, åpenbarer den seg plutselig: rockehistoriens mest ikoniske seilbåt, «Mayan», i all sin 59 fots lange prakt.
På dekk kommer det til syne en hvalrossaktig skikkelse.
En konkylie fra havets bunn, en bølle, en gudbenådet musiker, et popikon gjenkjennelig på hundrevis av meter. David Crosby pusler på dekk av båten sin, slik han har gjort i nesten 45 år. En ullkalott på issen, solvarm i fleeceryggen.
Men omstendighetene er tragiske:
– Det smerter meg å ha Henne her, men båtslippen hjemme i Santa Barbara er solgt, forteller han.
David Crosbys nesten livslange kjærlighetshistorie er snart over. For snaue fem norske millioner kan den bli din.
Vakker dame. Den 59-fots skonnerten «Mayan» er en skjønnhet for fulle seil. Men det var noen harde år: Da David Crosby var på sitt mest forfalne lot dette seg speile i båten. Da han planla flukt fra USA og loven var hun ikke seilbar. Nå er hun gjennomrestaurert for 600.000 dollar.
Carry me
Det er tidlig 1950-tall i Santa Barbara. Vesle David Crosby har klatret om bord i sin første båt – en liten seiljolle han har tjent penger til ved jobbing på en lime- og avocadogård. Han har ikke noe seilkunnskap, men noe føles underlig kjent: Dette med vinden, hvordan båten reagerer,det er som om han har det i fingrene fra før: – Jeg hadde det på akkurat samme måte med synging og musikk, sier Crosby i dag.
Han sitter ved roret på det som skulle bli hans neste båt. En sel dupper i vannoverflaten, ligner ham, Crosby ser den ikke, eller overser den. Stemmen hans er myk, nesten kosen, men også dypt urovekkende, som den har vært i helvete:
– Jeg tror kanskje mange av oss har hatt gleden av å leve tidligere liv.
Inkarnasjonen født en augustdag i 1941 skulle i så fall bli blant sin tids mest markante musikere og generasjonsmarkører. Først som medgrunnlegger av det toneangivende sekstitallsbandet The Byrds, deretter i ulike konstellasjoner av supergruppen som på sitt mest folkerike het Crosby, Stills, Nash & Young, men også som solomusiker og produsent.
David Crosby forandret verden. Hans harmoniske, nesten sakrale og skipsvuggende, likevel dypt frikete og søkende unnavindsmusikk har gitt ham hele to innlemmelser i Rock ’n’ roll Hall of Fame. Han gjorde kjæresten Joni Mitchell til et navn, introduserte all verdens storheter grytidlig til LSD, sitar og Østen, satte Beach Boys-begavelsen Brian Wilson i kontakt med tekstforfatter Van Dyke Parks, spilte på Woodstock, hadde det beste dopet og de mest jazzete akkordprogresjonene – ja, de ivrigste hevder endog han, via et lite gitarriff, kan sies å ha vært en pioner innen punkrock.
Long time gone
Barndommen med en far som var overarbeidet filmfotograf i Hollywood, samt en storebror å spille gitar med, bar imidlertid ikke bud om kulturstorhet: Crosby var en rundbygget bunt av autoritetsforakt,einstøingmentalitet og småtrøbbel. Det var skoleutvisninger, bilkrasj, selv en liten pågripelse for noe ransvirksomhet.
Også seilingen lot seg ramme av frihetstrangen: For mange turer utaskjærs alene, for mye ulydighet – utvist også av barneseilklubben.
Selv Byrds så seg til slutt nødt til å vise ut Crosby.
I 1967 begynte han å ta stadig mer plass i gruppen, begynte å få en sterk identitet som låtskriver, men verre: Oppførte seg generelt uspiselig, hadde litt for utstrakt kontakt med konkurrerende band, og lot til slutt mellomsnakket på konserter bestå av konspiratorisk politisk gneldring: Populært nok i tiden, men upopulær overkjøring innad i bandet.
Adelsmerkene til The Byrds hadde vært gitarist Roger McGuinns 12-strenger og David Crosbys kjøttfulle vokalharmonier. Nå kvittet de seg med sistnevnte.
