Sommeren han var 14 gjorde Tord Rønning Krogtoft fra Narvik, Øyafestivalens nye daglige leder, et karrierevalg som kanskje både forklarer hvorfor han er der han er i dag, og i alle fall hvorfor han ser ut som han gjør.

Hele den sommeren solgte han jordbær, utenfor Domus i Narvik sentrum, med en ganske beskjeden timelønn, for å få råd til et par rådyre Nike Air Max 90-joggesko. Så da sommeren var over, var han den stolte innehaver av den første modellen i Nikes avantgardistiske Air Max-serie, som, inspirert av den radikale designen til George Pompidou-senteret i Paris, eksponerte den indre strukturen på utsiden. Men ellers, hvis man ser bort fra hvetebollene og glasscolaen han bevilget seg i lunsjene, sto han på relativt bar bakke.

– Jeg brukte de første pengene jeg tjente selv på de feteste joggeskoene jeg visste om. Og det har på en måte fulgt meg, sier Tord Krogtoft, med en blanding av uro og stolthet i stemmen, som om han fortsatt er i tvil om hva det sier om ham.

– Jeg fikk ikke noen sånne fancy ting av foreldrene mine, syntes jeg selv, da. Så jeg har på en måte brukt … Nei. Jeg skal ikke si at jeg har brukt resten av livet på å ta det igjen. Men de skoene … det der har vært med på å definere meg.

C-MOMENTET

Han sitter i sitt nye kontor i administrasjonslokalene til Øyafestivalen i Oslo sentrum. Kontoret er ganske anonymt innredet – et pengeskap, en makuleringsmaskin, et Tono-diplom på veggen. Utover et par skinnsko nederst i bokhyllen, som holder fasongen ved hjelp av skohorn av libanesisk seder, er det ikke så mye her som «sier» Tord Krogtoft ennå. Men han tiltrådte da også i stillingen, en av norsk musikklivs mest betrodde og prestisjetunge, så sent som i april i år. Og selv om han understreker at han hverken bærer hele ansvaret alene eller har noe mandat om å være Øyafestivalens ansikt utad – det er fortsatt bookingsjef Claes Olsen, slik han har vært siden starten i 1999 – legger ikke Tord Krogtoft skjul på at han er spent på hvordan det skal gå. Både med Øyafestivalen, som i år flytter til Tøyenparken, på grunn av restaureringsarbeider i Middelalderparken, festivalens faste sete. Og med ham selv.

– Altså, jeg har begynt i en jobb jeg har null erfaring med, sier han.

– Jeg har en organisasjon bak meg som har arrangert i festival i mange år, så jeg er ikke redd, jeg må bare lære ting. Men det er klart, jeg kjenner jo på at jeg er ny. For min del er virkelig C-momentet at jeg gjør en jobb jeg ikke kan.

NM I ROCK

Tord Krogtoft, som vokste opp med en far som jobbet i det gamle Televerket og en mor som jobbet på Posten, hadde egentlig planer om å bli lærer, som både hans svigerfar og samboer er, og som han mener er et yrke som er viktigere «enn alt ka faen anna».

– Men det har egentlig vært lite plan, legger han til.

– Vært lite plan for meg, generelt. Et forholdsvis lavt ambisjonsnivå, vil jeg si.

Det vil si, han hadde visse ambisjoner om å drive det til noe innen musikk, han spilte i tenårene i et band som kom på tredjeplass i NM i rock i 1995 og delte øvingslåve med kommunens store musikalske sønn, avdøde Robert Burås.

Men etter videregående avviklet Tord Krogtoft bandet for å studere, og forfulgte heller musikkinteressen med deltidsjobbing bak disken i Platekompaniets filial i Bergen. Han startet også, sammen med en barndomskamerat, et lite plateselskap som gir ut norsk samtidsjazz. Han ble i Platekompaniet i 14 år. Gikk gradene i systemet, fra disken på Torgallmenningen i Bergen til produktsjef ved hovedkontoret i Oslo, og så Platekompaniet vokse til en nærmest enerådende aktør i sitt segment, men også musikkbransjen endres til det ugjenkjennelige og vagt apokalyptiske.

Han følte aldri at han var kaptein på et synkende skip – «disse årene som har vært sett på som nedgangstider, har vært blant de beste årene for Platekompaniet», påpeker han – men de siste årene flørtet han likevel med tanken på å gjøre noe annet. Få utløp for sin vedvarende fascinasjon for klær og sko, for eksempel, ved å starte opp en konseptbutikk «en eller annen plass mellom Ferner-Jacobsen og Stress».

Planene ble ikke noe av, «bedre folk har prøvd før og mislyktes, det var det jeg konkluderte med». Men butikkprofilen målsydd konfeksjon-møter-gatemote er, om ikke annet, en god måte å beskrive klesstilen til Tord Krogtoft på. Han er pen i tøyet: Skjortene hans er ikke bare skjorter, de er button-down-et-eller-annet,  men på en påfallende diskret, hverdagslig måte. Han ser ikke spjåkete ut, bare … optimalisert.

I forrige uke var jeg på et beboermøte i et borettslag like ved Tøyenparken, og de lurte jo fælt på hvordan dette kom til å bli

Tord Krogtoft Øyafestivalen-leder

SPENT NABOLAG

Noe som åpenbart ikke er den overveiende grunnen til at han ble oppfordret til å søke på Øya-jobben, det var antagelig langt mer utslagsgivende at han kjenner til konseptet, han har vært del av festivalens bookinggruppe i ti år. Men det skader kanskje heller ikke å se litt sober og tillitvekkende ut, når man må gå dør-til-dør og overbevise nye naboer om at de ikke har fått et hedonisk sensommerblot i bakgården sin.

– I forrige uke var jeg på et beboermøte i et borettslag like ved Tøyenparken, og de lurte jo fælt på hvordan dette kom til å bli, sier han.

– Og spesielt hvis deres idé om hva en festival er, er Woodstock eller gjørmebilder fra Roskilde, kan man jo skjønne en viss bekymring. Men det her er jo et ganske annerledes opplegg. De fremsto som ganske betrygget av å høre at det stort sett var akademikere over 30 som gikk på denne festivalen.

STORDALEN-METODEN

Selv ble ikke Tord Krog­toft akade­miker, han avbrøt cand.mag.-graden og lektorplanene da Platekompaniet-vaktene tok overhånd.

– Jeg kan kanskje påstå at jeg ikke har vært eller er ambisiøs, men det er jo egentlig løgn, sier han.

– Jeg har jobbet hardt, da. Og hvis man oppfører seg ganske bra blant folk, i tillegg, da kommer man ofte dit man vil her i livet, uten å måtte bruke albuene.

Og det er kanskje det som er den egentlige moralen i historien om den sommeren han solgte jordbær. Hotellmagnat Petter Stordalen gjorde det samme i samme alder, og bygde et kjøpesenterimperium og en forretningsfilosofi på opplevelsen. Tord Krogtoft fikk seg bare et par joggesko og en i retrospekt kanskje noe usunn sneakers-fetisj.

– Men det ga meg på en måte også en forståelse av at om du jobber hardt, så er det en belønning på den andre siden. Hardt arbeid lønner seg faktisk.

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.