Elvis Costello er klar med sitt 26. studioalbum, «Hey Clockface».

«I’ve got no vision, I’ve got no philosophy,» utbasunerer Elvis Costello (66) innledningsvis på albumet «Hey Clockface», som utgis i disse dager.

Men hvis det er noen som forsvarer plassen på rockens ex.phil.-pensum, er det vel ham. Gitt variasjonen i innhold og uttrykk gjennom karrieren, er postmodernismekapittelet nærliggende, hvilket underbygges av vidden i samarbeidskretsen: Paul McCartney, Burt Bacharach, Anne Sofie von Otter, Lucinda Williams.

– «Sjanger» er kun et fransk ord folk bruker for å virke sofistikerte, erklærer Costello på telefon fra Vancouver, hvor han bor sammen med pianistkona Diana Krall.

– Jeg er meg bevisst at jeg liker mye mer musikk enn man kanskje tror når man hører den første utgivelsen min. Men ikke glem at den er 40 år gammel – hvis jeg ikke hadde hatt en andre, tredje eller 26. musikalsk tanke innen nå, ville jeg bli beskyldt for å være lat, sier han.

Koronafrihet

Albumet er innspilt i New York, Paris og Helsingfors. Koronaparadigmet skal ha æren om det denne gangen ble ekstra eksperimentelt: I påleggsfasen hentet Costello gitarhjelp fra blant andre Wilcos Nels Cline, uten å møtes fysisk. Det var sånn det måtte bli denne sommeren, sier han.

– Vi har strukket oss på tvers av tid og rom med musikalske ideer. Men du er så fri som du tillater sinnet ditt å være når du jobber hjemmefra. Ved endt arbeidsdag har jeg satt meg til bords med kona mens hun har mikset sin egen plate. Det har vært spennende. Vanligvis er jeg ikke til stede når hun lager skive.

– Er dere gode kritikere for hverandre? Eller må dere skryte uansett?

– Nei, hvis det skulle være noe, vil Diana merke seg det og spørre om jeg er «helt sikker på det der» – og motsatt. Imidlertid har vi akseptert at vi driver med ulike ting. Jeg er låtskriver, og det betyr jo at låtene ikke har vært fremført tidligere. Hvis det er noe som klinger rart eller fremmed, er det kanskje det jeg prøver på, sier han.

Evig ugagn

Costello mener hans karakteristiske briller har betydd mye for imaget og gjennomslaget hans.

– De er det nærmeste jeg kommer en hemmelig identitet, på samme måte som du ikke gjenkjenner Supermann når han er kledd som Clark Kent. Så enkelt er det.

– Da du debuterte i 1977, sørget du for å bli arrestert. Hva planlegger du i høst?

– Vel, jeg får prøve ikke å bli arrestert. Sønnene mine på 13 synes det er latterlig at jeg ble innbrakt for å synge, skjønt det fungerte flott som pr-stunt. Jeg tror det er viktig å beholde litt av sansen for ugagn. Det er derfor jeg liker å lage alt fra albumcover til videoer selv. Det holder sakene personlige, ikke forretningsmessige, sier Costello.

– Man får liksom min synsvinkel overalt, på godt og vondt.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.