Før den tid rakk likevel The Byrds å få med seg hans ektefølte ménage à trois-hyllest, «Triad» på plate. Låtens lovsang av trekantforhold var imidlertid misvisende: Crosbys lengste forhold er – tross narkomani, flerpartneri, unger, fengselsopphold, våpen og regelmessig nesten-død – både monomant og trofast.
Hun ble født i 1947, ventet rundt neste hjørne, var slående vakker, men i ferd med å bli en gammel attergløyme.
Fuglen fløy. The Byrds er regnet for å være et av 1960-tallets mest innflytelsesrike band. Da de sparket egenrådige Crosby brukte han oppgjøret på «Mayan».
Wooden ships
– Jeg så henne da jeg var ute og kjørte bil, forteller Crosby.
Det er 1967, han har fått sparken fra The Byrds, er arbeidsløs superstjerne, Beatles-venn, doporakel og miniguru i miljøet rundt Hollywood Hills. Kjørende over en bro i Fort Lauderdale, Miami får han øye på en gammel John Alden-konstruksjon, en slik han siklet etter som ung tølper på bryggene i Santa Barbara.
– Hun var skjønn, men i nokså dårlig forfatning, sier Crosby og kommanderer fotografen frem i baugen, få bilder av skrogets svulmende linjer.Skonnerten var likevel ikke så dårlig som ryktet senere ville ha det til. Sladderen var satt ut av Crosby selv – ved hjelp av en hjelpsom lokal båtautoritet og venn – og antydet at båten var i ferd med å råtne bort. Marinaen som solgte hadde ikke peiling, trodde på bygdepreiket, og turde ikke annet enn å selge da en ung, fremmed, tilsynelatende intetanende hippie kom med et skambud.
For 22.500 dollar tilhørte «Mayan» nå David Crosby.
– «Mayan» ble raskt en del av meg, en veldig sentral del av min personlighet, forteller han og lar brente,oppharvede hender etter årevis med «freebasing» av kokain gli over roret.
Tung mann, tung narkotika, tung båt. En 59 fots, tredvetonns centerboard-konstruksjon i treverk er ikke akkurat noen regattaseiler.
– Hvem vil seile plastbåter? spør Crosby.
– Det hverken føles, oppfører seg, eller låter likt.
– Å legge alle disse tonnene opp mot vinden, den nesten lydløse knirkingen, båten som begynner å krenge svakt mens man dulter vekk bølgene med skulderen – det er en ekstatisk følelse. Jeg har aldri møtt noen som ikke blir beveget av det!
Første langtur gikk ned til Karibia. Stephen Stills fløy ned, og ombord skrev de to fredshymnen «Wooden ships» – «Mayan» var allerede en muse, en fremtidig inspirator for flere popklassikere. Men 1940-tallskonstruksjonen skulle også ha mørke dager. Etter nokså kort tid i Crosbys eierskap, skulle hun være åsted for en begravelse.
Den 21. september 1969 døde favorittjenta Christine Hinton i en trafikkulykke 22 år gammel. Etter utallige, løsere kvinneforbindelser – blant andre til Joni Mitchell – hadde Crosby endelig funnet en han nesten henga seg til. Nå spredte han asken hennes fra «Mayan» utenfor Golden Gate-broen i San Fransisco. Sorgen forsøkte han å døyve blant annet ved å snorte heroin.
Tapet av Hinton skulle kaste mørke skyer over store deler av David Crosbys liv.
Help Me. Crosby med sin geniale oppdagelse, Joni Mitchell. De to var en stund kjærester, og han produserte hennes debutalbum.
Lee Shore
– Jeg gir dere en årslønn hver! prøver David Crosby seg.
Det er tidlig syttitall, Crosby, «Mayan» og et crew av venner og halvkjærester er på en av mange langturer. På en nudiststrand i Mexico blir de pågrepet av noen lisensierte dusørjegere – mannskapet bærer både marihuana og våpen. Men Crosby kjenner drillen, forsøker å bestikke meksikanerne.
Dusørjegerne er imidlertid urokkelige, de føler seg utledd av de rike hippiene, bringer de bevæpnede nudistene rett til meksikansk politi.
På politistasjonen er tonen en annen. Etter å ha tilbudt tjenestemennene syv dollar per hode, er lokalpolitiet så overstrømmende at selv beslagene er glemt:
«Ta det! Ta det! Vi kan ikke ha sånne greier liggende rundt her!»
«Mayan» med mannskap kan tusle ut i kvelden, drikke margaritas og røyke opp eget bevismateriale.
– «Mayan» har sett mye, er full av historier, sier Crosby, nesten sørgmodig.
– Først og fremst historier om vakre, nakne kvinner, en hel haug av dem! smiler han, blir igjen alvorlig:
– Historier om lykkelige folk som utforsker øygrupper, om vanvittige soloppganger og solnedganger. Om det sensasjonelle ved å være langt, langt ute til havs, der svært få mennesker på kloden får oppholdt seg i livet.
Shadow Captain
Etter pågripelsen i Mexico, rettet Crosby, seg mot Hawaii. Mexico er åpenbart intet værende sted. Den etter hvert erfarne navigatøren Crosby setter kurs, lar alltid røykevarene ligge før navigasjon, og tar «Mayan» på sin hittil lengste tur, 300 nautiske mil over åpent Stillehav. Godt innenfor tidsplanen, selv etter full storm, når båt og mannskap Hawaii.
«Mayan» har sett mye, er full av historier. Først og fremst om vakre, nakne kvinner, en hel haug av dem!
David Crosby
Crosby imponerer andre havseilere med sitt habile, trygge sjømannskap. Kapteinsrollens omtenksomme diktatur passer ham utmerket.
– Den turen må være blant mine beste minner, mimrer han.
Gammel 16-millimeterfilm viser solbrune frikere som klatrer i masten, soler seg nakne, bader.
– Det var medvind over skulderen. Vi fanget fisk over ripa og tilberedte den minutter etter. Hadde følge av delfiner og dykket med syngende hvaler. Det var mer stjerner på natten enn jeg har sett noe sted, selv ute i ørkenen.
Crosby pauser.
– Å ta den tidlige rorvakten. Å sitte alene midt utpå havet med en kopp kaffe mens de andre sover, å se solen stå opp, å se en ny dag begynne. Det er blant mitt livs lykkeligste stunder.
Crosbys seilaser med Mayan skulle også være hans frisoner fra egen selvdestruksjon. Ekskjærester har fortalt hvordan han kunne skylle kokain over ripa på starten av en tur, hvordan han i begynnelsen kunne være sur og tverr, men gradvis mildnet når suget etter rusgift forlot kroppen.
– Denne båten har alltid representert alt som var sunt og positivt ved livet mitt, fastslår Crosby.
Han ler litt.
– Å stå med bena på dekk på «Mayan» har, for å blande en metafor, vært å stå med bena plantet på jorden.
Nytt alvor.
– Folk som er i showbiz tror ofte verden snurrer rundt showbiz, noe som selvfølgelig er bullshit. Denne båten, havet, gir jevnt faen i om jeg er kjent rocker eller ei. Den holder meg i kontakt med realiteten.
Virkeligheten skulle imidlertid bli en stadig mer abstrakt størrelse for Crosby.
Og som ved alt forfall: Det skulle etter hvert speiles i livspartneren. Både båt og eier var på vei i hundene.
Supergruppe. Neil Young, David Crosby og Graham Nash i CSN&Y.
Eight Miles High
På tidlig 1980-tall er Crosby et vrak, en tung narkoman. Neseveggen er for lengst vekk, kokainen tar han nå «freebase» – den blandes med eter for så å røykes, en katastrofalt avhengighetsskapende fremgangsmåte. Sprøytefrykten er også overvunnet.
Å ta den tidlige rorvakten. Å sitte alene midt utpå havet med en kopp kaffe mens de andre sover, å se solen stå opp, å se en ny dag begynne. Det er blant mitt livs lykkeligste stunder.
David Crosby – rockelegende og seiler
Tilstanden går ut over bilparken. En Ferrari har han allerede kjørt til vrak. En spesiallaget 6,3-liters Mercedes har rom i dashbordet der en ladet 45-kalibers pistol spretter ut ved rattet, skulle behovet melde seg. Bilen har han selv hentet på fabrikken i Stuttgart han har kjørt den en årrekke. Crosby er imidlertid ikke vond å be når en nesten ukjent dealer tilbyr ham 4000 dollar og snaue 30 gram kokain for den. Når selvsamme dealer dør av en overdose heroin samme kveld, får Crosby fatt i bilen, og sitter igjen med både penger, bil og kokain.
– Jeg kjempet en årelang kamp med avhengighet, sier Crosby og svartner litt under ulluen.
Med seg i misbruket tok han sin årelange partner, Jan Dance.
Crosbys liv er breddfull av historier som ovennevnte. Noen er myter, overraskende mange er sanne. En joint på president Carters ovale kontor. Et bilkrasj på vei hjem fra fredsdemonstrasjon som avslører kokain og våpen i bilen. Når politiet spør Crosby hvorfor han er bevæpnet, svarer han: «John Lennon!»
En skuddsalve avfyrt mot en innbruddstyv. En revolver trukket mot en parkeringsvakt på det sagnomsuste hotellet Chateau Marmont. En narkogjeld på 600.000 dollar overtatt av Hells Angels i bytte mot Crosbys hus. Sovning under rettssaker. Utskjelling av manager, senere mediemogul David Geffen fordi han er blitt arrestert med Crosbys dop. Slike ting.
Det er vile tider, og Crosby er den villeste. Eller som John Lennon en gang skal ha sagt til ham:
– Det er utrolig hvor lavt du synker for å bli høy.
Rusty and blue
David Crosby er i tidlig 40-årene. Han er blitt en parodi på seg selv, en utslitt poster-boy for en feilslått, knust hippiedrøm. Samtidig klarer han i denne epoken å begå svimlende låter som «Delta», godt fremtvunget av kollega Jackson Browne. Vennene venter bare på en vond telefon.
På en kai i Sauselito ligger dessuten en vakker skonnert og råtner vekk.
– Jeg var i forfall, så da var også «Mayan» det. Hun har speilet min tilstand, sier Crosby.
Men hvor ille kunne det være? Et øyeblikk planla Crosby og Jan Dance å seile «Mayan» til Costa Rica, flykte fra USA, lovens lange arm og bistre utleveringsavtaler.
Det var imidlertid et trist syn som møtte dem i havnen.
– Båten var ikke i seilbar tilstand. Det var en drøm, en idé, fullstendig uten rot i virkeligheten, sukker Crosby.
I stedet røk han inn til soning i Texas.
Mannen som hadde vært med å definere en generasjons frihet, ble sperret inne.
Mørke dager. David Crosby arrestert i Dallas, 1982 for våpen- og narkotikabesittelse.
Map to Buried Treasure
Ved plastbåtene og dachshundene i Channel Islands går det mot ettermiddag. David Crosby er småstiv i ganglaget, drikker kaffe med søtstoff, har fått tillaget en kaffekopp i tauverk av altmuligmannen på «Mayan».
– Takk! Dette er nå min favorittkopp i hele verden! stråler han.
Crosby har musikerkollegaene Steely Dan sin «Aja» som ringetone på mobilen. Kona ringer. Det er samme Jan Dance som Crosby i sin tid trakk med seg ut i misbruk.
Etter lang soning på midten av åttitallet skal Crosby ha blitt rusfri. Gjenforent med sin Jan, giftet de seg like etter.
Livet med Crosby skulle likevel by på mer dramatikk:
Først skadet han seg hardt i en motorsykkelulykke. Erstatningskravet mot den gamle favorittprodusenten Harley-Davidson endte i et syvsifret beløp, knapt nok til å dekke det som var av skattekrav etter årevis med narkotisk rot og en revisor som senere skulle kastes i fengsel.
Crosby og Dances renoverte, tungt belånte hus skulle så i 1994 bli ødelagt i Los Angeles-jordskjelvet.
1995 kvitterte med en hepatitt C-diagnose og leversvikt, Crosby lå døende i påvente av organdonor. Phil Collins skulle betale operasjonen. Fra intet dukket det opp en sønn og donor – Raymond Pevar, som hadde blitt bortadoptert tidlig på 1960-tallet.
Pevar hadde selv blitt musiker, gått i årevis uten å være klar over at han hadde en legende som far. I dag spiller de to sammen. Crosby lyser av stolthet under konserter.
– Han er mye kjekkere enn meg, og en betydelig bedre musiker.
Pevar var ikke det eneste avkommet som skulle åpenbare seg dette året. Etter å ha prøvd i 14 år ble endelig Dance besvangret av sin døende ektemann, sønnen Django ble født. Senere har Crosby donert sædceller til to barn av den lesbiske artisten Melissa Etheridge.
2000-tallet har heller ikke gått stille for seg.
Maritime. David Crosby med sin livslange partner Jan Dance til sjøs.
What Are Their Names
I 2004 ble Crosby pågrepet på et hotellrom på Manhattan med nok en 45-kalibers pistol, ammunisjon, marihuana og en jaktkniv. Året etter totalrenoverte han «Mayan» for tredje gang, nå fra bunn av.
Fakta: Lytteliste
David Crosby skrev flere av sine signatur-låter ombord eller om «Mayan».
«Wooden Ships»
Crosby, Stills & Nash
«Crosby, Stills & Nash» (1969)
Fredshymne skrevet sammen med Stephen Stills i Karibia. Radioaktive menn i sølvfargede beskyttelsesdrakter forlates til fordel for en ny sivilisasjon. På trebåter, naturligvis. Jackson Browne skrev svaret «For Everyman».
«Déjà Vu!»
Crosby, Stills, Nash & Young
«Déjà Vu» (1970)
Låt inspirert av Crosbys første seilopplevelse. Han var ti–elleve år, og noen plasserte ham i en seiljolle. Crosby behersket det umiddelbart, fikk et «déjà vu».
– Jeg hadde det tilsvarende med musikk, sier han til D2.
«Lee Shore»
Crosby, Stills, Nash & Young
«Four Way Street» (1971)
Skrevet ombord «Mayan» i Bahamas. Da Crosby i 1970 ble spurt i New York om hva båten betydde for ham svarte han. – Joy. Balance. Freedom. Perseverance. Patience. Love. Grace. Motion. Balance. Balance. Grace. Home.
«Page 43»
Crosby & Nash
«Graham Nash/David Crosby» (1972)
Skrevet på «Mayan», liggende i Sausalito. Handler om å stupe i ut i livet, dykke ned i det. Crosby er forøvrig til dags dato en aktiv sportsdykker.
«Rusty and Blue»
CPR
«CPR» (1998)
En av Crosbys nyere låter, skrevet på seiltur til Channel Islands med datteren Donovan. Nyretransplantert, men rabulisten var ikke blitt noen godmodig nisse. Eller som Bob Dylan har sagt: – Han kan skremme vannet av et helt bykvartal, men jeg liker ham godt.
I 2011 er han – som alltid – tordnende politisk forarget, har spilt for Occupy Wall Street-bevegelsen, og sporer gjerne ut i kvarterslange tordentaler mot USA, storkapital og urettferdighet.
– De er ufyselige svin, idioter, imbesile!
Gjennom det hele har Jan Dance fulgt ham. De to har vært sammen i 34 år.
Hun må likevel se seg slått av «Mayan»:
– Ja, denne båten er det lengste forholdet jeg har hatt.
Han smiler ikke.
– Men det å elske en båt er noe annet enn å elske et menneske, det håper jeg du forstår.
En hånd på roret.
– Det er forferdelig for meg å måtte selge «Mayan». Hun har vært med meg så lenge. Min 16 år gamle sønn, Django, som jeg nå oppdrar, elsker denne båten. Det er ingenting jeg vil mer enn å overlate den til ham.
Det uunngåelige spørsmålet: Hvorfor?
– Pengene. Jeg trenger pengene.
Crosby holder blikket. Han vipper med bena, en anelse utålmodig?
– Det er en av de flotteste Alden-eksemplarene i verden i dag. Å seile denne båten, å beherske denne båten, gir en vanvittig tilfredsstillelse. Det har vært min mentalhelse alle disse årene.
Han hilser så vidt på en forbipasserende eldre dame på bryggen. Så hun hvem det var?
– Havet er sannheten. Det er ikke ute etter å ta deg eller noe, men kan være uforsonlig. Det tillater ikke alltid at du gjør én feil, sjelden to, aldri tre.
– Hva har livet på havet lært deg?
Lang pause. Dette allvitende blikket utover vannskorpen. Mer pause. Er han forbannet?
Så, nesten uhørlig:
– Alt.
Pensjonstilværelse. Lite som avslører enn ualminnelig rocka fortid, der «Mayan» nå ligger ufrivillig til kais i søvnige Channel Islands. Bak den nyrestaurerte fasaden skjuler det seg mye grotesk levd liv.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.